Frihetskamp med boksehansker

7 hours ago 3

Vi som lever våre liv i full frihet, har en tendens til å ta den for gitt. Vi tar det som en selvfølge å kunne uttrykke våre meninger uten frykt for represalier. Vi legger til grunn at en uavhengig presse gransker makten på våre vegne. Vi klarer ikke å forestille oss at noen av disse frihetene skal forvitre.

VGs stiftere tok ikke friheten for gitt. De hadde opplevd fem år med okkupasjon, sensur og totalitær meningskontroll. Det var motstandsfolk, gutta på skauen, som i fredsdagene i 1945 etablerte Verdens Gang, en avis bygget på idealene de hadde risikert livene for:

“Det skal være avisens oppgave å bygge bro over motsetninger i samfunnet og dempe politisk strid som ikke er begrunnet i ideologiske forskjeller. Dette ser avisen på som et mål også på det internasjonale plan gjennom et positivt syn på mellomfolkelig samarbeid. I enhver sammenheng vil avisen kjempe mot ytterliggående, samfunnsnedbrytende tendenser.”

Mens mange aviser må flikke på sine stiftelseserklæringer for å tilpasse dem en ny tid, er VGs fortsatt aktuell. Dessverre er det fortsatt behov for aviser som kjemper mot ytterliggående tendenser. Dessverre er det nødvendig å bygge bro over motsetninger som fører til hat, utenforskap, vold og elendighet.

Krigsheltene som stiftet Verdens Gang, så for seg en avis som skulle fortsette kampen for frihet og uavhengighet. Men de klarte neppe å forestille seg noe i nærheten av dagens VG. De første årene var opplaget så lavt at avisen var på konkursens rand. I dag når VG ut til to millioner hver dag. Målt opp mot folketall er det ingen avis i den vestlige verden som har samme oppslutning.

VG er ikke lenger en papiravis, men et digitalt mediehus som driver med alt fra undersøkende journalistikk til ren underholdning. Vi serverer nyheter i alle tenkelige formater. De fleste foretrekker mobilutgaven, andre lytter mest til podkastene, men nesten 400 000 nordmenn abonnerer på VGs nyheter på TikTok.

Vi som jobber i VG ser det som vår oppgave å nå ut til så mange som overhodet mulig. Det er naturligvis positivt for vårt gjennomslag at halve befolkningen leser nyheter fra VG på daglig basis, men brede allmennmedier er også viktige for å sikre et velfungerende demokrati.

VG blir i dag lest – og tatt på alvor – ved fiskemottak i Finnmark, blant aksjemeglere på Aker Brygge, i lærerværelser i Bergen – og på Statsministerens kontor.

Selv om ikke alle elsker VG, leser de fleste VG. Dermed bidrar vi til å skape en felles offentlighet. Våre lesere er som regel uenige, men de har i det minste et felles faktagrunnlag som utgangspunkt for å diskutere. Og om vi borgere ikke kan enes om noen fundamentale sannheter, bryter liberale demokratier sammen.

Du trenger ikke reise langt for å se at denne påstanden holder vann. Brede allmennmedier
er, om ikke en forutsetning, så i alle fall en ubetinget styrke for velfungerende samfunn.

– Overfor makten skal VG bruke boksehansker, ikke silkehansker! sa den legendariske vaktsjefen Jan-Erik “Jannik” Lauré. Han var hjernen bak mange av de forsidene som sørget for at en lurvete tabloidavis ikke bare ble landets mest leste, men også viktigste.

Forsidene kunne være både plumpe og skandaløse. VGs journalister var alt annet enn selvhøytidelige på 80- og 90-tallet. Men VG nøt tillit fordi journalistene – i motsetning til kolleger i britiske tabloider – var etterrettelige. Redaksjonen forstod at en hardtslående og maktkritisk avis ikke kunne bli tatt i feil.

Det var ikke et mål at samfunnstoppene skulle trykke VG til sine bryst, men at de måtte forholde seg til journalistikken vår. De skulle ikke gis anledning til å avfeie tabloide avsløringer som usanne.

Denne forståelsen av samfunnsoppdraget preger hverdagen i VG den dag i dag. Vi skal være folkets avis. Derfor dekker vi det folket er opptatt av, enten det er kjendisbryllup, krig i Midtøsten, fotballkamper eller politiske skandaler. Skal du være en avis for alle, kan du ikke stille deg over folket. VGs journalister skal være deres stemme overfor makten, vi skal være deres øyne og ører der de ikke kan dra selv, vi skal være deres representanter når de utsettes for overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter.

De stolteste øyeblikkene i VGs historie handler ikke om opplagsrekorder, men om avsløringer som har gjort en forskjell for enkeltmennesker og sårbare grupper. Slike saker er det heldigvis mange av.

VG fyller 80 år i dag og står på mange måter sterkere enn noensinne. Men verden endrer seg raskt, og det er ingen tvil om at redaktørstyrte medier verden over er under press. Det er ikke lenger en selvfølge at tradisjonsrike aviser vil overleve det neste digitale skiftet.

Vil VG kunne feire 100-årsjubileet? Ja, det tror jeg – for VG har gjennom historien vist en bemerkelsesverdig tilpasningsevne. I større grad enn de fleste andre aviser har vi forstått tiden vi lever i, og tatt i bruk ny teknologi for å styrke journalistikken. Samtidig vet vi at ingen aviser kan noe for gitt. Om vi ikke er relevante, vil folk søke andre kilder. Om vi ikke avslører urett og maktmisbruk, fortjener vi ikke folks tillit.

I VG forstår vi at vi er ingenting uten dere som leser oss. Vår viktigste oppgave er å forstå folket og tilpasse avisen til deres behov – ikke omvendt.

Så på en dag som dette, er det bare på sin plass å si: Gratulerer med dagen, kjære VG-leser. Takk for følget så langt.