2 days ago
13
Hver eneste gang Ingunn Grytnes Kristensen (34) prøvde nok en diett, fikk hun følelsen av å mislykkes. Så skjedde noe hun ikke hadde våget å håpe på.
God morgen Norge
Publisert 18.04.2025 13:02
Over en periode på mange, mange år har hun forsøkt å gå ned i vekt.
– Det med kropp og vekt har vært veldig vanskelig, så lenge jeg kan huske. Og jeg har kjent på mye skamfølelse, uro og vonde følelser rundt det, forteller Ingunn Grytnes Kristensen til TV 2.
Hun forteller at troen på å få det til ble brutt ned hver eneste gang og at alle forsøkene ofte har endt opp med høyere vekt enn da dietten startet.
Våren 2023 var vekten på sitt høyeste og mestringen på sitt laveste, sier Kristensen.
Den våren gikk også programmet «Helsekost Furuseth» på TV, et program med Else Kåss Furuseth og flere andre som delte åpent om dette med kropp og livsstil.
Det ble et lite «dytt» i ryggen for Kristensen.
– Jeg visste at jeg skulle veie meg
Hun tok mot til seg og dro til legen for å snakke om vekt og livsstilsendring.
– Jeg var livredd, for jeg visste at jeg skulle veie meg og snakke om vekt. Jeg drømte faktisk natten før at vekten knakk og legen lo. Jeg ler litt av det nå, men det sier noe om uronivået i kroppen.
– Jeg kom jo til legen med et veldig sårbart ønske om å få til denne endringen, forteller hun og utdyper:
– Jeg har tidligere møtt leger som har ment at rundt 60 kilo er en fin vekt for meg. Og jeg bar lenge på en overbevisning om at jeg må bli så tynn som mulig, selv om jeg nok visste at så lav vekt ikke var realistisk.
Hun forteller at hun denne gangen møtte en lege med en varme og et «godt blikk», og at hun etter noen møter fikk foreslått styrketrening og en personlig trener.
– Da kjente jeg at «det er det siste jeg vil». Altså, jeg elsker mennesker – men det føltes som at det jeg hadde minst plass til i livet var en trønder som elsket trening og som skulle få meg til å løfte tunge ting.
«Nei takk», tenkte hun da.
Hun tenkte nemlig at hun ikke kunne være på et treningssenter. Det passet ikke for henne.
– Jeg kjente på så mye ubehag rundt trening, treningssenter og en personlig trener. Jeg følte meg for tung, for utrent, kunnskapsløs og bare tanken på å gå i en treningstights var helt uaktuell.
Hun gikk likevel med på at legen skulle sette henne i kontakt med treneren.
«Gi ham nummeret mitt, men jeg har ingen tro på at vi blir et godt team», sa hun.
«Kjære meg, jeg skjønner at du er redd»
Våren 2023 skrev hun en beskjed til seg selv på en liten serviett, en oppmuntrende påminnelse om at selv om hun var redd – så skulle hun trosse frykten for treningssenter. Men det kostet.
– Det var kaotiske følelser. Jeg var kvalm, urolig og kjente på ubehag, forteller hun.
Christopher Wolff er fysioterapeut og personlig trener ved Magnat Center. Han husker deres første møte, da Kristensen kom gående inn gjemt i en hettegenser.
– Jeg så at hun var utilpass, så jeg måtte prøve å skape trygge rammer og en god relasjon. Vi tok det gradvis og målet var å prøve å skape mestring på trening. Og jeg ville forsøkte å vise henne at det ikke trengte å være skummelt.
«Jeg vil deg vel og dette skal vi få til», tenkte han.
Fryktet skammen
Det Kristensen var aller mest redd for var at skamfølelsen skulle øke.
Hun beskriver at hun gjemte seg bak denne hettejakken:
– Jeg hadde den rundt livet i flere måneder, for å gjemme meg. Noen øvelser ble vanskelige på grunn av jakka, og jeg var så redd for at Christopher skulle påpeke det, men det gjorde han aldri.
34-åringen forteller at hun ikke husker så mye av det han sa i starten – hun hadde nok med å møte opp. Men hun husker hvordan hun følte seg. Og det hun fryktet aller mest, skjedde ikke.
– Jeg husker at skamfølelsen ikke økte.
Kristensen hadde bestemt seg for at de bare skulle trene sammen fram mot julen i 2024, altså et lite halvt år. Men sånn ble det ikke.
– Det tok tid før jeg kjente på mestring, og før frykten for både andres blikk og eget blikk roet seg, men det at skammen ikke økte ble en viktig faktor for meg. Han rommet min uro på en mesterlig måte. «Da skal jeg prøve å stå i dette», forteller hun at hun tenkte.
Etter omtrent et halvt år kom hun en dag på trening – uten hettejakken.
– Jeg syntes det var gledelig å se. Jeg skjønte jo hvorfor den var der, og plutselig en dag kom hun ned trappa – og da var den borte, sier Christopher Wolff.
– Jeg liker å si at jeg har vist henne litt veien, men hun har gjort det selv, sier han.
Har gått ned rundt 50 kilo
Ingunn Grytnes Kristensen forteller at hun også har gjort en jobb med kostholdet parallelt med treningen – og at hun har hatt samtaler med legen underveis. Hun har gått ned rundt 50 kilo.
Og etter hvert har vekta blitt mindre og mindre viktig for henne.
– Det å kjenne på at det med lav vekt ikke er så viktig, har vært det aller viktigste som har skjedd. At å være trent ikke har en kroppstype, og det å trives i egen kropp på en mye høyere vekt enn jeg så for meg, har gitt meg ro i hodet.
Hun utdyper det på denne måten:
– Jeg møtte et treningsmiljø som ga meg troen på at det å være sunn og sterk ikke har en kroppsvekt. Det har vært med på å endre alt for meg. Det var viktig for meg å gå ned de kiloene, for ledd og knær og helse – men nå er fokuset på å være sunn og sterk, ikke tynn.
Og i løpet av disse snart to årene har hun også begynt å løpe.
– Det skapte litt uro igjen, jeg ble synlig på en ny måte, for jeg både var og er en relativt tung og stor løper. Men jeg likte å løpe, så da fortsatte jeg med det.
Røde flagg på gymmen
Hun forteller at hun har gjennomført et løp på fem kilometer, og denne våren står flere løp på planen – blant annet sammen med damene i podkasten «Løperådet».
– Jeg ser ikke så mange som meg på løpetur, så kanskje jeg kan inspirere noen.
Kristensen har alltid likt å gå tur i fjellet. Det blir det også mer av framover.
– For noen år siden, før livsstilsendringen, var jeg på tur og tenkte: «Åh, jeg elsker fjellet, men dette er veldig, veldig tungt». Og det var også tungt fordi jeg ble minnet på diettforsøkene som ikke fungerte.
Når hun ser tilbake på bildet, der hun også var rundt 50 kilo tyngre, forteller hun om et ambivalent forhold til før- og etterbilder.
– Selv på mitt tyngste har jeg aldri knyttet vekt opp mot verdi. Det er ikke sånn at jeg ser på det bildet og tenker «så dum og verdiløs» jeg var, sier hun og fortsetter:
– Jeg kjenner heller på mye empati og omsorg for Ingunn for to år siden. Jeg var verdifull og fin da også, og det er litt viktig for meg å si: Man er så utrolig mye mer enn det høye tallet på en vekt.
Hun understreker at denne endringen innebærer mye mer enn fysisk utseende.
– Jeg er raskere, lettere og sterkere, ikke minst mentalt. Og jeg er ikke så opptatt av løs hud og strekkmerker.
I dag er hun stolt, glad og takknemlig.
– Jeg er mest stolt fordi jeg har gjort mye jeg har vært redd for, men som virkelig har vært verdt det. Det er mye mestring i å gjøre noe man ikke trodde man skulle få til.
English (US)