Frp dummet seg ut

2 hours ago 2

Å endre spillereglene midt i et gedigent industriprosjekt som «Snøhvit Future», er ikke ansvarlig politikk.

Et svært brokete flertall på Stortinget ønsket inntil i dag å frigjøre kraften som Equinor ble tildelt i 2023, for at denne i stedet skulle kunne brukes av andre næringsaktører.

For eksempel datasentre.

Det omstridte anmodningsforslaget, som lenge lå an til å bli vedtatt, ble fremmet av Rødt og lød:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Statnett kan frigi kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, og legge til rette for at næringsaktører kan søke om nettilgang og tildeling av denne kraften.»

Landets fremste juridiske eksperter har slått fast at forslaget er klart i strid med gjeldende lovverk. Det samme har olje- og energiminister Terje Aasland understreket gjentatte ganger den siste uken.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa tirsdag til VG at det ville være «dypt uansvarlig» å stanse prosjektet.

I et felles brev skrev LO-lederen og NHO-sjefen at de «verken kan forstå eller akseptere at stortingsflertallet ønsker å undergrave konsesjoner og tillatelser som er gitt på lovlig, demokratisk vis».

Også lokalt har reaksjonene vært sterke. Ordføreren i Hammerfest, Høyres Terje Rogde, har karakterisert forslaget som «politisk klovneri».

Equinor har allerede investert over ti milliarder kroner i prosjektet, og over halvparten av arbeidet med anlegget er ferdigstilt.

Onsdag varslet SVs nestleder Lars Haltbrekken at partiet likevel ikke ville støtte forslaget.

Dermed falt flertallet for å stanse den prestisjetunge – og fortsatt omstridte – elektrifiseringen.

For SV ble det etter hvert klart at partiet ikke kunne støtte et forslag som i praksis ville åpnet for forlenget og utvidet bruk av urenset gasskraft, og dermed økte nasjonale CO₂-utslipp. Altså det motsatte av hva elektrifiseringen er ment å oppnå.

Også regjeringens argument om at forslaget er uforenlig med gjeldende regelverk, festet seg etter hvert hos Lars Haltbrekken og flertallet i stortingsgruppen.

– Vedtaket er litt som å be statsråden om å bryte fartsgrensen. Det kan Stortinget gjøre, men statsråden kan ikke gjennomføre det, sa SV-nestlederen til NRK.

Uavhengig av synet på elektrifiseringen ville det vært ren galimatias å stanse prosjektet på dette tidspunktet, ikke minst av hensyn til Norges troverdighet som industrinasjon.

Olje- og gassnæringen, landets klart viktigste næring, er helt avhengig av forutsigbare rammevilkår og at inngåtte avtaler overholdes.

Derfor er det oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet, som først avviste enda en omkamp om det langt fremskredne prosjektet på Melkøya, likevel valgte å støtte Rødts forslag.

At dette kom fra et parti som profilerer seg som både olje- og gassvennlig og som motstander av offentlig sløsing, gjør manøveren desto mer underlig.

Lysten til å påføre Ap-regjeringen et prestisjenederlag – og svekke Jonas Gahr Støre – ble tydeligvis for stor for Sylvi Listhaug og hennes parti.

Torsdag morgen barket Sylvi Listhaug sammen med Aps parlamentariske leder Tonje Brenna.

Det ble en flau seanse. For dem begge.

Mest for Listhaug, som nektet å svare klart på hvorfor Frp plutselig endret standpunkt etter først å ha avvist Rødts forslag.

Men også for Brenna, som hardnakket hevdet at Frp er mot å videreføre gassanlegget på Melkøya. Det stemmer ikke. Frp vil drive videre – men med gasskraft.

Politikk er ikke alltid vakkert. Minst av alt når kortsiktig taktikk for å «plage» en mindretallsregjering trumfer langsiktig og helhetlig tenkning.

Krangelen på Stortinget synliggjør et grunnleggende problem med mindretallsregjeringer. Stortingets primæroppgaver er å vedta lover og budsjetter og føre parlamentarisk kontroll.

Ikke å drive med utstrakt «stortingsregjereri».

Når Stortinget overstyrer regjeringen, hvem har da egentlig ansvaret for politikken som føres? Og hva skjer med den langsiktige styringen av landet når Stortinget stadig griper inn i enkeltsaker?

Stortinget har heller ikke den samme faglige ekspertisen som den utøvende makten besitter.

Det ble tydelig da Rødts forslagsstiller, Sofie Marhaug, ikke helt klarte å redegjøre for hvilke juridiske vurderinger deres forslag bygget på.

Melkøya-striden er langt fra over. SV ønsker fortsatt en løsning som kombinerer havvind og CCS, mens regjeringen vil satse på landbasert vindkraft og nye kraftlinjer.

Regjeringen og Ap har ennå til gode å gjennomføre det de har lovet i det store kraft- og industriløftet for Finnmark, som lå til grunn for vedtaket om elektrifisering av Melkøya i 2023.

Det vil det garantert bli mye bråk om fremover, ikke minst fra et kampklart SV som er mot alle planer om vindkraftutbygging på land i Finnmark, ikke minst ut fra et urfolksperspektiv.

Elektrifiseringen vil legge et betydelig press på de allerede knappe strømressursene i landets største og nordligste fylke. Mer kraft må åpenbart på plass. Mye mer kraft.

Siste ord er derfor ikke sagt.

Men vinneren i denne siste omdreiningen i Melkøya-føljetongen er utvilsomt SV og Lars Haltbrekken, som denne gangen viste seg som den voksne hjemme på Stortinget.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article