Et navn, fødselsdag og dødsdag.
Det er alt du får vite når du ser gravsteinen til Arne Bjerge.
Informasjonen på gravsteinen til Arne Bjerge er knapp.
Foto: Bent Vidar Lindsetmo / NRKMen gjennom en app på mobilen, kan du snart få vite:
At han var salgssjef på Trøndelag Margarinfabrikk.
Men at han var mest kjent for å være storsanger i Trondheim, og at han sang som solist i Nidarosdomen.
Det førte til at han ble tilbudt en stilling ved Den Norske Operaen, men Arne fikk aldri muligheten til å begynne der.
Rett før tiltredelsen skulle han reise til Brønnøysund med hurtigruteskipet Sanct Svithun.
Og omkom sammen med 41 andre da det sank i oktober 1962.
Kjente og ukjente historier
Å formidle historien til Arne Bjerge og mange andre er en del av prosjektet «Kulturgraver».
Et kulturhistorisk formidlingsprosjekt i regi av Kirkelig Fellesråd i Trondheim.
– Gravplassmyndighetene har ansvar for stell og alt mulig sånn, men de har også et ansvar for å formidle den kulturhistorien som opplagt ligger i gravplassene.
Det sier Ivar Selmer-Olsen.
Ivar Selmer-Olsen vil formidle historien til Arne Bjerge og mange andre som ligger begravd i Trondheim
Foto: Bent Vidar Lindsetmo / NRKHan leder prosjektet og jobber for Gravplassforvaltningen som er livssynsnøytral.
De har jobbet med å digitalisere folks historier det siste året.
Målet er at de som vil, skal kunne lese historiene og se bilder ved å bruke en app på mobilen eller søke det opp på nett.
– Vi ønsker å fortelle livshistoriene til noen av de mer interessante folka som ligger her. Det kan være både kjente og ukjente som bærer på livshistorier som kan være interessante for allmennheten å høre, forteller Selmer-Olsen.
Kjenner på tilhørighet
– Jeg syns det er veldig flott at det skjer noe, at han ikke bare blir helt borte, sier Randi Bjerge-Sköld, datteren til Arne Bjerge.
Hun husker faren sin sangstemme og at han var glad og opptatt med mye.
– Han rakk jo ikke å utføre alt han ville ha gjort, og rakk ikke å skrive noe memoar.
Datteren til Arne Bjerge, Randi Bjerge-Sköld, driver også med sang og musikk, akkurat som sin far.
Foto: PrivatNå er hun glad for at han blir plassert i en kulturhistorisk tråd i Trondheim.
Hun forteller med stolthet om hans mor som sang og danset på teater, og hans far som også var sanger.
– Jeg selv syns det er veldig spennende å lese andre folks livshistorier, spesielt «trondhjemske historier».
Selv om hun bor i Sverige, følger hun ulike grupper om trondheimshistorie på Facebook.
– Det gir meg en følelse av samhørighet, tilhørighet og trygghet.
«17.mai 1955 ved gangbroa mot Stadion i Trondheim. Min far, min bror Erik Bjerge og meg.» Dette skrev Randi Bjerge-Sköld om bildet.
Foto: PrivatVil få med alle
– Kommunen ønsker at kirkegårdene skal åpnes for rekreasjon i større grad, og for ettertanke, sier Selmer-Olsen.
Han ønsker at dette skal være et seriøst tilbud til de som besøker kirkegårdene.
– Vi er veldig opptatt av at dette ikke skal bli en kommersialisering av kirkegården, og heller ikke en tivolisering, sier prosjektlederen.
I tiden framover skal de utvikle design, samarbeide lokalt, og forberede drift og lansering.
Hvis alt går etter planen, vil lanseringa skje i Trondheim høsten 2026.
Avdelingsleder for gravplasser i Trondheim, Kåre Gunnar Hansen, håper flere vil slenge seg på.
– Vi er de første i Norge som prøver oss på et prosjekt som det her, og vi ønsker å få med oss alle de andre gravforvalterne i Norge.
Kåre Gunnar Hansen fra kirkelig fellesråd håper flere vil slenge seg på ideen.
Foto: Bent Vidar Lindsetmo / NRKPublisert 06.07.2025, kl. 15.45