Frp-skred i Finnmark: – Velgerne er lei av dyrtid og sløsing med skattepenger

– Så lenge noe er grønt, så kan vi bruke mye penger på det, mens kommunene er i ferd med å gå konk, sier bonde Lasse Johnsen i Alta.

Han kaller det grønnvasking når det skal brukes milliardbeløp til å drive gassanlegget på Melkøya med strøm fra land.

Sambygdingen Frank Johansen trekker frem det samme når NRK spør folk på gata om grunnen til at velgerne vil ha noe nytt.

– Strømmen betyr utrolig mye for Finnmarks befolkning. For vi vet jo hva politikerne sier: At det ikke blir dyrere. Men det kommer til å bli kraftig mye dyrere her i Finnmark, sier han.

Frp størst i nord

Diagnosen til de to stemmer bra med det Fremskrittspartiets Bengt Rune Strifeldt har oppfattet. Stortingsrepresentanten får en partikollega fra Finnmark inn på Stortinget hvis meningsmålingen står seg til valget neste høst.

Arbeiderpartiet vil få bare ett mandat.

– Et sånt valg hadde vært fantastisk, sier Strifeldt.

Men han tar ikke av:

– Det er kun én måling som er viktig, og det er valget neste høst.

Meningsmålingen er gjort for NRK og Altaposten. Sammenligningen er gjort mot valgresultatet i 2021.

Finnmark mister innflytelse på Stortinget neste høst, når fylket går fra fire til tre mandater. (Et utjevningsmandat kommer i tillegg.)

I dag er det SV som ville ligget best an til å få et fjerde mandat.

Den store vinneren fra forrige valg, Senterpartiet, har mistet mer enn to av tre velgere og ryker ut av Stortinget.

Heller ikke Pasientfokus får fornyet tillit, selv om de ikke går fullt så mye tilbake.

Ikke så rent få røde velgere går et hakk lenger til venstre: Både SV og Rødt er nesten doblet siden stortingsvalget.

Frps seiersmarsj i nord speiler en trend over hele landet.

I Nettavisens måling i forrige uke er de landets største parti med 24,2 prosent. Hos Nationen og Klassekampen får Frp 21,3 prosent: De er større enn Arbeiderpartiet, og hakk i hæl på Høyre.

Dyrtid og grønnvasking

– Jeg tror velgerne i Finnmark er lei av dyrtid, med høye matpriser, høye renter og høye strømpriser, som regjeringen ikke har klart å løse, sier Bengt Rune Strifeldt til NRK.

Han tror heller ikke det grønne skiftet har imponert finnmarkingene.

– Vi har en regjering som vil bruke strømmen vår på å elektrifisere Melkøya. Samtidig mangler næringslivet kraft for å skape nye arbeidsplasser – og sikre trygghet for eksisterende arbeidsplasser, sier han.

– Jeg tror velgerne er lei av sløsingen med skattebetalernes penger på såkalte grønne industriprosjekter, som batterifabrikker, som Støre lanserte som kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk. Det har jo vært et pengesluk, og det ser jo ikke ut som det stopper der.

Strifeldt mener Equinor burde drevet fangst og lagring av karbon på Melkøya om de ville gjøre noe som monner, og ikke bare drive grønnvasking.

Han hevder også helsetilbudet i Alta er satt 20 år tilbake i tid på tre år med Ap og Sp i regjering. Altaværingene har protestert kraftig mot avviklingen av sykehustjenester.

– Når de kutter dagkirurgi nå, så er vi jo tilbake på det helsetilbudet som vi hadde tidlig på 2000-tallet. Det er helseforetaket som gjør det, men det har skjedd med velsignelse av sittende helseminister, sier Strifeldt.

Ørnen har krasjlandet

Arbeiderpartiet har nærmest halvert sin oppslutning i Finnmark på et drøyt tiår. Siden siste stortingsvalg har de mistet én av tre velgere, ifølge målingen.

– Det er dramatisk, selvfølgelig, sier Sigurd Rafaelsen. Han er stortingsrepresentant og leder Finnmark Arbeiderparti.

Han vil ikke snakke om Frps politikk, men hva Ap selv skal gjøre – og har gjort.

– Vi skal fortsette å være stolt over endringene vi har gjort for finnmarkingene. Vi har innført gratis barnehage, og økt nedskrivingen av studielån. Det må vi synliggjøre bedre, sier Rafaelsen.

Han mener regjeringen har levert på viktige havneutbygginger, og sikret at Finnmark får beholde viktige fiskekvoter i den såkalte åpen gruppe.

Han forsvarer kompromisset om Melkøya, og sier det går ut på å levere like mye kraft som det brukes.

– Og så skal vi finne de løsningene som må til for at vi skal sikre lave strømpriser, og at vi har konkurransekraft hos næringslivet vårt også i fremtiden.