Gharahkhani har møtt den gamle iranske sjah-familien flere ganger. Det skaper reaksjoner.

Stortingspresidenten har flere ganger møtt og vært i kontakt med den gamle iranske sjah-familien.

Dette bildet la Reza Pahlavi ut på Instagram 15. mars. Møtet fant sted under stortingspresident Masud Gharahkhanis reise til USA, men var ikke del av det offisielle programmet. Foto: Instagram

«Valget av deg gir en unik mulighet til å jobbe i solidaritet med det iranske folk i deres søken etter frihet. Jeg ser frem til å møtes personlig snart.»

Det skrev Reza Pahlavi i et brev til Masud Gharahkhani i desember 2021, da Gharahkhani nettopp hadde blitt valgt til stortingspresident.

Pahlavi er den eldste sønnen til Mohammed Reza Pahlavi, den siste sjahen av Iran. Han var også landets kronprins frem til revolusjonen i 1979.

Siden farens død i 1980 har Pahlavi vært den avsatte kongefamiliens overhode.

Møtte Pahlavi

Fra 9. til 14. mars i år var fem stortingspolitikere – inkludert Gharahkhani – på USA-tur. Gharahkhanis delegasjon tilbrakte dagene i Washington D.C.

15. mars – dagen etter hjemreisen til Norge – la Reza Pahlavi ut et bilde på sin Instagram-konto.

Der poserer han foran Irans gamle flagg, som ble benyttet frem til revolusjonen i 1979. Ved siden av ham står Gharakhani foran det norske flagget.

«Det var en ære å møte den ærverdige Masud Gharahkhani, stortingspresident i Norge. Vi diskuterte det modige iranske folket og hva deres seier vil bety for verden», skriver Pahlavi i innlegget.

Møtet med Pahlavi står ikke i programmet til USA-turen, som Aftenposten har fått innsyn i.

Får kritikk for rollekonflikt

Som stortingspresident er Gharahkhani Stortingets fremste tillitsvalgte. Samtidig er det regjeringen – og ikke Stortinget – som har ansvaret for utenrikspolitikken.

Utenriksdepartementet slår fast at Norge ikke har som tradisjon å anerkjenne regjeringer, men stater. De forholder seg til sittende styresmakter.

– Norge har ingen ambisjoner om å påvirke eller legge til rette for omveltninger av styresett i andre land. Landene i Midtøsten, inkludert Iran, er godt kjent med norske utenrikspolitiske prioriteringer.

Det skriver statssekretær Andreas Kravik (Ap) til Aftenposten.

– Stortingspresidenten representerer Stortinget i offisielle sammenhenger, men det er regjeringen som har det konstitusjonelle ansvaret for norsk utenrikspolitikk.

Det er altså ikke Norges politikk å gå inn for et regimeskifte i Iran. Det har imidlertid stortingspresidenten gjort.

– Dere har hatt makten i 44 år. Nok er nok, sa Gharahkhani i melding til prestestyret i TV-kanalen Iran International i 2022.

Dette bildet viser sjah Mohammed Reza Pahlavi og keiserinne Farah på Mehrabad lufthavn i Teheran den 16. januar 1979. Da forlot paret landet hvor revolusjonen var godt i gang. Foto: AP/NTB

Den gang reagerte Iran og kalte inn den norske ambassadøren på teppet.

Aftenposten har stilt Kravik spørsmål om hvordan UD stiller seg til presidentens kontakt med sjah-familien, og om denne kontakten kan påvirke Norges rolle i Midtøsten eller forbindelsene til Iran.

Kravik velger å ikke svare på noen av spørsmålene.

I 2023 fikk Gharahkhani kritikk for å ha stilt opp på et bilde med Irans tidligere keiserinne Farah Pahlavi. Det ble blant annet omtalt av NRK.

Det var for å markere at det var ett år siden Mahsa Jina Amini skal ha blitt mishandlet til døde av det iranske moralpolitiet.

– Bør ikke skape tvil

Rødts stortingsrepresentant Seher Aydar mener Gharahkhani må være tydelig på hvem sine vegne han opptrer når han uttaler seg.

– At Gharahkhani velger å møte en iransk diktatorarving på privaten, får han svare for selv. Men som stortingspresident bør han aldri skape tvil om når han opptrer i kraft av sitt embete som leder for det norske Stortinget og når han opptrer på vegne av seg selv, slår hun fast.

Regimeskifte

Pahlavi-familien er omstridt blant iranere, både i Iran og her i Norge.

Selv om de fleste er enige i at dagens presteregime er undertrykkende, peker flere på at også sjahens Iran var et undertrykkende autokrati.

Reza Pahlavi er blitt kritisert for å ikke ha tatt nok avstand fra sin fars overgrep.

Likevel er Pahlavi en som ofte pekes på som et alternativ til dagens regime i Iran. Han har nylig sagt at han er villig til å lede en overgangsregjering.

Dette bildet viser personer fengslet av sjahens sikkerhets- og etterretningsorganisasjon, SAVAK. Organisasjonen ble etter hvert et fryktet instrument for undertrykkelse og tortur av politisk opposisjonelle. Hele det politiske spekteret var under SAVAKs lupe, skriver Store norske leksikon. Foto: Ebrahim Noroozi, AP/NTB

– Bidrar til å svekke Norges troverdighet

Aydar understreker at Rødt ikke støtter dagens presteregime.

Hun mener imidlertid ikke at sjah-styret er noe å lengte tilbake til.

– Det hjelper hverken Norge eller den iranske demokratibevegelsen å promotere en høyreradikal diktatorarving som forsøker å ta makten i Iran gjennom bombing av sitt eget folk, hånd i hånd med Trump og det israelske folkemordregimet. Om noe, bidrar det heller til å svekke Norges troverdighet som forsvarer av demokrati, menneskerettigheter og folkeretten og styrke presteregimets demonisering av Vesten, sier Aydar.

Tidligere har også Høyre-veteran Michael Tetzschner kritisert Gharakhani.

– Det er ikke rom for utenrikspolitiske utspill gjennom presidentskapet. Presidentskapet har ikke fullmakter til å iverksette vedtakene i Stortinget – det er regjeringen som skal gjøre det, sa Tetzschner til NRK i 2022.

Nå er Tetzschner positiv:

– Det fremgår at Gharakhani har hatt et personlig møte med Pahlavi og har ikke på noen måte delt andre synspunkter enn sine egne. Det er klart innenfor det en stortingsrepresentant kan gjøre.

Faktisk mener Tetzschner det er utmerket at Gharakhani har personlig kontakt med Pahlavi.

– Om diktator-mullaene i Iran ikke forstår at vi i Norge har stortingsrepresentanter som selv vurderer hvem de vil snakke med, er det regimets problem.

– Møter personer som har en stemme

Aftenposten har sendt stortingspresidenten konkrete spørsmål, som han velger å ikke svare på.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) i Oslo rådhus før utdelingen av Nobels fredspris 2023. Da mottok Ali, Kiana og ektemann Taghi Rahmani Nobels fredspris på vegne av sin mor Narges Mohammadi som er fengslet i Iran. Reza Pahlavi regnes for å ha forholdsvis stor støtte blant eksiliranere, men begrenset støtte innad i landet, sa Taghi Rahmani til Aftenposten i juni. Foto: Javad Parsa, NTB

I stedet svarer han, via en rådgiver, med en e-post der det heter at han som president også har et stort internasjonal engasjement og at han også møter personer som har en stemme «som mange unge iranere lytter til».