Fremtidens håp eller et farlig ekko fra fortiden?

– Vårt mål er ikke lenger bare å ta gatene. Målet er å ta og holde byer, sa Reza Pahlavi i en video på Instagram.

Selv har han ikke vært i hjemlandet på nesten 50 år. Likevel roper enkelte demonstranter «lenge leve sjahen», det persiske ordet for konge.

Noen hyller ham som Irans fremtidshåp. For andre er han et kjølig gufs fra fortiden.

Hvem er kronprinsen som splitter opposisjonen i Iran?

Kom seg aldri hjem fra USA

Som 17-åring ble sjahens eneste sønn, Reza Pahlavi, sendt til Texas for å ta pilotutdanning. Før han rakk å returnere, ble familiemonarkiet styrtet i den iranske revolusjonen i 1979.

Siden har ikke kronprinsen satt ben på iransk jord. Pahlavi ble værende i USA, studerte statsvitenskap, giftet seg med juristen Yasmine og fikk tre døtre.

Den 65 år gamle eksil-kronprinsen blir ofte sett på lokale kafeer med konen, ifølge BBC.

At han aldri har levd i Iran som voksen svekker troverdigheten hans som leder, mener forfatter Mah-Rukh Ali, som har skrevet flere bøker om Iran.

Hvem støtter kronprinsen?

Pahlavi har tydelig støtte i eksilmiljøer, særlig i USA, men hvor populær han er blant iranere i Iran, er uklart, forklarer Ali.

For det finnes ingen pålitelige meningsmålinger som gir et klart svar.

Når Pahlavi tidligere har blitt spurt om han ser på seg selv om leder for den iranske opposisjonen, har han sagt at «endring må komme innenfra».

Men de siste årene har han tatt en mer aktiv holdning.

– Han har forsøkt å profilere seg som leder også under tidligere protestbølger uten å lykkes, sier Ali.

Det har tidligere gitt lite gjennomslag, men nå nevnes navnet hans oftere.

Selv om Pahlavi vekker nostalgi hos noen, vekker han også vonde minner om utenlandsk innblanding. Men noe av det som er nytt nå er at flere iranere som ikke tidligere har støttet Pahlavi, har nå stilt seg bak ham fordi de ønsker å styrte dagens regime.

Løven, solen ... og USA?

Blant en del demonstranter, både i Iran og rundt om i verden, har man sett det gamle monarkiets flagg, der løven og solen står i sentrum.

Da dette var det offisielle flagget, hadde Iran tette bånd til USA.

Sjahen ble styrket i makten etter et USA-støttet kupp i 1953. Det erstattet den folkevalgte statsministeren Mohammad Mossadegh.

Kuppet og den påfølgende autoritære styringen under Pahlavi-dynastiet var en viktig drivkraft som til slutt førte til revolusjonen i 1979.

Monarkister og Pahlavi-familien har støttet USAs linje mot det islamske regimet siden 1979.

USA er også landet med flest eksiliranere, hvor de fleste støtter monarkiet.

– Alt dette tilsier at Pahlavi ville vært tydelig pro-USA dersom han hadde fått en politisk rolle i Iran, forklarer midtøsten-forsker ved UiO, Bjørn Olav Utvik.

At Pahlavi har bedt Donald Trump om å gjøre alvor av krigstrusler mot regimet, forsterker inntrykket av at han jobber for utenlandske interesser.

Ifølge Axios har USAs spesialutsending Steve Witkoff hatt et hemmelig møte med Pahlavi, noe som kan tyde på dialog med Det hvite hus.

Samtidig som monarkister håper at Pahlavi skal vende tilbake etter nær 50 år i eksil i USA, mener mange at han like gjerne kan bli værende der.

Monarkiets blodige historie

I et intervju med New York Times i 2009 ble Pahlavi spurt om farens undertrykkende styre, særlig det brutale hemmelige politiet, Savak.

Pahlavi unngikk spørsmålet og sa at han var mer opptatt av fremtiden.

Savak ble etablert med hjelp fra USA og Israel og var på 1960- og 70-tallet blant verdens mest fryktede etterretningstjenester, med tusenvis av agenter.

Tjenesten overvåket, fengslet og torturerte politiske opposisjonelle.

Særlig etniske og religiøse minoriteter ble undertrykt under Pahlavi-monarkiet. Da kurdere krevde selvstyre på 1960-tallet, svarte regimet med bombing og massehenrettelser.

Kaoset etter to uker med demonstrasjoner kan likevel åpne et rom for Pahlavi, mener Utvik ved UiO.

– Mer symbol enn plan

For demonstrasjonene er foreløpig spontane og uten tydelig organisert ledelse, påpeker Utvik.

– Det kan komme et punkt der noen vender seg til Pahlavi og ser ham som en mulig samlingsfigur.

Det finnes i hvert fall ikke et tydelig alternativ, legger han til.

Dersom ingen klarer å samle den brede og sammensatte opposisjonen, kan man få maktvakuum og en svært uoversiktlig situasjon, påpeker forfatteren Ali.

Da demonstrasjonene startet i romjulen, erklærte Pahlavi at han er klar til å lede en overgangsregjering dersom prestestyret kollapser.

Men mange opplever at man ikke vet hva Pahlavi faktisk står for, sier Ali.

– Det er uklart hvilken rolle Pahlavi ser for seg: Skal han vende tilbake som kronprins, eller som leder for et nytt politisk system?

– Han framstår foreløpig mer som et symbol enn som en politisk leder med en konkret plan, legger hun til.

Interessert i mer fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: