Forsker om Trumps Iran-bombing: «Kunnskaps­løst» å tro på regime­skifte

USA vil bare skape kaos og lidelse med sine angrep mot Iran, mener historieprofessor Hilde Henriksen Waage.

Foto: MAXAR TECHNOLOGIES HANDOUT / EPA

• 

• Nora Thorp Bjørnstad

Oppdatert mandag 23. juni kl. 17:29

Natt til søndag våknet verden til nyheten om USAs massive luftangrep USAs massive luftangrep https://www.vg.no/nyheter/i/3M8yVX/trump-bekrefter-angrep-paa-iranmot Iran. President Trump snakker om regimeskifteregimeskifteDette betyr å bytte ut det nåværende styret eller regjeringen i et land med et nytt..

Men Midtøsten-ekspert og seniorforsker ved fredsforsknings­instituttet Prio, Hilde Henriksen Waage, advarer: Dette kan føre til kaos og lidelse.

Hilde Henriksen Waage

Seniorforsker, fredsforskningsinstituttet Prio (Foto: Prio)

– Det er absolutt ingen dokumentasjon eller belegg for at man kan bombe seg til et regimeskift noen sted. Det man oppnår, er at vi får kaos og alt blir mye verre.

Macron: – Feil

I dag besøker en av Europas mektigste menn, Frankrikes president Emmanuel Macron, Oslo.

Macron var tidlig ute med å si at det vil være et strategisk feilgrep å forsøke å tvinge fram et regimeskifte i Iran.

– Alle som har vært av den oppfatning at man kan redde et land fra seg selv ved å la eksterne krefter bombe det, har alltid tatt feil, sa Emmanuel Macron nylig til journalister under G7-toppmøtetG7-toppmøtetEt møte mellom lederne for de syv største avanserte økonomiene i verden, kjent som G7-landene. i Canada.

– Dette sitatet til Macron er noe av det mer fornuftige jeg har hørt på lenge. Når det gjelder å kommentere hvordan man kan få til et regimeskift i Iran, så er jo de aller fleste helt kunnskapsløse og helt historieløse, sier Waage til VG.

Mislykkede regimeskifter

Midtøsten-forsker Hilde Henriksen Waage viser til flere eksempler fra nyere historie der Vesten har forsøkt å fjerne autoritære ledereautoritære ledereLedere som styrer med sterk kontroll og begrenset politisk frihet for befolkningen., uten å lykkes med å skape stabile samfunn etterpå.

• Irak (2003): USA fjernet diktatoren Saddam Hussein, men hadde ingen plan for hva som skulle skje etterpå. Resultatet ble kaos, blodig maktkamp mellom ulike grupper og fremveksten av terrorgruppen IS.
• Afghanistan (2001–2021): Etter 20 år med vestlig okkupasjonokkupasjonNår et land tar kontroll over et annet land, ofte med militær makt. og forsøk på å bygge et nytt styresett, tok Taliban tilbake makten kort tid etter at vestlige styrker trakk seg ut.
• Syria: Vesten støttet opprørere som forsøkte å styrte president Bashar al-Assad, men det førte aldri til regimeskifte. I stedet ble landet revet i stykker av en brutal og langvarig borgerkrigborgerkrigEn krig mellom grupper innenfor samme land., før opprørerne klarte å ta makten i desember i fjor.
• Libya: Da NATO bombet regjeringsstyrkene i 2011, falt diktator Muammar Gaddafi. Men i årene etterpå ble landet kastet ut i lovløshet, borgerkrig og rivaliserende militsgruppermilitsgrupperVæpnede grupper som ikke er en del av det offisielle militæret. som fortsatt kjemper om makten.

– Det man oppnår er at mengder menneskeliv går tapt. Store lidelser påføres sivilbefolkningen. Og veldig ofte får de mer ytterliggående ekstreme i de regimene man søker å endre, mer makt, sier Waage.

Marte Heian-Engdal

Historiker og forfatter

Også historiker og forfatter Marte Heian-Engdal mener USAs involvering er problematisk:

– Det introduserer for den første en betydelig ny krigsmakt i den direkte konfrontasjonen, som både påvirker skadeomfang i Iran, og Irans vurderinger av hvordan og hvor de skal rette skytset sitt.

Dette kan lett ende med at Iran også går mot amerikanske mål, mener hun:

– Og da er det videre lett å se for seg at Donald Trump og hans nærmeste sirkel vil finne det nødvendig å komme med nye angrep. Det betyr ikke at det vil spinne videre ut av kontroll, men faren øker jo, sier Midtøsten-kjenneren.

Iraner: – Forkastelig

I Iran kjenner mange mennesker nå på konsekvensene av USAs angrep. VG har den siste uken hatt kontakt med flere av dem via telefon og tekstmeldinger.

En kvinne VG er i kontakt med i Iran, mener USAs involvering i krigen er forkastelig.
Hun frykter at regimet vil slå enda hardere ned på folket, og at regimet i Iran ikke vil gå til grunne.
–⁠ Vi syns det er forkastelig at et annet lands militære prøver å tvinge oss til regimeendring, noe som er formet av deres egen agenda og propaganda, skriver hun til VG.

Ingen garanti for «good guys»

Forsker Waage peker på flere faktorer ved Iran som gjør landet spesielt vanskelig å påvirke utenfra:

• Iran styres ikke av én enkelt diktator, men av et religiøst system der makten er fordelt mellom flere ledere
• Det finnes ikke et reelt samlende alternativ til makthavere
• Sterk etterretnings- og sikkerhetsstrukturetterretnings- og sikkerhetsstrukturSystemer og organisasjoner som samler inn informasjon og beskytter et land mot trusler.
• En befolkning som er splittet mellom reformønske og frykt for kaos
• Støtte fra grupper i regionen: Iran har allierte i grupper som Hizbollah og HamasHizbollah og HamasHizbollah og Hamas: To politiske og militære grupper i Midtøsten som har betydelig innflytelse i regionen., og samarbeid med Syria og Irak. Disse forbindelsene – selv om de er svekket – gir Iran ekstra støtte i regionen

Iran er et sårbart samfunn på mange måter, forteller Heian-Engdal.

– Dersom regimet faller raskt vil det kunne utvikle seg til en svært krevende situasjon, med null garanti for at de som står igjen med kontrollen i Teheran er de Vesten vil regne som «good-guys».