Fredrik får igjen tre ganger så mye som «naboen» på Coop-kortet

2 hours ago 1



I disse dager betaler Coop ut 1,6 milliarder kroner i kjøpeutbytte til sine kunder.

Kjøpeutbyttet er en prosentandel av hvor mye du har handlet gjennom året.

Denne summen settes på din medlemskonto, men du kan også overføre pengene til en hvilken som helt annen konto.

Men hvor du handler, og i hvilket samvirkelag du er medlem i, har mye å si hvor mye du får igjen.

– Det utgjør kanskje noen tusenlapper i året, sier Fredrik Jacobsen på Hemnesberget.

Han har akkurat gjort unna handleturen sin på Coop Prix Hemnesberget.

Butikken tilhører samvirkelaget Coop Midt-Norge.

Her får kundene 3 prosent i kjøpeutbytte.

Det er tre ganger så mye som i nabobygda Korgen, en halvtimes kjøretur unna.

Extra-butikken her er nemlig medlem av Coop Nordland – og her får kundene kun 1 prosent kjøpeutbytte

Forskjellen i kjøpeutbytte kan utgjøre tusenvis i året.

  • Handler man for 100.000 kroner i året hos Coop med 1 prosent kjøpeutbytte for man igjen 1000 kroner.
  • Handler man for samme sum i året med 3 prosent kjøpeutbytte får man igjen 3000 kroner.

– Jeg visste at det var forskjellig kjøpeutbytte mellom butikkene, sier han.

Men det er det ikke alle i nabobygda Korgen, med kun 1 prosent kjøpeutbytte, som vet.

  • To personer i arbeidsklær står inne i en butikk. Den ene er kledd i en svart jakke med logo, mens den andre har på seg en gul jakke med refleks. Omgivelsene viser hyller fylt med forskjellige produkter som snacks og drikke. Bildeutsnittet fokuserer på dem og gir et inntrykk av en arbeidsrelatert setting.

    Hverken Dennis Cross Hjemås eller Markus Eriksen på Korgen vet at de «kun» får 1 prosent i kjøpeutbytte – men syns den burde være lik. – Det er litt tåpelig når begge butikkene er i Coop-kjeden, sier Eriksen.

    Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK
  • En person står foran en bygning med snø på taket. Han har på seg en svart jakke og en T-skjorte med logo. I bakgrunnen kan man se lysene fra bygningen, som har store vinduer. Det er vinter, og bakken er dekket med snø.

    – Det er et paradoks, sier Ove Johan Kvalbukt på Korgen om at man får tre ganger så mye i kjøpeutbytte i nabobygda. – Men man skal handle mye før det blir penger av det, sier han.

    Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK
  • En eldre mann med lue og boblejakke står ute og holder hånden sin mot bilen. Det er vinter og snø ute.

    – Coop kunne ha hatt samme kjøpeutbytte i hele landet, i stedet for dette tøvet. For jeg anser det som tøv., sier Torbjørn Monsen i Korgen.

    Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

Forbrukerrådet mener at Coop kunne vært tydeligere overfor kundene om hvorfor det er sånn.

Fagdirektør Olav Kasland i Forbrukerrådet

– At kjøpeutbyttet hos Coop varierer såpass mye, er nok noe de færreste kundene klar over. I kommunikasjonen med kundene sine, tror vi Coop er tjent med å være tydeligere på hva kjøpeutbyttet er, og forklare hvorfor det varierer.

Olav Kasland

Fagsjef marked i Forbrukerrådet

Foto: John Trygve Tollefsen

Foto: John Trygve Tollefsen

1200 butikker fordelt på 60 ulike samvirkelag

For selv om de om lag 1200 Coop-butikkene ser like ut for forbrukerne, er de eid av 60 små og store samvirkelag.

Disse drives som egne bedrifter, med egne budsjetter, egen økonomi og egne styrer.

De kan også bestemme hvor stor kjøpeutbyttet til kundene skal være.

– Samvirkelagene er egne juridiske enheter, og det er styret i hvert samvirkelag som vedtar størrelsen på kjøpeutbyttet basert på samvirkelagets økonomi, sier kommunikasjonssjef Silje Verlo Alisøy i Coop Norge til NRK.

Silje Verlo Alisøy i Coop Norge.

Silje Verlo Alisøy er kommunikasjonssjef i Coop Norge.

Foto: Espen Solli / Coop Norge

– Som følge av ulike økonomiske resultater vil naturlig kjøpeutbyttet variere mellom ulike samvirkelag på samme måte som i andre selskaper med et selvstendig økonomisk ansvar, sier hun.

Disse samvirkelagene gir mest igjen

Coop tilbyr minimum 1 prosent kjøpeutbytte til sine kunder, noe de aller fleste av de 60 samvirkelagene tilbyr.

Men noen samvirkelag har vedtatt høyere utbytte enn som så:

Her kommer Nord-Norge, Midt-Norge og Rogaland godt ut sammenlignet med resten av landet.

Men det er viktig å være klar over en vesentlig detalj:

– Kjøpeutbyttet er det samme uansett hvilken butikk du handler i, så lenge butikken tilhører samvirkelaget du er medlem i, sier Verlo Alisøy i Coop Norge.

For å få et høyere kjøpeutbytte enn 1 prosent, må to ting være på plass:

  • Man må ha medlemskap i et samvirkelag som har høyere enn 1 prosent.
  • Og så må man handle i butikker i som tilhører det samvirkelaget man er medlem i.

Dersom man er registrert som medlem i et samvirkelag med for eksempel 5 prosent, men handler i butikker som tilhører et annet samvirkelag, får man kun 1 prosent på denne handelen.

Så hvilket samvirkelag tilhører din butikk?

Godt spørsmål!

Det er nemlig ikke alltid så opplagt.

Det er faktisk lett å bli fintet ut av geografiske navn som eksempelvis Coop Midt-Norge, Coop Nordland og Coop Nord.

  • Oversikt over hvilke butikker som tilhører Coop Nordland.

    Coop Nordland har de fleste butikkene i nettopp Nordland - bortsett fra halve Helgeland og Lofoten.

    Grafikk: Coop
  • Oversikt over Coop Midt-Norges butikker

    ... For de nordligste butikkene på Helgeland tilhører Coop Midt-Norge.

    Grafikk: Coop
  • Oversikt over hvilke butikker som tilhører Coop Nord.

    ... og butikkene i Lofoten tilhører altså Coop Nord - med base i Troms.

    Grafikk: Coop

Tok grep etter NRK tok kontakt

Og selv om man kunne søke opp hver enkelt butikk inne på Coops hjemmesider, sto det heller ikke hvilket samvirkelag den tilhørte.

Før nå.

For etter at NRK kontaktet Coop om problemstillingen, er det nå samvirkelag oppført på hver enkelt butikk.

Du kan sjekke din butikk ved å følge denne lenken til Coops nettsider.

– Vi ser det kan være utfordrende i de områdene samvirkelagene krysser handelsområdene. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger som dette, slik at vi kan informere enda bedre i våre kanaler, sier kommunikasjonssjef Silje Verlo Alisøy i Coop Norge til NRK.

Hun sier at kjøpeutbyttet og andre lokale fordeler kommuniseres primært direkte til medlemmene i samvirkelaget og lokalt i butikkene.

– De aller fleste medlemmer handler i all hovedsak lokalt og kjenner sine egne Coop-butikker og vet hva de har i kjøpeutbytte.

Bildet viser Korgensenteret, et forretningsbygg dekket av snø. Fasadens skilt inkluderer navn som "Coop Byggmix" og "Vinmonopolet". Det er lys under taket, og en gatebelysning er synlig foran inngangen. Omgivelsene er vinterlige med trær i bakgrunnen som er dekket av snø. Bilde av en Coop Prix-butikk i en snødekt gate med en rød Posten-bil parkert foran. Bygget har hvit fasade og flere vinduer. Det er skumring med blå himmel og snø på bakken. Det er spor etter biler i snøen ved butikken.

Extra Korgen og Prix Hemnes ligger i samme kommune, men tilhører ulike samvirkelag.

Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

– Hva svarer Coop på oppfordringen fra Forbrukerrådet?

– Vår erfaring er at kjøpeutbyttet er noe kundene er opptatt av, og som de følger med på i samvirkelaget de er medlem i. Samvirkelagene er flinke til å kommunisere medlemsfordelene med sine kunder og medlemmer, så dette kjenner vi oss ikke igjen i.

– Vi er stolte av å være den eneste dagligvare- og byggevareaktøren som er eid av kundene og deler overskuddet med dem. Kjøpeutbyttet kommer kundene til gode, og er noe Forbrukerrådet bør heie på. Så skal vi selvsagt hele tiden jobbe med å bli enda tydeligere og bedre på informasjon til medlemmene.

Publisert 24.01.2026, kl. 20.17

Read Entire Article