Glem Trump. Se mot Kina

KOMMENTAR: I alt bråket rundt Donald Trump og hans stadige utspill, er det lett å glemme Kina. Det må vi ikke.

Kinas president Xi Jinping Jinping hadde i september besøk av Russlands president Vladimir Putin og Nord-Koreas leder Kim Jong-un. Begge landene er helt avhengige av Kinas økonomiske støtte og våpen. Foto: Florence Lo / Reuters / NTB

Mannen som inntil nylig ledet den britiske etterretningstjenesten MI6, Sir Richard Moore, sa på NHOs årskonferanse forrige uke at Russland er et land det er lett å forholde seg til.

– Vi vet hva vi har med å gjøre, sa han.

Vanskeligere er det med Kina.

– Det som kommer til å dominere i årene framover er Kina, og Kina er mye mer komplisert, sa Moore.

Militær makt

Alfred Thayer Mahan, en amerikansk marineoffiser og historiker, en viktig amerikansk strateg på 1800-tallet, skrev i sin bok «The Influence of Sea Power upon History» at «whoever rules the sea rules the world» (den som hersker over havet, hersker over verden).

Kina har i dag verdens største marine. Mens USA har 219 krigsskip, har Kina 234. De siste to tiårene har Kina også investert store summer i å bygge opp skipsverft i landet. I fjor gikk mer enn 60 prosent av verdens kontrakter for bygging av skip til kinesiske verft.

«Omfanget er ekstraordinært ... på mange måter oppsiktsvekkende. Den kinesiske skipsbyggingskapasiteten er omtrent 200 ganger større enn USA sin», sa Nick Childs, en maritim ekspert ved det London-baserte International Institute for Strategic Studies, til BBC i fjor.

Energi og makt

Men det er ikke bare militært Kina har kommet seg opp og fram som stormakt. Også på energi har landet bygget seg opp.

Forfatter og vinner av Pulitzerprisen, Daniel Yergin, har sagt at energi er «livsnerven i den moderne verden og geopolitikkens valuta. Den som produserer energien, har makten».

Kontroll over energi har gjennom tidene vært med på å bestemme hvor makten ligger. Fra Winston Churchills beslutning i 1911 om å bruke olje i stedet for kull i marinen, til Russlands kontroll over Øst-Europa gjennom gass.

Kina er opptatt av energisikkerhet og uavhengighet, ifølge statsviter, forfatter og Kina-ekspert Elizabeth Economy. Blant annet handler kontroll over øyene i Sør-Kinahavet mye mer om potensielle olje- og gassressurser enn om fiskerettigheter.

Fornybar energi

Fremveksten av fornybar energi endrer de geopolitiske spenningene. Kontroll over data og KI er også i ferd med å bli en ny faktor i verdens maktbalanse.

På fornybar energi har Kina satt seg mål om å være verdensledende. I fjor installerte de sol- og vindenergi tilsvarende mer enn fem ganger total eksisterende kraftproduksjonskapasitet i Storbritannia.

De har tatt over elbil-markedet i verden, fordi de, ifølge Yergin, prøver å gjøre seg mindre avhengige av import av olje fra andre land. I dag importerer Kina 75 prosent av oljen de bruker. Og fordi de er for sent ute til å kunne konkurrere med vestlige land på produksjonen av bensin- og dieselbiler.

Og det er en grunn til at Donald Trump både i Ukraina og Grønland snakker om tilgangen til mineraler. Kina kontrollerer i dag rundt 90 prosent av markedet for sjeldne mineraler og store deler av markedet for kobber, som er helt nødvendige i blant annet KI og våpensystemer, og for å elektrifisere mest mulig.

Samtidig har Kinas utbygging av nye, gigantiske kullkraftverk økt de siste par årene. Kullkraft er det kineserne bruker som stabil energi når det ikke blåser eller er sol. Ifølge Climate Action Tracker vil Kinas politikk, hvis den fortsetter som i dag, kunne føre til at temperaturen i verden vil stige med rundt fire grader.

Hva vil Kina?

Så hva er det egentlig Kina vil? Det har mange forskere og kinavitere prøvd å konkludere på. Mange beskriver Kina som et land som både består av store muligheter, men også store trusler.

Kinas utenrikspolitikk kan ofte virke inkonsekvent og motstridende.

Kina ønsker å bli sett som en fredselskende, troverdig supermakt. Samtidig reagerer Kina på det de definerer som provokasjoner. Kina er mindre interessert i de store narrativene og mer fokusert på å vinne muligheter og markedsandeler.

Kina har også bidratt til å gjøre Russlands krig mot Ukraina mulig. Både gjennom å kjøpe deres olje og gass, men også gjennom å selge Russland komponenter og kjemikalier som brukes i våpen. Dette har gjort Putin svært avhengig av Kina.

Europa

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen advarte i høst om at «frontlinjene for en ny verdensorden, basert på makt, trekkes opp akkurat nå».

EU har et handelsunderskudd med Kina på over 300 milliarder euro. Det betyr at EU kjøper mye fra Kina og selger mindre og mindre. Og det ser ikke lysere ut framover.

Frankrikes president Emmanuel Macron har etterlyst en mer rettferdig konkurransearena og reell markedsadgang for europeiske selskaper i Kina, samt truet med mer proteksjonisme. EU har også forsøkt å innføre toll på kinesiskproduserte elbiler.

Tysklands kansler Friedrich Merz skal besøke Kina i februar. Tysk bilindustri har blitt hardt rammet av kinesiske rivaler både på teknologi og pris. Men ingenting tyder på at besøket blir en suksess for Europa.

«Kina kommer ikke til å begynne å importere varer fra Europa. Det er ren ønsketenkning,» sa Alicia García-Herrero, sjeføkonom for Asia i den franske investeringsbanken Natixis og partner i tenketanken Bruegel til Politico forrige uke.

Etterretning

Kina har de siste årene drevet med intens etterretnings- og påvirkningsaktivitet mot vestlige land, ifølge Moore.

Han sa at Kina er et land det er viktig å ha dialog med. Samtidig mener han at det er viktig å ha en plan for hvordan dette samarbeidet skal fungere, og at man i møte med det autoritære regimet i Kina er tydelige på egne sikkerhetsinteresser.

Det er viktig at Europa klarer å stå opp for våre verdier over tid mot det autoritære regimet Kina er, sa Moore.

– Problemet er at vi har vært skikkelig dårlige i Europa på å være konsekvente over tid, sa han.