|
Forrige uke opplyste Taliban-regimets utenriksdepartement at ambassaden i Oslo ville åpne igjen 24. mars.
Det skjer etter at Taliban selv stengte dørene i september 2024. De anerkjente ikke den daværende ambassadøren, som ble etablert før de overtok makten.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sa i desember at det var uaktuelt med en ny afghansk ambassadør.
– Norge har hele tiden vært tydelige på at Taliban må ta vare på menneskerettighetene til det afghanske folk når de har tatt over styringen av landet.
De åpnet likevel for å motta en «byråkrat for å håndtere konsulære saker».
– Norge nedgraderte det diplomatiske forholdet i desember. Det betyr ikke at de ikke kan sende personer hit for å jobbe på ambassader og utstede visum og lignende, sier Mariken Harbitz, pressetalsperson i Utenriksdepartementet, til NRK.
– Det som skjer nå er bare en fortsettelse av denne situasjonen.
– Gir inntrykk av diplomati
Ambassaden vil bli bemannet av diplomaten Najibullah Sherkhan, som har fått tittelen førstesekretær. Det er ikke kjent hvilken bakgrunn Sherkhan har, eller hvilken tilknytning han har til Taliban.
Fra afghansk side blir det understreket at Sherkhan vil tilby konsulære tjenester ved ambassaden.
– At det ikke har vært en slik funksjon tilgjengelig har gått ut over veldig mange afghanske borgere, sier Ayesha Wolasmal til NRK.
Hun jobber med blant annet kvinne- og barnehelse i Afghanistan og har skrevet boken «Tusen dager med Taliban».
Det er likevel naturlig og viktig med reaksjoner, legger Wolasmal til. Hun peker på at Taliban vil dra nytte av å spinne gjenåpningen politisk.
Ayesha Wolasmal har mastergrad i terrorisme og radikalisering, og har jobbet i flere år for kvinne- og barnehelse i Afghanistan.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRK– Det er en stor endring at Taliban får utnevne en tjenestemann som kommer hit og representeres deres administrasjon. Når Taliban snakker om å gjenåpne ambassaden, gir de bevisst inntrykk av at det går mot en diplomatisk normalisering med Vesten, sier Wolasmal.
– Mens norske myndigheter vil peke på dette som en nedgradering av forholdet til Taliban som en konsekvens av menneskerettighetssituasjonen i landet, vil Taliban se på det som det motsatte, sier Wolasmal.
Den norske linjen er likevel tydelig: Norge må fortsette å snakke med de som styrer landet.
– Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Å lukke døren helt er ikke aktuelt, for det gjør ikke situasjonen i Afghanistan bedre, sier Wolasmal.
– Prøver å renvaske seg selv
Frp-leder Sylvi Listhaug omtaler regjeringen som naive i møte med Taliban.
– Når Støre-regjeringen tillater at Taliban får åpne en ambassade i Oslo, sender det meget uheldige signaler om at Norge anerkjenner en av verdens mest brutale terrororganisasjoner.
Sylvi Listhaug, leder i Frp, under en spørretime på Stortinget.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBListhaug understreker at da Taliban sist besøkte Norge - på regjeringens regning - kom det falske lovnader om bedre forhold for jenter og kvinner i Afghanistan.
– Nå skal Norge nok en gang gå foran som det første europeiske landet som tillater at terrororganisasjonen åpner ambassade, som må være en ren provokasjon for alle afghanerne som har flyktet til Norge for å unngå dette regimet.
Arina Aamir, bystyrerepresentant for Høyre i Oslo, er kritisk til at Taliban igjen får representanter på norsk jord. Hun understreker at hun uttaler seg som privatperson.
Arina Aamir (t.h) sammen med fredsprisvinner Malala Yousafzai. Som 15-åring ble hun forsøkt drept av Taliban for sin kamp for barns rett til utdanning.
Foto: Privat– Jeg tror de prøver å renvaske seg selv og det bildet som er skapt av dem i Vesten, sier hun.
– Vanligvis er jeg alltid for diplomatiske relasjoner og dialog, men ikke når det gjelder Taliban tror jeg ikke på deres løgner.
Systematisk diskriminering
– Afghanistan under Taliban har blitt et land hvor svært få har full mulighet til å benytte seg av sine menneskerettigheter.
Det sier Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International.
Amnesty tar ikke stilling til hvilke diplomatiske forbindelser Norge skal ha. Folkvord mener likevel det er avgjørende at Norge er tydelig overfor Taliban, uansett kanal for dialog, og holder fast ved kravet om respekt for menneskerettighetene i Afghanistan.
Han understreker at kvinner, men også homofile og lesbiske, utsettes for systematisk diskriminering i landet. Jenter får ikke gå på skole, og mange kvinner har måttet slutte i jobbene sine.
– En kvinne er nedgradert til annenrangs menneske av Taliban. Det er helt forferdelig, og det må ta slutt.
Publisert 24.03.2025, kl. 22.16