Frp vil bruke 1,8 milliarder kroner i kampen mot kriminelle

– Regjeringen har fullstendig misforstått kriminalitetsbildet, sier Jon Engen-Helgheim som er Frps justispolitiske talsperson.

Som nest største parti, er Frp sistemann i rekken som legger frem sitt alternative statsbudsjett.

Budsjettet viser hvordan Frp ville ha prioritert dersom de styrte landet alene.

Mer politi i gatene

Frp vil bruke hele 1,8 milliarder kroner mer på å stoppe ungdoms- og gjengkriminaliteten.

Alene ville politiet fått 1,4 milliarder kroner å rutte med. Pengene er ment til å styrke politiets grunnbemanning.

Slik vil Frp sørge for at Norge får tre politifolk per 1000 innbygger, noe som er gjennomsnittet i Europa. I dag har Norge i underkant av to politifolk per 1000 innbygger.

Jon Engen-Helheim

Justispolitisk talsperson, Frp

Helgheim slakter regjeringens planer om å øke politibudsjettet med 196 millioner kroner, samt effektiviseringsgrep som vil gi politiet 208 millioner kroner mer i handlingsrom.

Les svaret fra justis- og beredskapsminister Astrid Aas Hansen (Ap) lenger ned i saken.

Til sammenlikning foreslår Høyre å bruke omtrent en halv milliard på å styrke politibemanningen i sitt alternative budsjett for neste år.

– Vi har fått større utfordringer på alle felt. Politiet har fått mer å gjøre på vakt og sikring, både på grunn av verdensbildet og sammensatte trusler. Det tar masse ressurser, sier Helgheim.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Han mener en raskt oppbemanning i politiet er avgjørende, for å unngå et tilsvarende kriminalitetsbilde man har sett Sverige.

– Vi har sett hvordan svenskene smertelig fikk erfare konsekvensene av å sitte i ro og håpe på det beste.

Partiet vil også sette av 250 millioner kroner til målrettede tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet. De setter også av 150 millioner kroner ekstra for å øke varetekt og soningskapasitet for unge lovbrytere.

– Hvor kutter dere i budsjettet for å få til dette løftet?

– I all hovedsak kutter vi næringssubsidier, offentlig byråkrati, bistand og innvandring.

Boller, brus og exit-programmer

Nylig annonserte Høyre at de vil gi penger til forebyggende tiltak som exit-programmer, og Venstre setter av 315 millioner kroner til én-til-én-forebyggende arbeid mot den enkelte ungdom.

Frp-leder Sylvi Listhaug har gjentatte ganger anklaget partiene på venstresiden for å møte ungdomskriminalitet med forebyggende tiltak hun beskriver som «boller, brus og fritidsklubber».

– Hva gjør Frp for å forebygge kriminalitet? Kjerneinnsatsen deres mot ungdomskriminalitet ser i hovedsak ut til å gjelde tiltak når lovbruddet allerede er begått.

– Forebyggende arbeid er veldig bra, men forebyggende arbeid er mer enn bare sosionomer, svarer Helgheim:

– Politiet er også spydspissen innenfor det forebyggende arbeidet, og det er det første som ryker hvis ressursene blir trange. Det er det flere politidistrikter som har meldt fra om.

NEST STØRSTE: Helgheim med partileder Sylvi Listhaug i valgkampen. Frp ble landets nest største parti. Foto: Lars Martin Hunstad / VG

– Den best forebyggende effekten som vi kan finne i forskningen, det er risiko for å bli tatt. Det handler om at vi har nok politi som kan følge med.

Helgheim er bekymret for at kommunene må ta konsekvensene av trange kår i politiet.

– Det er en tett link mellom politiets forebyggende arbeid og kommunens. Hvis man mister politiet, så famler kommunen i blinde.

«Frp skjønner ikke kriminalitet»

– Vi må sørge for at styringen av politiet bygger på operative vurderinger og politifaglig råd – ikke symbolpolitikk, skriver justisminister Astrid Aas Hansen (Ap) i en e-post til VG.

– Med vårt forslag til statsbudsjett vil politiets driftsbudsjett ha økt med 31% siden 2021. Det gir resultater. Det er om lag 867 flere årsverk i politiet og PST nå enn da vi overtok regjeringskontorene.

Hun understreker at politiets evne til å bekjempe kriminalitet krever annen kompetanse enn kun bemanning.

– Tidligere erfaring med slik detaljstyring, som for eksempel målet om 2 politi per 1000 innbyggere, har vært direkte ødeleggende for driften av politiet.

Aas Hansen legger til at regjeringen foreslår over 150 millioner kroner til arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet, hvor 45 millioner kroner av dette skal gå til hurtigspor i domstolene.

Astrid Aas Hansen

Justis- og beredskapsminister (Ap)

Nylig skrev hun at Frp «ikke skjønner kriminalitet», i et innlegg i Aftenposten. Hun viser til at kriminaliteten har endret seg, og at tiltakene må tilpasses deretter.

– Hva gjør Frp for å holde tritt med utviklingen av nye typer kriminalitet?

– Det er egentlig veldig enkelt: styrk politiet. Så skal politiet få lov til å sette inn ressursene der de mener det trengs mest, svarer Helgheim.

– Det er riktig at vi har fått nye trusler og nye fenomener, med at rekruttering også skjer på nett. Men det har ikke erstattet den største rekrutteringen, og den skjer i ungdommenes nærmiljø. Den skjer ute i gatene.

– Hva gjør Frp for å styrke politiets arbeid på digitale plattformer?

– Der støtter vi opp om flere tiltak, for eksempel at man kan hente inn mer IT-kompetanse for å drive med etterforskning. Vi er ikke imot det. Vi mener bare at det ikke må gå på bekostning av fotpatruljer i politiet og de som gjør politiarbeid ute i samfunnet.