Frankrike kan slå knockout på britene til sjøs. Kan det avgjøre Norges fregattvalg?

Hangarskip og atomraketter gjør Storbritannia ennå til en sjømakt å regne med. Men det er bare så vidt, ifølge kritikere.

Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales sett fra fregatten HMS Richmond 3. juli. Den norske fregatten KNM Roald Amundsen er med hangarskipet og fartøyer fra andre land på tokt i Indo-Stillehavet. Foto: Royal Navy

Storbritannia har i flere hundre år sett på seg selv som en stormakt til sjøs. Den patriotiske sangen «Rule Britannia», med strofen «Britannia rule the waves» har vært en klassisk gjenganger ved høytidelige anledninger.

Men selvbildet stemmer ikke lenger med virkeligheten.

I dag har Storbritannia bare ni kampklare fartøyer som er sjødyktige. Fire av dem er nå på tokt i Indo-StillehavetIndo-StillehavetOmfatter det vestre og sentrale Stillehavet, Det indiske hav og havområder som knytter dem sammen.. Det er ett hangarskip, én destroyer, én fregatt og én angrepsubåt.

– Hvis president Trump tror at Storbritannia kan ta et større ansvar i Europa for maritim sikkerhet i Atlanteren, tar han feil, sier Ian Proud. Briten er en tidligere diplomat med 24 års fartstid, blant annet fra den britiske ambassaden i Moskva.

Redusert til en regional sjømakt

Proud skrev i en artikkel for tenketanken Quincy i mai at det i dag bare finnes tre globale maritime sjømakter: USA, Kina og Russland.

– Den britiske Royal Navy er dessverre redusert til en mindre regional sjømakt. Den er bare av og til i stand til å operere lenger unna, hevder Proud.

Sammen med det britiske hangarskipet i Indo-Stillehavet deltar også en norsk fregattdeltar også en norsk fregattFlere norske kampfly og et transportfly skulle også deltatt, men planene ble endret i siste liten. og andre lands støttefartøyer. Målet er en stor øvelse i australsk farvann. I Norge mener Forsvaret og regjeringen at det er viktig for Norge militært og politisk å delta. Enkelte andre mener at det hele er bortkastede penger.

Proud synes den åtte måneder lange ekspedisjonen viser hvor dårlig det står til med marinen.

Frankrike på offensiven

I 1945 hadde britene flest krigsskip av alle: Bortimot 1000 slagskip, hangarskip, kryssere, destroyere og ubåter.

Men i dag er flåten nådd et bunnivå. Frankrikes president Emmanuel Macron kan skryte av å ha flere store overflatefartøyer enn det statsminister Keir Starmer og britene disponerer:

• Frankrike har 23 store skip: Ett hangarskip, ti destroyere og tolv fregatter.
• Storbritannia har 16 store skip: To hangarskip, seks destroyere og åtte fregatter.

Dette er altså antall skip på papiret. Behovet for vedlikehold, reparasjoner og oppgraderinger gjør at ikke alle er sjødyktige til enhver tid.

Tallene omfatter ikke ubåter, minefartøyer, patruljefartøyer og støtteskip.

Britenes trumfkort

Også Italia, Spania og Tyskland puster Storbritannia i nakken hvis man inkluderer flere typer skip. I fjor besluttet britene å skrote begge sine to store amfibieskipamfibieskipSkip laget for å sette i land soldater og utstyr direkte fra sjø til land – uten å måtte bruke en havn.. Dermed kan ikke britene lenger gjennomføre store landsettingsoperasjoner selv.

Men de har ett mektig kort på hånden i tillegg til hangarskipene. Det er de fire atomdrevne ubåtene med atomvåpen som skal avskrekke enhver fiende:

Uavbrutt siden 1969 har minst én atombevæpnet ubåt med ballistiske missiler patruljert i Nord-Atlanteren og andre havområder.

Norge trenger fregatter som virker

Norge skal i snart kjøpe fem eller seks fregatter. Det kan bli historiens største kjøp av forsvarsmateriell. Samtidig er det et valg av strategisk partner til sjøs.

Er det Frankrike, Storbritannia, Tyskland eller USA som egner seg best?

Norge samarbeider allerede med alle. Men hvem har de samme interesser som oss i våre farvann – og samtidig en fregatt-type vi kan samarbeide om?

Kommandørkaptein Lasse Elvemo er opptatt av at Norge nå skaffer seg fregatter som faktisk fungerer. Og at vi klarer å bemanne dem.

Elvemo er hovedlærer, forsker og doktorgradsstipendiat ved Sjøkrigsskolen. Han har også seilt med fregatter – både dagens Nansen-klasse og den tidligere Oslo-klassen. Han har også erfaring fra anskaffelser og logistikk i Forsvaret.

Han er enig i at britene har sterke tradisjoner og geografisk nærhet. Men ser at de sliter med produksjonskapasitet, forsinkelser og bemanning.

– Vi kan få en ekstra partner

– Franskmennene er stadig oftere i nordområdene og på Nato-øvelser. De har et «proven concept» med sine nye fregatter: Høy tilgjengelighet, lav bemanning og et støtteapparat med klare kontraktsforpliktelser, mener Elvemo.

– Dette gir en mulighet for å knytte tettere bånd med Frankrike, både strategisk og operativt. Og det handler ikke om å erstatte Storbritannia, men om å få en ekstra partner, sier han til Aftenposten.

Elvemo mener det også er viktig å velge en plattform som er fleksibel og fremtidsrettet. Den må være åpen for oppgraderinger og egnet for nye våpensystemer som laservåpen og autonome droner.

Han opplever at Forsvaret i praksis har vært et diplomatisk virkemiddel – delvis avskrekkende og delvis et innsatsforsvar for internasjonale operasjoner.

– Vi har derfor kunnet tillate oss å ha bl.a. fregatter med store tekniske utfordringer. Vi må nå kjøpe et system som ikke bare avskrekker på papiret, men som også er troverdig og kan brukes i skarpe situasjoner.

Selve fregatten kanskje ikke viktigst

Forskerne Tor Ivar Strømmen og Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen er ofte sitert i norske medier om fregattvalget. Begge fremholdt i Aftenposten nylig at den franske fregatten isolert sett er den beste for Norge:

– Du går ikke inn i et partnerskap med noen som ikke har fått det til med sine egne fartøyer, sa Strømmen.

Men Ulriksen tror likevel at valget likevel kan falle på den britiske fregatten. Dette fordi Norge allerede er strategisk svært tett knyttet til britene.