Frp og Høyre: – Byer bør si nei til å ta imot flyktninger

– Jeg mener at kommunene nå bør si nei til å bosette flere med den situasjonen de er i, sier innvandringstalsmann for Frp, Erlend Wiborg.

Norske kommuner er bedt om å bosette 13.000 flyktninger neste år, mot 10.000 så langt i år. De aller fleste av disse er ukrainere på flukt fra krigen med Russland.

Dette kommer på toppen av de over 90.000 ukrainerne som søkte beskyttelse i Norge fra 2022–2024.

Samtidig opplever flere bykommuner, blant dem Sarpsborg, en betydelig tilflytting av flyktninger fra andre deler av landet. Det kalles sekundærflyktninger.

Det skaper utfordringer i form av økte utgifter på flere områder, og de største utgiftene er knyttet til flyktninger som kommer flyttende til byen.

Sosialutgifter i været

Dette er personer som primært kommer fra andre land enn Ukraina, og en lavere andel av dem får jobb.

En fersk utredning i Sarpsborg viser at 79 prosent av all sosialhjelpen i kommunen går til flyktninger.

Wiborg mener det bør settes en stopper for å bosette flere flyktninger i både Sarpsborg og andre byer med tilsvarende utfordringer neste år.

– I hvert fall bykommunene bør si nei, og heller fokusere på å integrere de som er der, sier han.

Frp får med seg Høyre på at kommuner bør vurdere å si nei til flere bosettinger neste år.

Under kan du se hvor mange flyktninger hver enkelt kommune i Norge er bedt om å bosette neste år:

– Opp til kommunene

Høyre er enig i at det trengs en strengere innvandringspolitikk, og deler oppfatningen om at kommuner bør kunne si nei ti å bosette flere i 2026.

– Vi er tydelige på at dette er opp til kommunene, og en god grunn til å si nei er at kommunen har levekårsutfordringer fra før, sier Tage Pettersen. Han er innvandringspolitisk talsmann for Høyre.

Blant kommunene som i stor grad har disse utfordringene, er Fredrikstad og Sarpsborg. På listen finner vi også Skien, Oslo og Drammen.

Sekundærflyktningene flytter til Østlandet blant annet for å få bedre tilgang til relevante tjenester og for å bo nærmere personer fra samme hjemland. Det kommer fram i en rapport fra Fafo fra 2025

Først i februar skal politikere i Sarpsborg ta stilling til hvor mange de vil ta imot av de 45 de er bedt om i 2026.

Ordfører Magnus Arnesen fra Høyre mener den store tilflyttingen til byen, viser at noe er galt med norsk innvandringspolitikk.

– Det skal være spredt bosetting, men det fungerer ikke. Vi får familier hit som ikke er i stand til å fungere i samfunnet vårt, sier han.

Bedt om å ta imot færre

Regjeringen har allerede tatt høyde for at en del bykommuner på Østlandet er hardt presset, med høye utgifter relatert til flyktninger.

Derfor er Østfold bare bedt om å bosette 350 av de 13.000 som er ventet til Norge neste år.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng var denne uka på besøk i Fredrikstad for å høre om forholdene der, og sier hun forstår de utfordringene de har.

– Ja, det er en utfordring når for mange flytter til presskommuner. Derfor legger vi opp til mer spredt og målrettet bosetting, og tar hensyn til arbeidsmarkedet i kommunene. Dette gjenspeiles i det antallet vi har bedt dem om å bosette i 2026, sier Stenseng.