Full splid om barnekriminalitet

– Dette er å tåkelegge det som egentlig er et veldig klart og godt bilde av utviklingen. Det har ingenting å si om tallene er regnet ut på en annen måte.

Det sier leder for justiskomiteen på Stortinget, Jon Engen-Helgheim (Frp) som går hardt ut mot SSB.

Bakgrunnen for kritikken hans er advarslene fra advokatbransjen og Statistisk sentralbyrå (SSB) mot tallene bak regjeringens prestisjerapport De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt (ekstern lenke) om barnekriminalitet.

Rapporten skal legges til grunn for nye inngripende tiltak overfor barna.

I et høringssvar (ekstern lenke) til rapporten viser SSB hvordan myndighetenes statistikk har skapt et bilde av barnekriminaliteten som ikke stemmer med virkeligheten.

Men Jon Engen-Helgheim mener tellemetoden er underordnet, og dermed viser en helt korrekt og urovekkende økning i anmeldelser mot barn under 15 år.

– Det viktigste i en sånn situasjon er å se på utviklingstrekk, sier han.

Men ifølge SSB kan man ikke regelrett sammenligne kriminalitetstallene for de over og under den kriminelle lavalder.

Ved å justere for ulik registreringspraksis hos politiet forsvinner nesten 40 prosent av siktelsene for barn under 15 år.

Les hele artikkelen her:

– Vi har pekt på at tallene er misvisende lenge. Likevel har de blitt brukt i alt fra stortingsmeldinger til medieoppslag, advarer forsvarsadvokat Mette Yvonne Larsen.

Les hele artikkelen her:

– Tilliten forsvinner i tåkeleggingstokt

Frp-politikeren mener at så lenge statistikken er ført likt gjennom flere år, gir den et riktig bilde av en utvikling som har vært «urovekkende høy».

Han gir SSB rett i at tallene ikke direkte må sammenlignes med tallene for de over 14 år, men dette har også utvalget opplyst om i sin rapport.

Her er statistikken med de estimerte tallene fra SSB:

På spørsmål om man ikke bør ha tillit til SSB som samfunnets viktigste kilde til fakta og statistikk, svarer Helgheim at tilliten forsvinner når slike «tåkeleggingstokt» oppstår.

Han trekker en parallell til vårt naboland:

– Dette her er akkurat det samme som man prøvde på i Sverige. Når tallene viste urovekkende utvikling på alvorlig ungdomskriminalitet, så kom det folk fra alle forskjellige hold som prøvde å tildekke og tåkelegge det. Det lyktes de med i Sverige, og det førte til en eksplosjon i ungdomskriminalitet som Europa ikke har sett maken til.

Seksjonssjef i SSB, Lotte Rustad Thorsen, avviser anklagene om tåkelegging.

Hun forklarer at deres samfunnsoppdrag er å produsere, analysere og formidle statistikk som gir et korrekt og nyansert bilde.

– Det innebærer også et ansvar for å forklare hva statistikken måler, og hva den ikke måler.

Les hele svaret fra SSB her:

– Barna blir brukt i politisk korstog

Men Stortinget er splittet i hvilke tall de ønsker å legge til grunn.

Stortingsrepresentant og SVs justispolitiske talsperson Mirell Høyer-Berntsen reagerer kraftig på at myndighetene styrer etter det hun kaller oppblåste tall.

– Vi kan ikke la barn og unge bli brukt i et politisk korstog.

Hun påpeker at dette er utsatte barn og unge. Altså en veldig sårbar gruppe. Og det handler om deres liv, om deres rettigheter.

– Da mener jeg at det må være et minstemål at vi som politikere sitter med den riktige kunnskapen når vi skal vurdere inngripende tiltak.

Mirell Høyer-Berntsen varsler at hun vil utfordre justisministeren på saken.

– Jeg er sjokkert over disse forskjellene, og vil kreve oppdatert og ordentlig kunnskapsgrunnlag. Jeg forventer at statsråden gjør en grundig jobb med kvalitetssikring før vi vurderer nye tiltak for barn som begår kriminalitet, avslutter hun.

Risikerer å gjøre uopprettelig skade

Hun advarer mot at frykt får styre politikken på bekostning av kunnskapsbaserte fakta.

– Jeg blir bekymret. Vi ser politikere som løper om kapp for å foreslå de mest inngripende tiltakene, som mer straff og mer fengsel for barn. Det er skremmende at dette begrunnes med tall som ikke samsvarer med virkeligheten, sier Høyer-Berntsen.

Høyer-Berntsen mener politikerne og media skremmer med «svenske tilstander», til tross for at de faktiske tallene viser en nedgang i alvorlig kriminalitet.

– Dette bidrar til polarisering av en debatt som allerede er krevende. Skal vi løse dette sammen, må vi ha tillit til fagmiljøene og mindre retorikk som forenkler og splitter.

Hun advarer om at feil tallgrunnlag kan føre til lovendringer med dramatiske følger.

– Når «alternative fakta» får bre om seg, risikerer vi å gjøre uopprettelig skade på sårbare barn. Hvis vi setter barn i fengsel med voksne basert på feil tallgrunnlag, risikerer vi at de rekrutteres til harde kriminelle nettverk istedenfor å bli rehabilitert, advarer hun.

Avviser bekymring mot rettssikkerheten

Frp-politikeren avviser advarslene fra SSB og advokatbransjen om risiko for å sette inn feil tiltak. Engen-Helgheim mener at det er et blindspor.

– Hvis vi setter inn tiltak som gjør at unge blir mindre kriminelle, hvilken skadeeffekt kan det ha? At vi får for lite ungdomskriminalitet?

Han avfeier bekymringen for barnas rettssikkerhet som «ikke et seriøst innspill».

– Vi har verdens høyeste rettssikkerhet for barn i vår del av verden. Det er veldig sjelden man blir dømt. Og hvis man blir dømt, så blir man dømt til ekstremt milde straffer.

Frp vil bruke de kritiserte tallene

Til tross for de kraftige advarslene fra fagmiljøene, gjør Engen-Helgheim det klart at de ikke vil ta kritikken til etterretning.

– Ja, og det må settes inn mange tiltak veldig raskt. Det er viktig å merke seg at selv med SSBs nye og nedjusterte tall, så viser det en økning av den mest alvorlige kriminaliteten blant barn under 15 år med mer enn 200 prosent de siste 10 årene. Dette er uansett svært dramatiske tall og ingen grunn til å ikke ta på høyeste alvor, sier Helgheim.

Han mener dagens system er for ettergivende og sender feil signal til unge lovbrytere.

– Det er svært milde reaksjonsformer i dag, og vi har ingen reaksjoner mot de yngste. Det gir et signal om at det ikke fører til noen konsekvens når man begår alvorlig kriminalitet.

Han er ikke redd for at frykt skal trumfe fakta.

– Nei. De tallene som vi bruker, er faktabaserte. Uansett hvordan du vrir og vender på det, så viser de en negativ utvikling, slår han fast.