3 hours ago
3
Svalbard har i over hundre år vært et symbol på norsk suverenitet og stabilitet i Arktis.
Nå trekkes øygruppen stadig oftere inn i samtaler om stormaktspolitikk, sikkerhet og nye maktspill.
– Jeg tror vi går inn i en fase med økt sikkerhetspolitisk spenning hvor hybride virkemidler er fristende for våre motstandere, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole, til TV 2.
– Svalbard er et interessant mål i så tilfelle, fortsetter han.
Bakgrunnen er en stadig mer uforutsigbar internasjonal situasjon.
USAs angrep på Venezuela og gjentatte uttalelser om å ta over Grønland har skapt usikkerhet om hvilke spilleregler som egentlig gjelder mellom stater fremover.
Nå har Røseth en klar formening om hva Norge bør vurdere å gjøre på den arktiske øygruppen.
– Kan endre Russlands handlingsrom
– Det er helt riktig å være bekymret og kritisk til amerikanerne nå, men vi må se hvordan dette lander. Enn så lenge har vi en alliert partner i USA, sier han.
Derfor mener han det fremdeles er mest nærliggende å snakke om Russland når det gjelder sikkerheten på Svalbard.
Så lenge USA har et tydelig og sterkt fokus på Europa, tviler Røseth på at Russland vil gripe muligheten.
Men han påpeker at dersom det amerikanske fokuset på Europa blir dalende, som han forventer, kan Russland få økt handlingsrom til maktbruk overfor europeiske land.
Den sikkerhetspolitiske spenningen kan, ifølge Røseth, åpne noen dører for Russland som kan treffe Norge.
– Etterretningstjenesten i Russland har et stort handlingsrom for å utføre handlinger under terskelen for krig.
Her peker han på Svalbard som særlig sårbar.
– Energiforsyningen, sjøkabler og SvalSat – alt sammen. Spesielt Svalsat er en veldig viktig satellittleverandør til den vestlige verden, sier han.
Kritisk infrastruktur i Arktis
Svalbard huser noen av Norges, og Vestens, mest kritiske infrastrukturer.
Kongsberg Satellite Services (KSAT), som drifter SvalSat, understreker betydningen av satellittanlegget.
– KSAT har hovedkontor i Tromsø, og vår stasjon på Svalbard er én av flere titalls stasjoner vi eier og opererer, skriver kommunikasjonssjef Mali A. Arnstad i en epost til TV 2.
– SvalSat er verdens største kommersielle bakkestasjon, og med sin unike beliggenhet på 78 grader nord er SvalSat ideelt plassert for rask nedlasting av satellittdata.
Ifølge Arnstad har stasjonen siden etableringen i 1997, særlig på grunn av plasseringen, blitt en foretrukket stasjon for flere av verdens store romorganisasjoner.
Hun peker på at data fra Svalbard brukes til alt fra værvarsling til maritim situasjonsforståelse, som varsling av forurensning og ulovlig fiske.
– Sikkerhet er en av grunnsteinene for våre leveranser, og vi er vant til å møte høye sikkerhets- og leveransekrav, poengterer Arnstad.
Hun understreker at selskapet jobber tett med norske sikkerhetsmyndigheter, men at de ikke kan gi ytterligere detaljer om risiko eller sårbarheter.
Sjøkabler: – Sårbar for ytre påvirkning
Også undersjøiske kabler er et sentralt tema i sikkerhetsdebatten.
– Svalbardfiberen er en viktig del av Norges digitale infrastruktur, sier Rune Jensen, direktør for sjøkabel i Space Norway, til TV 2.
Selskapet drifter Svalbardfiberen, som er en 1400 kilometer lang tvillingkabel som strekker seg fra Breivika i Troms til Longyearbyen på Svalbard.
Sjøkabelnettet er, ifølge Space Norway, spesielt viktig for enkelte operasjoner ved SvalSat.
Direktøren erkjenner at kablene ligger utsatt til.
– Må vente sabotasjeforsøk
– All undersjøisk infrastruktur er sårbar for ytre påvirkning, fra for eksempel fiskeriaktivitet, ankring av skip, naturhendelser eller tilsiktede handlinger fra aktører som har til hensikt å skade infrastrukturen.
Han viser til et kabelbrudd i 2022 som et viktig læringspunkt.
– Vårt ansvar er å sikre best mulig teknisk robusthet og beredskap, uavhengig av årsak.
Tar til orde for mer militær tilstedeværelse
Røseth mener tiden er inne for økt militær tilstedeværelse på Svalbard.
– Jeg tenker det er naturlig at militær tilstedeværelse blir en rutine i en usikker tid, sier han.
Han avviser at økt tilstedeværelse av kampstyrker bryter med Svalbardtraktaten.
– Det er ikke sånn at det skal være demilitarisert. Det er en vanlig misforståelse. Svalbard skal ikke brukes til militære formål i form av å bygge baser eller fortifisere øygruppen, men at det er militær tilstedeværelse tidvis, i en usikker situasjon, tenker jeg er naturlig.
Han advarer samtidig mot hvor sårbar øygruppen kan være uten beredskap.
– Et fåtall spesialstyrker vil kunne ta kontroll over Svalbard hvis du ikke har beredskap. Litt militær tilstedeværelse øker usikkerheten i eventuelle russiske vurderinger, dersom slike vurderinger gjøres i Moskva.
På spørsmål om økt militær tilstedeværelse kan bli brukt i russisk propaganda, er Røseth klar:
– Jeg tenker de kjører det uansett allerede, også med det lave nærværet som er nå. Den retorikken kommer uansett i ulike former i den spente situasjonen vi er i i Europa.
Ungdommen kjenner på uro
I Longyearbyen følger også ungdommene nøye med på utviklingen.
– Vi syns det er skremmende, sier Embla Therese Abild, leder for ungdomsrådet i Longyearbyen, til TV 2.
18-åringen forteller at temaet diskuteres hyppig på skolen.
– Vi satt senest for ti minutter siden og snakket om det i friminuttet. Jeg oppfatter ikke at det er sterk uro rundt om vi blir tatt over, men vi er jo klare over at noen kan true Norges suverenitet over Svalbard, forteller hun.
Abild sier at USAs militæraksjon for å fange Venezuelas president Nicolás Maduro, og Trumps uttalelser om Grønland, er særlig tankevekkende.
– Jeg har hvert fall tenkt at det Trump velger å gjøre, kan jo kanskje legitimere at Russland kan gjøre det samme. Det synes jeg er skummelt.
Lokalstyret: – Må puste med magen
Lokalstyreleder på Svalbard, Terje Aunevik (V), mener det er viktig å bevare roen.
– Jeg er ikke bekymret. Men det er bekymringsfullt at allierte i Nato snakker om å bruke militærmakt mot andre Nato-land, samtidig som vi har en nabo som fører angrepskrig, sier han til TV 2
Aunevik påpeker at Svalbard er en udelelig del av Norge, og mener øygruppen har vært en stabiliserende faktor i Arktis i 100 år.
– Gjennom disse 100 årene har Svalbard vært tett på mange store globale hendelser. Blant annet da USA hadde markant militær tilstedeværelse på Grønland med et titalls baser, og rundt 10.000 soldater på bakken. I tillegg har Russland hatt lang tradisjon med militær tilstedeværelse i og rundt sine farvann.
– Midt mellom her ligger Svalbard, styrt på en forutsigbar, rolig og allianseorientert måte, hvor et trygt familiesamfunn i Longyearbyen hele veien har vært prioritet. Det skal vi fortsette med.
Aunevik advarer mot å krisemaksimere.
– Det er synd hvis folk uroer seg. Da må vi løfte blikket, trekke de historiske linjene og puste med magen.
Men han legger til:
– Vi har en nabo som opptrer uforutsigbart, og det må vi være bevisste på.
English (US)