Frykter at det kan bli uforsvarlig å bade i Oslofjorden: – Det er skremmende

Det er egentlig forbudt. Men det bygges og bygges rett ved Oslofjorden. Sjekk din kommune her.

– Det er noe her, da, sier marinbiolog Tonje Hornnæs tappert.

Hun løfter opp en snegle og smiler til politikerne som står rundt henne.

De er om bord i skipet for å lære om krisen i Oslofjorden. Fagfolk kaller utviklingen «skremmende».

Hvordan kom vi hit?

En ny rapport viser én del av forklaringen: Omfattende bygging i strandsonen.

– Vi må slutte å bygge brygger overalt, mener klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Nå setter han foten ned. Og tar et oppgjør med norske kommuner.

Sjekk kommunene med mest bygging i strandsonen lenger ned i artikkelen.

Skremmende

Skipet lastet med journalister og politikere beveger seg nordover fra Drøbak. Marinbiolog Edith Akerø er godt kjent her.

– Det er skremmende å se utviklingen. Men også viktig, sier Akerø.

Hun jobber i Frisk Oslofjord, som flere ganger i uken tar med skoleelever på et undervisningsopplegg i dette området.

I fjor høst kunne skipet tråle opp fire-fem ulike fiskearter. Denne dagen fikk de ingen fisk, bare andre arter som maneter, sjømus og snegler.

Det kan skyldes naturlige svingninger. Men Akerø er bekymret for lav biodiversitet biodiversitet Mangfoldet av levende organismer. Måles ofte i antall arter.i fjorden. Det hun frykter aller mest, er at det å bade i Oslofjorden kun bli noe hun forteller barnebarna sine om.

– Hvordan kommer vi dit?

– Algene og dyrene er avhengige av hverandre. Det må være en balanse. Vokser det for mange giftige alger, blir det ikke lenger forsvarlig å bade.

Ny rapport: 22.540 direkte inngrep

Hva har skjedd med Oslofjorden?

En ny rapport kan ha deler av svaret. Den viser 22.540 direkte inngrep i viktige naturtyper (som ålegrasengerålegrasengerEn type sjøgress som er et av verdens mest verdifulle marine økosystemer. De grønne områdene er som fiskens barnehage og skole.) de siste 50–70 årene.

Rapporten er laget ved å analysere historiske flyfoto av Oslofjorden.

61 prosent av alle ålegrasenger er for eksempel påvirket av å bygge brygger. Altså: Slik bygging har stor effekt på naturen.

– De nye belastningene vi påfører fjorden, er altfor mange. Det må vi snu. Ikke om 15 år. Vi må snu det nå, sier klima- og miljøminister Eriksen til Aftenposten.

Plan- og bygningsloven forbyr i utgangspunktet bygging innen 100 meter fra sjøen. Dette kalles strandsonen.

Men kommunene kan gi dispensasjon til bygging likevel. Og det gjør de i stor grad.

– Vi kan ikke fortsette å bygge brygger overalt, sier Eriksen.

Han mener det er tid for å bli strengere.

– Kommunene må ha en mye mer restriktiv forvaltning av strandsonen. Og dette kan jeg si med en gang: Staten må oftere gripe inn overfor kommunene som ikke gjør jobben sin.

Marinbiolog Edith Akerø mener forvaltningen av Oslofjorden har gått helt feil. Foto: Jan T. Espedal

Her er verstingene

De siste årene har det vært større bevissthet rundt effekten av bygging i fjorden. Men rapporten viser at det har fortsatt, spesielt i enkelte kommuner:

Her skiller kommuner med lang kystlinje seg ut. Den populære hyttekommunen Kragerø topper.

– Alle kommuner må hjem og se hva de kan gjøre annerledes, spesielt de med høyest tall. Kragerø, for eksempel, har en jobb å gjøre. De må rydde opp, sier minister Eriksen.

Kragerø-ordfører Charlotte Terkelsen (R) forklarer tallene med «massivt utbyggingspress» over tid.

– Mitt parti har vært skeptisk hele veien av hensyn til naturen. Vi er glade for at et flertall nå har sagt nei til det meste av hytter i ny kommuneplan.

I Hvaler kommune er det gjort 261 inngrep i de viktige naturtypene siden 2010. Det handler blant annet om bryggeutbygging.

– Oslo-folk ferierer hos oss. De er ofte søkerne. Vi får trykket, sier ordfører Mona Vauger (Ap).

Hun sier seg helt enig med klima- og miljøministeren.

– Denne bit-for-bit-byggingen er veldig alvorlig. Når det gjelder dispensasjoner, må vi kommuner skjerpe oss.