God jul i blåfjell

KOMMENTAR: Etter tidenes tumulter senket julefreden seg hos de blå i Sandnes. I Stavanger får ordføreren en kald skulder til jul.

Varaordfører Kristoffer Birkedal (Frp) og ordfører Kenny Rettore (H) i Sandnes har funnet julevarmen. I Stavanger er det frost. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Plutselig var kreti og pleti av blånisser i Sandnes enige om et budsjett. Det er godt nytt for byen. Man saktens undre seg om det var nødvendig med alt spetakkelet, alt surret og rotet når man uansett blir enige til slutt? Vel, noen ganger er det sånn pølsene blir til.

«Det har til tider vært litt utfordrende i Sandnes-politikken», sier Sandnes-ordfører Kenny Rettore i tidenes understatement. Mange, meg inkludert, har sagt og ment mye om alle de underlige tingene som har skjedd. I dag skal vi også gi et nikk til evnen til å rydde opp, bli enige og komme i mål.

– At hele den borgerlige siden står samlet om ett budsjett, er historisk for Sandnes og gir kommunen både stabilitet og forutsigbarhet, sier ordfører Kenny Rettore (H) til Aftenbladet.

Han har jo rett i det, Rettore, og han har strengt tatt fått det akkurat som han ville. Vel, nesten. Et bredt flertall, der også Venstre og KrF er med, sånn at ikke den blåblå Frp-bulldoseren blir totaldominerende rundt Gandsfjorden.

Så da er alt i orden? Alt er Hunky Dory? Nja, nei, ikke helt.

Dø en annen dag

Sånne bruduljer setter sine spor, og fremdeles er det en hel del «dette kommer vi tilbake til»-saker som surrer rundt i det blå Sandnes. Høyre og Frp er og blir frenemies, venner og bitre rivaler samtidig, og det kan fort komme nye slag. Det skal mer til enn ett felles smilebilde for at årevis med ondt blod skal bli helt renset.

Men det viktigste er nok at Sandnes er og forblir en blå by, nå med innslag av kristengult, venstregrønt, og med INp, Pensjonistpartiet og de tre uavhengige på lasset. Stridsøksene er begravet, om enn i noe grunne graver, sånn at velgerne har fått viljen sin.

Dette viser en styrke i lokalpolitikken. Etter noen runder i tombolaen senker julefreden og nyttårsfornuften seg, folk snakker sammen, finner fram tauet og trekker i samme retning. Litt fresing og brusing med fjær går helt fint, for det ordner seg til slutt. Fresingen og brusingen skjer jo ofte i avisene, så ja, det er litt retta rauå så feis når vi maner til ro og orden.

Men sånn er verden, og til slutt, når pinnakjødluktå begynner å bre seg, da ordner det seg. «Live to die another day» som James Bond og heavy metal-bandet W.A.S.P formulerte det, og med den 80-tallshiten på øyra tar vi en 12 minutters togtur nordover til Sandnes’ vennskapsby Stavanger.

Nestendomskatten

Også i Stavanger kokte det over. Ordfører Tormod Losnedal la et hestehode merket «eiendomsskatt» i senga til Frp, og de reagerte helt etter manuset.

Brenn.

Frp slo opp med resten av de borgerlige, eventuelt motsatt, og de brukte noen dager på å kalle hverandre spennende ting i avisene. Unødvendig? Ja, jo, men det kan gå en kule varmt i adventstiden, særlig når utgiftene ser ut til å knekke hele budsjettet. Been there, done that.

Men tradisjonen tro dukker julanissen opp med en sekk skatteinntekter, og ho-ho-ho!, plutselig ser det lysere ut. Så da roer vel gemyttene seg? Nja, ikke helt. Nå – torsdag 11. desember – er det en stillingskrig der partene bare ser hverandres hjelmer i skyttergravene. Ordfører Losnedal gjør nå et utmerket forsøk på å være litt gravid. Først fjernet han eiendomsskatten, så innføres den, delvis, så legges det et løp for å fjerne den i løpet av noen år, sannsynligvis.

Tidligere var det et «ja/nei»-spørsmål om Stavanger har eiendomsskatt, oh, but I was so much older then, I’m younger then that now. Nå har vi nestendomskatt. Hva sier Frp til det?

Brenn.

– Vi bruker ikke én kalori på dette budsjettet så lenge det er eiendomsskatt i det, sier Kristoffer Sivertsen (Frp), og gir ordføreren en iskald skulder.

Julemirakelet

Mindretallet mener det er rotete og useriøst. Eiendomsskatt og nestendomskatt og sykehjem og jordkabler fyker inn og ut av budsjettforslagene. Det er notert, men ordføreren svømmer motstrøms for å komme inn på tørt land, og noe må han finne på. Det både letter og grumser til oppgaven når det kommer ekstra penger fra staten, og fra skatteinntekter, helt på tampen.

Det budsjettet som nå foreligger, er et forsøk på pragmatisme fra ordfører Losnedal. Litt av det og litt av det, og ikke for mye og ikke for lite. Vellykka? Nja, men han får nok viljen sin, Stavanger-Losen.

I Sandnes har julemirakelet skjedd. I Stavanger har partene plassert seg i stallen, men Frp-eselet er et stabeis. De kommer ikke til å stemme på et budsjett med eiendomsskatt med mindre de blir tvunget til det. Og det blir de. Frp er teknisk sett på vippen, men ordføreren har dem også i en slags knipetang. Når partiets eget budsjett ikke får flertall, må de holde seg for nasen og stemme for enten Høyre-ordførerens eller de rødgrønnes.

Frp kommer ikke til å stemme på et budsjett laget av «radikale, venstreorienterte vegetarianere», som en lokal venstresidehumorist kalte det i formannskapsgangene på torsdag. Trusselen om å stemme på et rødgrønt budsjett er en tom trussel.

Da ender vi opp med et blått budsjett i Stavanger også. Et budsjett født i smerte, uten epidural, med en hel del ondt blod som Stavanger-politikken drar med seg inn i 2026.

Blånissene vinner over rødnissene. Det ble en kronglete vei dit, med mye sjau og spetakkel, men på mandags kveld kan alle reise seg og synge «Deilig er jorden», selv om alle har det litt vondt.