Fremtidens eldreomsorg må være emosjonelt og sosialt bærekraftig

KRONIKK: Når eldrebølgen treffer er fellesskap og samhandling vår beste beredskap

Når vi står sammen om verdier og løsninger som gir trygghet og kvalitet for mennesker og samfunn, kan vi møte eldrebølgen med styrke – og gjøre den til starten på en ny epoke for fellesskap og innovasjon. Foto: Egil Bjørøen, Stavanger kommune.

Norge står foran en omsorgsutfordring vi aldri har sett maken til. Den kraftige veksten i antall eldre vil utfordre hele helse- og omsorgssystemet – og krever nye løsninger nå. Teknologi alene er ikke nok – fellesskap og samskaping må bli vår felles styrke.

Helsepersonellkommisjonen peker på at bærekraft ikke bare handler om økonomi, men også om personellressurser. Samtidig må vi ta hensyn til sosial og emosjonell bærekraft – vi kan ikke bygge et samfunn der mennesker eldes i ensomhet eller pårørende går til grunne under omsorgsoppgaver. Dette krever tydelig vilje, nytenkning og samarbeid på tvers av sektorer – mellom helsetjenesten, utdanning, forskningsmiljøer og næringsliv – og med hele regionen Sør-Rogaland som medspiller.

Bo hjemme, men til hvilken pris?

Strategien om å bo lengst mulig hjemme bygger på idealer om mestring og verdighet – men vi må spørre: til hvilken pris? Den forutsetter omfattende bruk av digitale hjelpemidler, men med fare for at den menneskelige kontakten svekkes. Ensomhet og sosial isolasjon er ikke bare sosiale utfordringer – det er alvorlige helsetrusler. Faren for ensomhet og dårlig psykisk helse må tas på alvor i utformingen av fremtidens helse- og omsorgstjenester. Løsningen er ikke enten teknologi eller menneskelig nærhet, men en kombinasjon: modeller som sikrer sosial tilstedeværelse, nabolagsfellesskap og frivillighet – støttet av teknologi som gir trygghet og fleksibilitet.

Pårørende er en uoffisiell bærebjelke i omsorgstjenesten. Bo trygt hjemme-reformen løfter trygghet for brukere og støtte til pårørende som et hovedmål. Men økt ansvar kan skape nye problemer. Erfaringer fra Pårørendesenteret viser at fellesskap med andre pårørende, kurs i mestring og tilgang til rådgivning kan forebygge stress og utbrenthet. Spørsmålet er ikke hvor mye pårørende kan bidra, men hvordan vi sikrer at de ikke sliter seg ut. Det krever vilje til samarbeid mellom kommuner, helsetjenester og frivillige aktører – og en kultur som verdsetter pårørende som ressurs, samtidig som vi ivaretar deres helse og livskvalitet.

Forskning og utprøving som del av løsningen

Folkehelseinstituttet viser at moderne boformer for personer med demens gir lovende erfaringer, men at kunnskapsgrunnlaget er svakt. Samtidig viser Demenskartet.no at antallet personer med demens i Rogaland vil øke betydelig fram mot 2040. Derfor bør vi utforske tjenestemodeller som kombinerer fellesskap, nærhet og profesjonell støtte – og samtidig dokumentere effektene.

Skal vi lykkes med å utvikle omsorgsløsninger som virkelig virker, må vi også forske på dem. Randomiserte studier og følgeforskning kan gi innsikt i hvordan ulike modeller påvirker livskvalitet, ressursbruk og arbeidsmiljø. Her kan vi i fellesskap ha mulighet til å vise hvordan forskning og praksis kan gå hånd i hånd.

Erfaringer fra andre europeiske land viser at fellesskapsbaserte boformer og demenslandsbyer gir bedre livskvalitet, sosial kontakt og støtte. Men vi trenger vilje til samhandling – og rom for å tenke nytt og kreativt.

Med sterke fagmiljøer innen helse, teknologi og utdanning, og et næringsliv som ønsker å bidra, har regionen Sør-Rogaland et unikt utgangspunkt for å utvikle og teste nye omsorgs- og helsetjenestemodeller. Gjennom samskapte prosjekter kan vi utforske boformer, teknologiske løsninger og samhandlingsmodeller – og skape kunnskap som kan danne grunnlag for nasjonal utrulling.

HelseCampus er en arena for samskaping

Et konkret eksempel er HelseCampus, en regional helseklynge og samskapingsarena for nye tjenester, helseteknologi og samhandling. Her finnes strukturer og testfasiliteter som gjør det mulig for fagfolk fra ulike helseaktører i Sør-Rogaland å utvikle og evaluere nye tjenestemodeller – i samarbeid med brukere, pårørende, næringsliv og forskere. Slike arenaer kobler praksis og forskning, og kan bidra til at innovasjon gir bedre livskvalitet og mer bærekraftige tjenester.

Fremtidens eldreomsorg må preges av kreativitet, samskaping og felles løsninger – ikke teknologi alene. Den virkelige innovasjonen ligger i hvordan vi kombinerer digitale løsninger med gode helse- og omsorgstjenester, og dermed legger til rette for relasjoner og nærhet. Sør-Rogaland har sterke fagmiljøer og et næringsliv som ønsker å bidra. Gjennom samskaping, forskning og tjenesteinnovasjon kan vi utvikle løsninger som gir trygghet, verdighet og en mer bærekraftig helse-omsorgstjeneste.

HelseCampus er nettopp utviklet for å være en brobyggerarena for økosystemet i Sør-Rogaland – et sted hvor vi kan dele erfaringer og samskaper for å fremme innovasjon. Det er ikke bare en arena for testing og utvikling, men et strategisk kraftsenter for innovasjon og kulturbygging – et sted hvor vi i fellesskap kan løfte blikket, senke tempoet og definere verdier og retning for fremtidens omsorg. Det krever vilje og mot, men også evne til å stå sammen om løsninger som er bærekraftige – økonomisk, menneskelig og ressursmessig.

Det handler ikke om tempo, men om retning. Når vi står sammen om verdier og løsninger som gir trygghet og kvalitet for mennesker og samfunn, kan vi møte eldrebølgen med styrke – og gjøre den til starten på en ny epoke for fellesskap og innovasjon.