Glimt er alt United ikke er

Det var nordnorsk fest i Manchester. Foto: Fredrik Varfjell, NTB

MANCHESTER (Aftenposten): Festen startet lenge før lunsj. Spillerne fulgte opp – og viste at Bodø/Glimt er alt Manchester United ikke er.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Manchester United – Bodø/Glimt 3–2

Noe helt spesielt skjedde med Manchester denne uken. Den engelske storbyen ble farget gul.

Folkene fra nord var overalt. Lukket man øynene og hørte dialektene som svirret i luften, skulle en tro man var i Bodø.

Nordland ble aldri del av Solberg-regjeringens omstridte fylkessammenslåing. Men i et døgn var det som om Manchester ble innlemmet i Nordland.

Så startet kampen, og Glimt-keeper Nikita Haikin klønet det til. Kalddusjen kom umiddelbart.

Skulle Glimt-spillerne bare bli statister i United-trener Rúben Amorims hjemmedebut? Nei, også spillerne var her for å skape nye, uforglemmelige øyeblikk.

Glimt er alt United ikke er. United har stjernene og ressursene, men har underprestert i over ti år. Til sammenligning har Glimt smuler å jobbe med, men oppnår prestasjoner som ikke skulle vært mulig.

Dette er egentlig ikke deres selskap. Likevel kommer de hit og tør å være seg selv. Glimt var til tider fullt på høyde med United, selv om det ikke holdt helt inn.

Glimt-spillerne samlet seg i en sirkel rett før kampen. Kaptein Patrick Berg tok ordet. Foto: Fredrik Varfjell, NTB

Det er laget som har tatt denne klubben til nye høyder, og en av de høyeste toppene må ha vært da 0–1 ble snudd til 2–1. Glimt-fansen var i ekstase, mens Amorim var rystet.

Rasmus Højlund snudde kampen tilbake, og Amorim kunne puste lettet ut. Men skal han lykkes med å gjenreise United, kan han godt la seg inspirere av det Kjetil Knutsen har fått til i Bodø.

Bodø-tog skapte kø

Fem timer tidligere levde drømmen. Glimt gikk fra nivå to til best i Norge og eventyr i Europa, så hvorfor skulle de ikke kunne hamle opp med en gigantklubb som prøver å finne seg selv?

Over 6500 Glimt-supportere hadde billett til kampen. Det er omtrent som snittet for hjemmekampene i Norge – og flere bortefans enn United pleier å slippe inn.

Det var Glimt-tog til Old-Trafford, og i seks kilometer fikk det gå uforstyrret. Bilistene måtte bare finne seg i å vente.

Byens innbyggere er vant til tilreisende fotballsupportere, men dette skilte seg ut. Mange tok opp mobiltelefonen for å filme det som skjedde.

Sangene som før ble sunget på stusslige 1.-divisjonsarenaer i Norge, ljomet i en av verdens største fotballbyer.

Festen startet lenge før lunsj. Et selskapslokale var gjort om til Glimt-hovedkvarter. Det var oktoberfest i gult.

«Det er fette fullt her allerede!» ropte én inn i telefonen.

Halvannet døgn tidligere lignet SAS-flyet fra Oslo en supporterbuss. Mange av passasjerene var uniformert i Glimt-tøy.

«Det blir full match og full pupp!» utbrøt én av dem.

Senere på kvelden gikk en familie forbi en pub i Manchester.

«Se, de er norske!» ropte en liten gutt og pekte.

«Jeg tror alle her inne er norske», svarte moren.

Supporterne la listen, før spillerne fulgte opp og ga United kamp helt inn. Spillerne sluttet aldri å prøve, og fansen sluttet aldri å synge. Etter kampen hyllet de hverandre.

Patrick Berg takket for hyllesten. Foto: Fredrik Varfjell, NTB

Galskap og kjærlighet

Det er noe rart med nordmenn og engelsk fotball. Det var kjærlighet ved første blikk da NRK lanserte «Tippekampen» på slutten av 60-tallet. Siden har generasjon etter generasjon falt for et engelsk fotballag.

Galskap? Du trenger ingen spørreundersøkelse blant konene for å svare ja på det. Samtidig er det noe fint med å la barnet i seg leve videre.

Glimt-trener Kjetil Knutsen er blant de de gale. Derfor snakket han om at United «dessverre» kan være på rett vei med den nye treneren, Rúben Amorim.

Det er to klubber som skiller seg ut i Norge: Liverpool har drøye 51.000 betalende medlemmer i Norge, mens Manchester United har over 45.000.

United har besøkt Norway Cup og norske stadioner om sommeren. Der har nordmenn stått med stjerner i øynene. Men dette var historiens første møte i en tellende kamp.

Rasmus Højlund fikk en etterlengtet opptur. Han scoret 2–2 og 3–2. Foto: Fredrik Varfjell, NTB

Derfor var denne kampen så spesiell. For Glimt kunne den vært nok en viktig kamp i Europaligaen, men den vokste til å bli noe mer. Den ble en festival. Ikke minst ble den en påminnelse om hvor langt denne klubben har nådd.

Nord-Norge var i mange tiår skilt fra resten av Fotball-Norge. Glimt var uønsket. Men nå er det de gule som representerer Norge i Europa, og bare Rosenborg har vært i nærheten av dette nivået.

– Du kan komme fra lille Norge og lille Bodø, og likevel måle krefter mot slike klubber. Det er ekstremt tilfredsstillende, sa Knutsen før kampen.

Da Knutsen kom til Glimt i 2017, var klubben på nivå to i Norge. Innimellom er det greit å stanse et øyeblikk og dvele ved akkurat det.