Full splittelse i Norden: – Skal ikke ta fotballspillere som gisler

– Det begynner å bli en holdning i FIFA til de nordiske landene, at hver gang vi er i flertall, så mener vi at demokratiet fungerer. Men hver gang vi er i mindretall – og det er vi faktisk oftere enn før – så finner vi det veldig udemokratisk eller galt, sier presidenten i det danske fotballforbundet (DBU), Jesper Møller.

Han stiller til et intervju med Danmarks Radio (DR) før VM i fotball.

Sammen med DR, svenske SVT og finske YLE, har NRK intervjuet fotballpresidentene i de fire landene.

Landene samarbeider tett om en rekke spørsmål i internasjonal fotball. Men når presidentene blir stilt de samme spørsmålene, kommer det tydelig frem at de er langt fra enige.

Uenighet 1: – Skal ikke ta fotballspillere som gisler

Norges Fotballforbund har de siste årene vært en tydelig stemme i Fifa-systemet. På Fifa-kongressen i Vancouver i april kontaktet en rekke utenlandske journalister NRKs reporter for å høre hvordan de kunne få et intervju med fotballpresident Lise Klaveness.

På kongressen til Fifa er det svært få fotballpresidenter som stiller til intervju. Den tyske presidenten ga en uttalelse uten å ta imot spørsmål. Noen afrikanske og asiatiske presidenter gjorde korte intervjuer. Men ellers var det stille.

De aller fleste fotballforbundene ønsker nemlig ikke å uttrykke seg i offentligheten. Det danske forbundet har vedtatt at de ikke skal mene noe om utenrikspolitikk, noe dansk TV 2 skrev om i vinter.

– Vi har en utenriksminister som tar seg av utenrikspolitikk, sier Møller i DBU og legger til:

– Vi skal ikke ta fotballspillere som gisler i en internasjonal situasjon.

– Jeg skal ikke mene noe om vedtak som er fattet i andre forbund. Det er i all vår interesse å stå sammen med Norden, og vi må bare akseptere at vi har ulike utgangspunkt. Norsk fotball ønsker at vi skal fokusere på sport og ta ansvar for fotball, ikke utenrikspolitikk. Men samtidig være aktiv i de politiske spørsmålene fotballen ender opp i, svarer Lise Klaveness.

Uenighet 2: Fifas fredspris

En av de hyppigst diskuterte avgjørelsene Fifa det siste halvåret er utdelingen av Fifas fredspris. Den ble gitt til Donald Trump av Fifa-president Gianni Infantino i forbindelse med VM-trekningen i desember.

Tildelingen er blitt meldt inn til Fifas etiske komite. NFF har støttet klagen og bedt etisk komite om å etterforske for et mulig brudd på Fifa-regelverket som sier at Fifa skal være politisk nøytrale.

– Det er klart at Fifa, med opprettelsen av en fredspris, har en veldig tydelig politisk profil som kanskje overgår det som er fastsatt i statuttene om at man skal være politisk nøytral. Det er noe vi har vært kritiske til, sier presidenten i det svenske forbundet (SvFF), Simon Åström.

Han får bare delvis støtte fra presidenten i det finske forbundet (SPL), Ari Lahti. Lahti mener selve prosessen bærer preg av at Fifa-president Gianni Infantino har handlet på egen hånd. Men har ingen spesielle meninger om selve tildelingen.

– Jeg mener prosessen ikke er i tråd med godt styresett. Samtidig skjønner jeg Infantinos bekymringer for at VM skal bli en suksess. I den konteksten er det selvsagt viktig at Fifa har et godt forhold til lederne i arrangørlandene. Sannsynligvis var fredsprisen en slags prikken-over-i-en i det forholdet, sier Lahti.

Jesper Møller i DBU mener tildelingen er innenfor:

– Jeg vil ikke kommentere utenrikspolitikk og den politiske lederen i et annet land. Infantino har et spillerom. Og hvis vi er misfornøyde med hvordan han bruker det spillerommet, da kan vi la være å stemme på han ved neste valg, sier Møller.

Uenighet 3: Infantino – bra eller dårlig for fotballen?

Fifa-president Infantino er blitt en omstridt mann, særlig i Norge. Han kom inn med et løfte om reformer i Fifa. På papiret har han gjort en del endringer, samtidig som han har gjort mye for for eksempel kvinnefotballen og utviklingen av fotball på verdensbasis, mener den norske fotballpresidenten.

– Det har vært mye som har vært bra i Gianni Infantinos periode. Han begynte utrolig bra, reformene han innførte var veldig viktige. Så er det andre ting som alle er kjent med at vi i Norge bekymrer oss veldig for, ikke minst at de reformene han ble valgt på, de opplever vi at han ikke gløder for nå.

Infantino ble enstemmig gjenvalgt, uten motkandidater, ved forrige valg. Du skal ikke langt utenfor Norges grenser for å finne mer støttende ord om presidenten.

– I realiteten, det organisasjonen gjør og har gjort under Infantinos ledelse, veldig mye bra har skjedd der, sier Lahti og kommer med noen eksempler:

– For de første opptrer Fifa demokratisk og investerer pengene fra VM sånn at alle medlemslandene kan utvikle fotballen videre. Pengekontrollen og hvordan pengene blir distribuert... Det er veldig omfattende rapportering og alle rapportene blir sjekket. I tillegg er det et godt styresett og åpenhet rundt hvordan Fifas penger blir brukt, sier Lahti.

Uenighet 4: Saudi-Arabia som VM-arrangør

Tildelingen av VM til Saudi-Arabia i 2034 har skapt kraftige reaksjoner i deler av verden. Særlig prosessen, som du kan høre mer om i denne Oppdatert-episoden, er blitt kritisert. Kort fortalt endte Saudi-Arabia opp som eneste søker til mesterskapet.

Men ikke alle vil kritisere. Igjen er Danmark tydeligst:

– Du kan ikke kritisere det, for det var en demokratisk prosess. Majoriteten bestemte hvem som skulle arrangere. Og Saudi-Arabia oppfyller alle kravene til Fifa, sier Møller i DBU.

Også finnene er forsiktige med kritikken.

– Jeg mener diskusjonen er bra og at budskapet fra utenfor Saudi-Arabia vil bli lyttet nøye til. Forhåpentligvis blir de påvirket til å utvikle seg i en positiv retning, sett med nordiske øyne, sier Lahti i SPL.

Lise Klaveness er tydelig på at prosessen ikke har vært god nok, mens svenskene har en mer pragmatisk holdning til spørsmålet.

– Jeg tror at vi delvis må akseptere at fotballen skal gjøres tilgjengelig i alle deler av verden, noe som vil innebære at mesterskap noen ganger vil bli arrangert i land som ikke har samme syn på demokrati, likestilling eller menneskerettigheter som vi har. Det er derfor viktig at FIFA, som arrangør, sørger for at vertslandene opprettholder de minimumskravene som stilles for å kunne arrangere denne typen mesterskap, sier Åström i SvFF.

Enighet: EM i Norden?

I denne artikkelen har vi plukket ut noen temaer hvor de nordiske presidentene er uenige. Det er samtidig viktig å understreke at de også er enige om en del ting.

For eksempel er de stort sett på samme linje når det gjelder utvikling av kvinnefotball. Den har vært bra de siste årene, selv om man har en vei å gå.

Presidentene er også stort sett enige om at for tidlig spesialisering ikke er bra for sporten. Hverken for toppen eller for bredden.

De fire presidentene er også enige om at de ofte er ganske enige i sine nordiske møter.

Og ikke minst: De er enige om at et fotball-EM for menn blir vanskelig å arrangere på grunn av manglende stadionkapasitet. Samtidig mener de at EM for kvinner i Norden er på tide, men at tiden kan være i ferd med å renne ut. Kravene til anlegg er i ferd med å bli for omfattende også der.

– Når det gjelder damelaget, så ser vi på EM som går i 2029, at det kanskje er på grensen til å være vår siste mulighet. Men vi lukker ingen dører, og vi vil naturligvis føre en dialog med for eksempel UEFA om hvordan kravene vil se ut for kommende mesterskap, og se om vi på noen måte kan være i stand til å være kandidater der også, sier Åström i SvFF.

– Deprimerende

NRKs sportskommentator, Jan Petter Saltvedt, har lest svarene til de fire nordiske fotballpresidentene i denne saken.

– Det er nesten litt forbløffende å lese noen av uttalelsene til de nordiske presidentene. Det er helt åpenbart at de ikke ønsker å utfordre makten, særlig nå under VM. At Jesper Møller er lojal mot de som kan få ham i retning av attraktive verv er jo ikke noe nytt, men at også Lahti fremstår som fullstendig ukritisk til måten Fifa drives på, er kanskje litt mer overraskende for noen, sier Saltvedt.

– Uttalelsene viser jo uansett hvorfor Infantino kan holde på med å styre verdensfotballen som han vil. Selv de landene som man tenkte kunne gi ham litt motstand, fremstår nå bare som kuet, legger han til.

Saltvedt mener disse intervjuene tyder på at Norges Fotballforbund og Lise Klaveness står mer alene enn hva Fifa-kritikerne ønsker.

– Det er interessant lesing, men for mange som har fått nok av Infantinos stadig mer eneveldige makt, vil jeg tro dette er deprimerende, mest av alt, avslutter Saltvedt.