3 hours ago
2
- Spleisene for og mot Pride i skolen har samlet inn over to millioner kroner til sammen.
- Kristent Ressurssenter startet en spleis for juridisk hjelp til de som mener Pride bryter foreldrerettigheter.
- Lærerstudent Mia Navestad Haugland opprettet en motspleis for inkludering og støtte til FRI.
- Debatten har blitt en millionduell og har skapt en trend på sosiale medier.
Den første spleisen ble startet for å finansiere juridisk bistand til familier som mener Pride i skolen kan være i strid med foreldrerettigheter og elevers rett til fritak.
Bak initiativet står Kristent Ressurssenter og politikeren Truls Olufsen-Mehus, som hevder at enkelte skoler utsetter elever for press og mangel på valgfrihet.
Foto: Terje Pedersen / NTBKort tid senere kom motsvaret.
Lærerstudent Mia Navestad Haugland (21) opprettet en egen spleis til støtte for FRI.
Hun mener Pride i skolen handler om inkludering, trygghet og respekt for mangfold, og reagerte på den store oppslutningen om kampanjen mot det hun mener er viktig arbeid for skeive elever.
Spleisene støtter hver sin organisasjon:
- Kristent Ressurssenter er en kristen interesseorganisasjon som arbeider for foreldrerettigheter, trosfrihet og tradisjonelle familieverdier.
- FRI er en landsdekkende organisasjon som arbeider for likestilling og rettigheter for skeive og personer med kjønns- og seksualitetsmangfold.
De to innsamlingene har på kort tid samlet inn over to millioner kroner tilsammen, i en stadig mer opphetet debatt.
– Vi slo Kristent Ressurssenter med 600.000 kroner på 24 timer, forteller Haugland.
Tirsdag har spleisen hennes vært aktiv i to dager og har passert 1,3 millioner kroner.
Hadde ingen forventninger
– Jeg så at Kristent Ressurssenter hadde opprettet en spleis, og så ventet jeg på at noen skulle starte en motspleis. Da det ikke skjedde, tenkte jeg at da får jeg gjøre det selv, forteller hun.
Det første målet for spleisen var på kun 20 000 kroner.
– Jeg trodde aldri vi kom til å nå det. Det føles nesten ikke ekte at vi nå er på over én million.
aJa, så klart! Det viser at det er plass til alle.bTja, det må være opp til hver enkelt skolecNei, det kan blir brukt politisk dUsikker
Ifølge Haugland skal pengene først og fremst brukes til å styrke arbeidet med kunnskap og undervisning om Pride og mangfold i skolen.
– Men vi må også se hva Kristent Ressurssenter velger å gjøre videre. Dersom de går videre med advokatbistand eller juridiske prosesser, har vi også midler til å møte det, sier hun.
Spleisen skal hun prøve å holde oppe så lenge det er tillatt.
– Pride er relevant hele året, ikke bare i juni, sier hun.
Vil ta det til retten
Motkampanjen til Kristent Ressurssenter har til nå samlet inn rundt 850 000 kroner.
– Vi kjemper for foreldres og elevers rettigheter. Dersom elever ikke får mulighet til fritak eller et alternativt opplegg, mener vi det kan være et rettighetsbrudd, sier Olufsen-Mehus.
Truls Olufsen-Mehus mener Pride er en politisk markering som ikke hører hjemme i skoler og barnehager. Foto: Lloyd Amadeus GustavsenHan viser til opplæringsloven § 14–6 som gjelder rett til fritak fra konkrete aktiviteter.
«Elever har rett til fritak fra aktiviteter de, på grunn av religion eller livssyn, opplever som i strid med sin overbevisning eller som krenkende eller støtende», står det i loven.
– Vi er allerede i gang med advokater som hjelper foreldre. Dersom det blir nødvendig, kan dette ende i retten.
Spleisen skal vare ut juni.
– Jeg omtaler ikke juni som pridemåneden. Det er bare juni.
– Pride er en politisk markering, og politiske markeringer hører etter mitt syn ikke hjemme i skolen eller barnehagen, sier politikeren.
Uenige om rettigheter
Haugland mener begge sider i debatten ønsker å ivareta rettigheter, men er uenige om hvordan det best kan gjøres.
– Forskjellen er at vi mener det skjer gjennom inkludering, mens de ønsker å oppnå det gjennom ekskludering, sier hun.
Hun mener Pride-markering i skolen kan bidra til økt inkludering og forståelse.
– Skolen skal ikke bare gi fagkunnskap, men også danne mennesker. Samfunnet består av mange forskjellige mennesker, og det er helt greit. Alle skal kunne være den de er, like hvem de vil og bli møtt med respekt, sier hun.
Statsministeren deltok i Pride-paraden i fjor – se video:
Har startet ny trend
Parallelt med spleisen har Haugland vært med på å spre en ny trend i sosiale medier.
Hun forteller at hun lot seg inspirere av en annen TikTok-bruker som skrev at han skulle ønske han hadde hatt et Pride-flagg i skolegården.
– Han tagget meg, og da foreslo jeg at vi kunne gjøre det til en større trend, forteller hun.
Trenden går ut på å poste et bilde av seg selv som barn med Ramons musikk i bakgrunnen og teksten: «Jeg hadde trengt Pride-flagg i skolegården».
– Jeg har likt og kommentert nesten alle innleggene som er lagt ut. Faktisk så mye at TikTok sendte meg et varsel om at kontoen min ble oppfattet som spam.
Hun forteller at trenden har, i likhet med spleisen, fått en enorm respons.
– Jeg synes det er et bevis på at kjærlighet vinner over hat. Kjærligheten er alltid størst, sier hun.
English (US)