Går til angrep på 1. mai: – Ikke lenger samlende

– Når årets paroler i Oslo handler om palestinaaktivisme og transaktivisme. Så viser dette at det har blitt en partipolitisk markering, snarere enn en folkebevegelse.

KrFU-leder Ingrid Olina Hovland har skapt debatt ved å foreslå at 1. mai bør fjernes som offentlig høytidsdag.

Hun viser til at staten kan spare 3 milliarder kroner på tiltaket.

– Det er nok til å tilsette for eksempel 3700 sykepleiere, sier hun.

Tradisjon siden 1942

Allerede i 1890 ble den første 1. mai-feiringen gjennomført i Norge.

Det ble innført som en lovfestet fridag av Vidkun Quislings regjering i april 1942. Denne loven ble opphevet i 1945, men i 1947 ble dagen igjen innført som offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge.

KrFU-lederen mener deler av markeringen har utspilt sin rolle.

– Tiden da dette var en bred folkebevegelse er forbi. I dag brukes dagen av Arbeiderpartiet og LO for å stå på Youngstorget og fronte sin politiske agenda.

• 1. mai i fjor ble statsminister Jonas Gahr Støre avbrutt av demonstranter da han talte.

Vil beholde de andre fridagene

– Hvis argumentet er bred folkebevegelse, så kan vi vel innvende at det ikke er en bred folkebevegelse bak andre pinsedag?

– De kristne høytidsdagene har en tusen år lang tradisjon i Norge. Det er helt andre dimensjoner det er snakk om, svarer hun.

Helene Harsvik Skeibrok er leder i Fagforbundet. Hun er uenig med Hovland og sier det er viktig at vi har en dag der arbeidsfolk kan gå til gatene og kaste lys på saker som er viktige for dem.

– Dette er lange tradisjoner. Vi har fortsatt kamper i dag som det er verdt å kjempe for. Vi går selvfølgelig i tog, og holder taler for de som er på jobb, sier hun.

KrF uenige med ungdomspartiet

Moderpartiet KrF er ikke på bølgelengde med ungdomspartiet.

– KrFU-lederen reiser et viktig spørsmål om hvordan vi skal finansiere velferden. Likevel vil KrF heller øke arbeidstilbudet, sier andre nestleder Jorunn E. Gleditsch Lossius.

Hun mener det ville vært bedre å gjennomføre en uførereform som gir uføre med restarbeidsevne større muligheter til å arbeide.

– Fridagene bidrar til å ivareta fellesskap og tradisjoner. De sikrer en felles rytme i samfunnet, sier hun.

• En fridag i Danmark ble fjernet av Mette Fredereiksens regjering etter 300 år. Inntektene av å fjerne dagen som fridag ble mindre enn forventet.

Fpu støtter forslaget

Den nyvalgte Fpu-lederen Lars Barstad Løvold sier han støtter Hovlands forslag fullt ut.

– Vi mener det er helt feil at frigjøringsdagen ikke er en rød dag, men at 1, mai er det.

Løvold legger til grunn at 1. mai ikke virker som en samlende dag.

– Det er en dag fylt med paroler ofte på venstresiden. Det er en dag hvor Ap og LO kan feire sitt ekteskap sammen, mener han.

Reaksjoner på Facebook

KrFU åpnet debatten med et innlegg på Facebook. AUF-leder Gaute Børstad Skjervø var en av de som kommenterte:

– Kul kampsak at folk skal få færre dager fri, skrev han.

Nikolai Skogan i Tromsø KrF kommenterte følgende:

– Mener dere virkelig at bevegelsen som har kjempet frem alt dette ikke fortjener å bli feiret?

Mener dagen ikke kommer arbeiderne til gode

Hovland roser likevel jobben arbeiderbevegelsen har gjort med å sikre arbeidsrettigheter.

– Det er jeg veldig takknemlig for. Ap og LO må gjerne fremme sine ståsted på Youngstorget og fremme sine saker hele året. Spørsmålet er om dette skal være en offentlig finansiert fridag, og det mener ikke jeg.

Hun mener 1. mai ikke kommer alle arbeide til gode.

– Det er faktisk slik at det er vi kontorfolk som har fri første mai. Ikke bønder, ikke helsepersonell, eller andre skiftarbeider. Jeg mener de midlene vi binder opp for å ha en offentlig fridag som dette, burde komme til gode for arbeiderne.