Frykter økt bruk av makt fra politiet

I løpet av 10 sekunder fikk Kevin Simensen 14 slag den dramatiske kvelden i Kongsberg for to år siden.

Forrige uke ble politimannen frikjent i Høyesterett.

Nå frykter Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) at man vil se økt bruk av makt fra politiets side.

– Vi ser en klar fare for at det kan bli mer voldsbruk fra politiet. De blir sjeldent straffet for unødig voldsbruk allerede som det er.

Det hevder Hatem Ben Mansour, tidligere leder for Antirasistisk Senter som nå jobber som rådgiver i OMOD.

Og han er ikke alene, også forsvarergruppen i Advokatforeningen frykter en slagside ved frikjennelsen.

Politiets vurdering av situasjonen

I dommen fra Høyesterett står det at mye taler for at bruken av makt var både «nødvendig» og «forsvarlig» etter politiloven:

«En tjenestepersons avgjørelse av hvor sterke midler som til enhver tid skal tas i bruk for å løse et tjenesteoppdrag, kan være vanskelig og mange ganger treffes raskt. Derfor må man ofte akseptere de valgene tjenestepersonen gjør i en presset situasjon, selv om maktbruken sett utenfra, og av de den retter seg mot, kan oppleves som brutal».

Ben Mansour mener derimot at dommen legger altfor mye vekt på politibetjentens forståelse av situasjonen i avgjørelsen om maktbruken var «nødvendig» og «forsvarlig».

– Man må vite hvor man har politiet når man møter dem, og det bør ikke være forskjellig praksis i hvordan politiet tolker handlingsrommet de har for å utøve makt, sier Ben Mansour.

Politiets Fellesforbund: Ikke enig

Politiets Fellesforbund er landets største fagforening for politiansatte, med over 17.000 medlemmer.

Leder for foreningen, Unn Alma Skatvold, mener at høyesterettsavgjørelsen ikke vil endre måten politiet jobber på.

– Politiet skal alltid bruke minst mulig makt, og man skal prøve alle andre alternativer først før man bruker makt, forteller hun.

Hun hilser velkommen diskusjoner om politiets maktbruk.

– Vi skal alltid tåle at maktbruken til politiet blir ettergått, sier hun og legger til at politiet har etter loven rett til å bruke makt ved pågripelser.

– De har myndighet for å bruke makt overfor borgere for å løse samfunnsoppdraget sitt.

Hun peker på at politiet av og til har til har plikt til å bruke makt.

– Politiet kan bli tiltalt hvis de ikke gjør det i forsøk på å opprettholde lov og orden.

– Dette er en viktig dom, spesielt for det operative miljøet. Høyesterett har pekt på at det er de som står i situasjonen, at det er også deres vurdering det skal legges vekt på i slike avgjørelser, sier Skatvold.

Skeptisk til høyesterettsavgjørelsen

Også Mette Yvonne Larsen, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen frykter for negative konsekvenser som følge av frikjennelsen.

– Den kan føre til at folk blir mer usikre i møte med politiet fordi de blir usikre på hvilke fullmakter politiet har.

– Hvor langt kan politiet gå, spør hun.

Larsen tror også at frikjennelsen kan svekke tilliten til både politiet og til rettsvesenet.

– Det at vi har veldig høy tillit til politiet i vårt samfunn, er jo viktig. Det skal være sånn som vi ser, at folk og russen gir politiet en klem, og at man tar hverandre i hånden, og at man ikke er redd for å gå bort til politiet hvis det er noe.

– Så forsvarergruppa i Advokatforeningen er meget skeptisk til denne avgjørelsen fra Høyesterett.

Tillit til rettsvesenet

Ben Mansour i OMOD mener folk kan miste tilliten til både politiet og rettsvesenet som følge av frikjennelsen.

– Rettsvesenet støtter opp under politiet, enn å støtte opp om og beskytte befolkningen. Rettsvesenet skal være der for å regulere politiets maktbruk også. Her trekker de seg bare unna.

Larsen legger til hun er kritisk til at man kun tar hensyn til politiets beslutning i en opphetet situasjon.

– Man sier at en politimann som reagerer intuitivt på en situasjon, har rett til å fortsette maktbruken. Men den som da blir utsatt for makt, han skal avstå fra motstanden med en gang. Men den personen reagerer jo også intuitivt, påpeker Larsen.

– Hvis du blir slått mot hodet, er det naturlig å legge seg flat? Eller er det naturlig å fortsette motstanden? Man kan ikke gi den ene større rett til intuitivt å reagere enn den andre, sier hun.