Frykter «amerikanske tilstander»: Vil ha tak på pengegaver til partiene

Vi er på vei i en «unorsk retning», mener Trygve Slagsvold Vedum. Han vil avgrense politiske pengedonasjoner.

– Penger blir viktigere og viktigere i politikken. Det er noe grunnleggende udemokratisk ved det, sier Trygve Slagsvold Vedum til VG.

1. juli trådte en ny lovbestemmelse om politiske donasjoner i kraft. Den forbyr partier å ta imot bidrag fra anonyme givere.

Loven skal «sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet».

Partiene plikter altså å offentliggjøre hvem som gir gaver.

Det er ikke nok, mener Vedum. Nå sier han til VG at de større partigavene må forbys.

– 40 prosent av verdens land har en slik beløpsgrense, sier Vedum.

Han trekker frem EU-landene Spania, Frankrike og Finland som forbilder.

– Likt for alle

Forrige uke ble det kjent at 18 navngitte næringslivstopper ga millionbeløp til KrF i valgkampstøtte. Givergruppen skrev da i en uttalelse at grunnlaget for pengegaven er at KrF fortjener en mer sentral rolle blant våre folkevalgte.

Først donerte milliardær og investor Øystein Stray Spetalen 500.000 kroner til partiet. Like etter fulgte milliardær Christen Sveaas med 2 millioner kroner til KrFs valgkamp.

Donasjonene vekket reaksjoner hos flere.

–⁠ Det er provoserende å se hvordan norske rikinger misbruker KrF for å redde sine egne formuer, sa Rødts Mímir Kristjánsson til VG.

– Du foreslår en begrensing etter at KrFs pengegaver ble kjent. Synes du det var galt av dem å ta imot pengene?

– Jeg retter ikke pekefingeren mot noen, slik det er nå er det lov å gi og ta imot penger.

Vedum frykter en «donasjonskrig» der givere på hver side forsøker å overgå hverandres pengegaver. Han presiserer at kritikken ikke rettes mot enkeltpartier, men mot selve systemet.

– Nå er det større pengefokus enn før. Vi ønsker ikke at de som har mest ressurser skal definere valgkampen. Muligheten for å påvirke valget skal være lik for enhver nordmann, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

I løpet av 2025 har Sp selv mottatt pengegaver, blant annet 2,5 millioner kroner fra Fagforbundet.

– Er det ikke litt umusikalsk å komme med dette forslaget fire måneder etter å ha tatt imot en så stor sum?

– Jeg mener det må være likt for alle. Jeg er urolig for veien det går.

– Hvis et forslag om donasjonsgrense ikke går gjennom, er saken så viktig prinsipielt at Senterpartiet i fremtiden vil takke nei til milliongaver?

– Vi må forholde oss til det regelverket som er, sier Vedum.

Senterpartiet har selv fått høye summer donert. Foto: Frode Hansen / VG

Frykter Elon i norsk politikk

Vedum trekker frem USA som et eksempel på hvordan store pengedonasjoner fra privatpersoner kan vippe valg.

– Skal du bli valgt der trenger du enorme økonomiske muskler bak deg. Vi har hatt det mest ekstreme utslaget av pengegaver i USA, med Elon Musk som kan ha vært definerende for at Donald Trump ble valgt.

– Er det ikke en litt sterk parallell å trekke, Elon Musks finansiering av Trumps valgkamp og norsk politikk?

–⁠ Jo, det er det. Men det er ekstremversjonen. Det er langt unna norsk virkelighet. Men det er den veien det kan gå. Vi ønsker ikke amerikanske tilstander.

I 2024 skal Musk ha brukt 290 millioner dollar, tilsvarende over tre milliarder norske kroner på valgkampen, skriver CNN.

I valgåret 2023 mottok Frp totalt 17,44 millioner kroner, Arbeiderpartiet 17,65 millioner, og Høyre 23,94 millioner i donasjoner, ifølge SSB. Disse tallene representerer summen av flere bidrag, ikke én enkelt stor donasjon.

Unntak for LO?

Senterpartiets tidligere regjeringspartner vil kunne bli hardt rammet av en slik donasjonsgrense. Et pengetak kan oppfattes som en torpedo inn i Aps finansiering, dersom LO får begrensninger.

Vedum mener at større donasjoner fungerer som gift i norsk politikk. Han er imidlertid ikke fremmed for unntak, dersom det er fagbevegelsen som blar opp.

– Organisasjoner som LO representerer mange folk. Så det kan det jo for eksempel vurderes om det bør være ulike nivåer på denne grensen, sier Vedum.

På spørsmål om hvor et tak for pengegaver bør ligge, er Vedum forsiktig.

– Det blir jo litt sånn «pek på et tall».

– Men kan du peke på et?

– I Frankrike er det en beløpsgrense på 7 500 euro årlig. I Finland er grensen på 30.000 euro. Norge bør ligge en plass i det spennet, kanskje nærmere Frankrike. Altså fra i underkant av 100 000 kroner til i overkant av 300 000.

– Hva med for fagbevegelser, hva bør deres grense være?

– Organisasjoner består av flere medlemmer, det bør reflekteres i en egen beløpsgrense for organisasjoner.

Se også: Her går det i surr under NRKs partilederdebatt tidligere i sommer: