Frp-skolen kan bli en rekrutteringsarena for kriminelle, mener skoleministeren

Frp vil ha spesialskoler for de mest utagerende elevene. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener det fort blir en rekrutteringsarena for kriminelle aktiviteter.

Himanshu Gulati (Frp) sier utagerende adferd ofte er et skrik om hjelp. Han sier Frp vil hjelpe de mest utagerende elevene på best mulig måte. Derfor vil partiet etablere egne skoletilbud for disse. Foto: Olav Olsen

Skole og utdanning seiler opp som et hett tema i stortingsvalget. Velgerne mener Ap og Høyre har den beste skolepolitikken. Det vil Frp gjøre noe med.

Nylig vedtok partiet en skolepolitikk med blant annet disse punktene:

• Læreren er sjefen.
• Mer disiplin.
• Etablering av spesialskoleplasser for de mest utagerende elevene.

Nå har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), i et intervju med Nationen, gått til frontalangrep mot Frps forslag om spesialskoler.

– Det er ingen som hadde blitt mer glad for spesialskolene enn de kriminelle nettverkene. Det kan være en rekrutteringsarena for kriminelle aktiviteter, sa hun.

Utspillet har satt sinnene i kok i Frp. Og det er ikke første gang Ap skremmer med Frps skolepolitikk. I høst sa statsminister Jonas Gahr Støre at Frps politikk vil skape «svenske tilstander» i Norge, i form av økt kriminalitet.

– Nordtuns utsagn er svært drøyt og vitner om desperasjon og mangel på gode argumenter, sier Frps skolepolitiske talsperson Himanshu Gulati.

Han mener Aps uttalelser forsimpler debatten.

– Og Nordtuns uttalelse er en fornærmelse mot alle ildsjeler med en unik kompetanse som jobber på spesialskoleplasser. Vi krever at hun gir en unnskyldning til alle de som daglig jobber med oppfølging av disse ungdommene.

– Med knusende ro

Den får han ikke.

– At Frp blir krenket av at andre har en mer balansert tilnærming til et så viktig tema, tar jeg med knusende ro. Dette handler ikke om de dyktige ansatte, men om hvilket samfunn vi vil ha i Norge, sier Nordtun.

Hun mener Frp nærmest tar til orde for å reetablere kursplanene fra 60- og 70-tallet.

– Lav terskel for å sende bort elever som har utfordringer fra sitt nærmiljø, og å dele opp elever varig etter nivå, vil gi et helt annet samfunn i Norge. Det må Frp både forstå og tåle å høre, sier hun.

Frps skolepolitiske talsperson vil ha en unnskyldning fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (bildet). Det får han ikke. Foto: Olav Olsen

Prioriterer læring for flertallet

Gulati sier bakgrunnen for Frps forslag er at mange får skolehverdagen sin ødelagt av elever med langvarige, komplekse adfredsvansker.

– Vi skylder alle de andre elevene ro og fokus på læring. Ingen skal få lov til å ødelegge andre elevers læring. Likevel vet vi at det skjer altfor ofte. Derfor vil vi ha spesialskoler for de mest utagerende.

– Men er det smart å samle disse elevene i egne skoler?

– Pri 1 for oss er at vi må slutte å beskytte rettighetene kun til det vi litt tabloid kan kalle bråkmakerne, altså de som har langvarige adferdsproblemer. I mange klasser er læringsmiljøet ødelagt, fordi kanskje bare én elev ødelegger. Skolene har i dag ikke verktøy for å håndtere disse. Trusler og vold mot lærere er også en del av dette bildet.

Gulati sier at spesialskolene skal gi elevene en faglig oppfølging som det ikke er mulig å gi dem i ordinære klasser med 20–25 elever.

– Et skrik om hjelp

– Utagerende adferd er ofte et skrik om hjelp. Vi ønsker å hjelpe dem på best mulig måte. De andre elevene får ro og et godt læringsmiljø. Derfor er dette en vinn-vinn-løsning.

– Men skal disse elevene plasseres i permanente klasser?

– Ja, dette skal være permanente tilbud. Men målet er at de får en oppfølging som gjør at de kan komme tilbake til vanlige klasser. For noen vil det være mulig. For andre ikke.

– Men har Nordtun et poeng når hun sier å samle disse i egne skoler kan føre galt av sted?

– Vi må først og fremst sikre at det store flertallet ikke får skolehverdagen ødelagt. Jeg er sterkt uenig med Nordtun i at dette gir grobunn for kriminelle nettverk. Det finnes ingen slik dokumentasjon. Det er ingen forskning som sier det.

– Kan dokumenteres

Nordtun kontrer og mener det finnes dokumentert kunnskap.

– Vi vet at svak tilknytning til skole er en betydelig risikofaktor for kriminalitet, og at mange av barna som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, opplever utenforskap i skolen fra ung alder.

Hun sier ekspertgruppen som vurderte tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, pekte på dette i sin rapport.

– Da er ikke statlige skoler eller automatisk plassering på spesialskoler veien å gå.

Hun sier enkelte kommuner allerede i dag har akuttplasser og «mer varige løsninger» for elever med sosiale eller emosjonelle vansker.