Full seier til det offentlige i storkammeret – kapitaliseringsrenten holdes på 4 prosent

Poenget i saken Høyesterett nå har behandlet i storkammer, er at erstatning for fremtidige tap normalt utbetales som engangsbeløp. Man må derfor regne ut hva et tap som først skjer om for eksempel 20 år, vil være verdt i dag. Jo høyere rente man legger inn, jo lavere blir dermed den utbetalte nåtidssummen.

Problemstillingen er den samme i saker om personskadeerstatning, typisk fremtidig inntektstap. Kapitaliseringsrenten ble sist fastsatt av Høyesterett i 2014, med det resultat at den det siste tiåret har ligget mye høyere enn markedsrenten. I 2022 besluttet imidlertid regjeringen å overførte ansvaret for renten i personskadesaker til Justisdepartementet. Renten ble da satt ned fra det domstolsskapte 4 prosent, til det politisk besluttede 2,5 prosent.

Andre hensyn

Siden har grunneiere ønsket at renten for ekspropriasjon skal reduseres tilsvarende, for å øke nåtidsutbetalingen. Historisk har det som utgangspunkt vært benyttet samme rente for de to typene erstatning. Slik blir det imidlertid ikke lenger. I storkammerdommen som ble avsagt fredag, skriver Høyesterett enstemmig at de hensynene som ligger bak endringen for personskader, ikke tilsier en tilsvarende endring ved ekspropriasjon.

Førstvoterende Aage-Thor Falkanger peker å at begrunnelsen for personskade-endringen var at den som har fått en personskade ofte er i en vanskelig livssituasjon, og kan bli tvunget til å realisere verdier på et markedsmessig ugunstig tidspunkt:

«Ingen av disse hensynene gjør seg normalt gjeldende for en ekspropriat. Ekspropriasjonen vil ikke ha betydning for ekspropriatens investeringsevne, og den har ikke – i hvert fall som det klare utgangspunkt – medført at vedkommende er kommet i en sårbar og livsendrende situasjon. En som er utsatt for en personskade, vil derimot kunne miste eller få redusert evnen til å treffe og gjennomføre gode beslutninger om investering. Jeg antar dessuten at en skogeier eller gårdbruker som mister en del av sitt areal ved ekspropriasjon – i motsetning til en skadelidt – ofte vil kunne tilpasse virksomheten slik at det ikke vil være det samme behovet for å investere i likvide midler. Som jeg kommer tilbake til, er for øvrig standardrenten på 4 prosent bygget på at en stor andel av erstatningen investeres i slike likvide midler.

De uttalte hensynene bak den forskriftsfastsatte renten på 2,5 prosent gjør seg altså normalt ikke gjeldende for ekspropriater. Jeg kan da ikke se at forskriften tilsier noen endring av standardrenten på 4 prosent ved ekspropriasjon.»

Krever lite

Høyesterett legger vekt på at det i et perspektiv på flere tiår vil være naturlig å forvente en avkastning på 4 prosent selv uten aktiv forvaltning av de investerte midlene, og oppsummerer:

«Frem (til, red. anm.) det i 2022 ble fastsatt forskrift om kapitaliseringsrente ved personskadeerstatning, forelå det en relativt omfattende, langvarig og etter hvert fast og enstemmig høyesterettspraksis om at det gjelder en generell rettsregel som oppstiller en standardisert kapitaliseringsrente på 4 prosent, som også omfatter saker om ekspropriasjon av skog og jord. Samlet sett må det tungtveiende grunner til for å fravike en slik praksis. Slike grunner foreligger ikke.»

Det offentlige, i dette tilfellet Trøndelag og Telemark fylkeskommune, har vært representert av Guri Uvsløkk Vagnildhaug fra Bjerkan Stav og Steinar Mageli. De private har vært representert av Ivar Christian Andersskog fra Nidaros DA og Magnus Dæhlin fra Dæhlin Sand. 

Advokat Stine Jarslett fra Mageli skrev i fjor kronikken gjelder fortsatt den domstolskapte standardrenten på 4 prosent ved ekspropriasjon? her på Rett24.

Hun fikk senere svar fra Skoghøy, som skrev at det kan ikke kreves at ekspropriaten investerer med uakseptabel stor risiko