1 week ago
17
Spurte menn om klima:
Menns klimaskepsis er egentlig frustrasjon over noe helt annet, sier forsker.
Publisert 22.03.2025 21:58
Sosiolog Marthe Elden Wilhelmsen ved Universitetet i Agder har over flere år intervjuet 50 menn fra 22 til 80 år og spør i sin doktorgradsoppgave: «Hva er det vi egentlig snakker om når vi diskuterer klimapolitikk?»
– Ofte handler det ikke om klima, men om menns underliggende frustrasjon med inngripende, store samfunnsendringer, sier Wilhelmsen.
Hennes kilder beskriver et «krenkelseshysteri», og spør; «hva med oss, hva med meg»?
Da hun spurte menn om de ville delta i forskningen, svarte de; «endelig noen som snakker med oss!»
– Folk tror det er han fulle onkelen, eller de ufrivillig single, som er mest skeptiske til klimapolitikken, men det er faktisk helt vanlige, samfunnsengasjerte menn i middelklassen med familie og jobb.
Thomas Seltzer er mann (55), musiker og programleder. Under klimafestivalen «Varmere, våtere, villere» ledet han debatten: «Er klima for femi?
– Gir faen
– Spesielt yngre hankjønn gir faen i det som skjer med kloden, sier han.
Seltzer brydde seg heller ikke om klima da han var yngre.
Tøffer seg
– På ungdomsskolen kastet jeg sjokoladepapir på bakken foran miljøvernere som jeg syntes var «døve, gay og femi», sier han med et smil.
Wilhelmsen gjenkjenner trassen.
– Som Seltzer kastet sjokoladepapir, bruker menn klima som en maskulinitetsmarkør, forteller Wilhelmsen.
Leder i Fremtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, får publikum til å le når hun utdyper:
– Menn er mer redde for å tape maskuliniteten sin, enn å miste kloden.
Menn i alderen 30–45 år som stemmer Frp eller Senterpartiet er mest uenig i å bruke mer penger på klimatiltak.
Wilhelmsen forklarer klimaskepsisen med menns følelse av å ikke bli tilstrekkelig representert i samfunnsdebatten. Hennes forskning bekrefter at klimaholdninger handler om identitet, følelser og kultur.
Frykt for å miste privilegier
– Mange menn føler seg veldig ekskludert. De snakker ikke om rasisme, eller homofobi, men om klimaskepsis som et tema hvor det er ok å være anti-woke. De snakker nedsettende om det de kaller klimaeliten, sier Wilhelmsen.
Unge Høyre-leder Ola Svenneby mener Frp har vokst på sin klimapolitikk.
– Vi må forstå hvilke frustrasjoner folk har. Det er legitim frykt som ligger i bunn, og hvis menn ikke får uttrykke det, så griper de hele den autoritære pakken, sier han.
Først da Seltzer ble far for sju år siden, begynte han for alvor å engasjere seg. På reportasjetur for «UXA – Thomas Seltzers Amerika», så han hvordan menneskeskapte endringer forsterker naturkatastrofer.
– De sier det alltid har vært skogbranner, men nå begynner skogbrannsesongen tidligere, varer lenger, og får mye større konsekvenser, sier han.
Kjemper mot moralisme
Wilhelmsens mannlige kilder sa de var interessert i «faktiske fakta», og beskrev miljøbevegelsen som feminisert og basert på følelser.
– De opplever at kvinner eier klimakampen og «tvinger menn til å mene». Mennene kjemper mot moralisme og regulering; «ikke tving meg til å spise mindre kjøtt og reise kollektivt».
Riise forstår at menn kan oppfatte klimapolitikk som en trussel mot deres identitet og privilegier.
– Menns identitet knyttes til kjøtt, og mange menn jobber i yrker som er mer eksponert for å bli sjaltet ut i et grønt skifte, så menn har reelle spørsmål om hvordan klimapolitikken påvirker dem.
Med harde fakta prøver miljøorganisasjonen å øke andelen mannlige medlemmer fra dagens 40 prosent.
– Jeg vet ingen som leser så mye fakta som klimaforkjempere.
Hun etterlyser politikere som viser konsekvensene av klimakrisen, så flere blir motivert for å finne løsninger.
– Klima kan være vinn, vinn. Sirkulærøkonomi og kutt i moms på reparasjoner kan bety at folk får det bedre.
«Mann søkes»
Også klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mener samfunnet trenger nye løsninger for å møte klimautfordringer.
– Dette er en invitasjon og en kjempemulighet for en ung teknologiinteressert mann: Vi søker deg og vi trenger deg!
Han nevner flybransjen som en mulighet for smarte løsninger så også dagens unge kan fly i fremtiden.
– For å nå lavutslippsmål i 2050, må vi slutte med en del ting. Hvis vi skal fly, må vi kutte utslipp, så vi må utvikle nye løsninger for å kunne fortsette med å fly.
Han foreslår fokus på teknologi, sikkerhet og forsvar for å gjøre menn mindre skeptisk til klimapolitikk.
Polariseringen øker
Leder i Unge Høyre, Ola Svenneby, sier kjønnsforskjellene speiler polariseringen i politikken for øvrig, der jenter går lenger til venstre og gutter til høyre.
– For unge gutter handler mye om identitet, og de identifiserer seg med høyresiden, mens den progressive klimabevegelsen har vært lenger til venstre.
English (US)