Fra paradegate til «spøkelsesgate». Hvem kan redde Bygdøy allé?

Her, ja akkurat her, mener mange at Oslo som moderne matby ble unnfanget.

Og mannen vi står her med, han benekter det ikke.

I Bygdøy allé har Eyvind Hellstrøm parkert bilen sin som om han eier gaten. Vi er utenfor de gamle lokalene til den legendariske restauranten Bagatelle som han drev i 27 år.

Vi lengter tilbake til alleens storhetstid.

Hellstrøm og bilen hans, helt alene i Bygdøy allé en vinterdag. Foto: Stein J. Bjørge

– Men seriøst, er Bagatelle selve arnestedet for moderne norsk kokkekunst, spør vi pompøst.

– Hva sier jeg til det? Jeg skal ikke avkrefte det.

Vi har søkt ly inne på bakeriet til Credo. Hellstrøm lemper en sukkerbit oppi den ferske americanoen sin. Så drar han på det:

– Akkurat aaarnestedet vet jeg ikke om jeg skal signere på, men …

Noe var det.

Fra Hellstrøm tok over restauranten i 1982 ble den ledende i Norden. Første Michelin-stjerne kom i 1986, deretter kom det to. I en periode var det den eneste nordiske restauranten med to stjerner. Det er den enkleste måten å forklare hva Bagatelle var for Bygdøy allé.

Et sted som ga gaten prestisje. Men den var på ingen måte lett å drive. Restaurantbransjen var noe helt annet da. Mulighetene for å skaffe gode råvarer var ekstremt skarve.

– Jeg ville vise at vi kunne klare det like bra her hjemme som i Frankrike, sier Hellstrøm i dag.

– Men det var ganske povert, som man sa den gang. Fisken var frossen og grønnsaker fantes nesten ikke. Det fantes ikke en fransk ost engang.

Det meste måtte smugles inn over landegrensene.

– Hva var Bygdøy allé da du startet?

Han nevner landemerker som Gimle Parfymeri, Fjelberg Fisk & Vilt, Frogner Special og Frogner kirke.

Men så sier han det:

– Livet forsvinner

Så hvordan er det, direkte inne fra Bygdøy allé en vinterdag i 2025? Det er enkelt å tegne et skremmebilde: Lyset i Kiwi-skiltet har gått idet en eldre mann med stokk og flosshatt halter stille inn i butikken.

Rett foran oss bøyer en annen eldre mann seg ned for å plukke opp noe søppel fra bakken.

Ellers er det ikke mange som er ute og går denne formiddagen.

Tvers over gaten og bak den pulserende trafikken som durer og går nedover den kongelige alleen, teller vi tre tomme lokaler. Lenger nede finner vi to til.

Det er dette Hellstrøm mener når han sier at Bygdøy allé ikke lenger er hva det var.

– Livet forsvinner fra gatene. Det er blitt tristere, sier han.

Det er flere lokaler som står tomme oppover denne strekningen i Bygdøy allé. Foto: Stein J. Bjørge

Det romantiske symbolet

Men selv om mange mener Bygdøy allé er ferdig med sine glansdager, lever den likevel videre som et romantisk symbol – også blant unge.

Slik er det i hvert fall for Leonard Schjøtt-Rivers Campbell, en av tre i popgruppen KØDE. Vi møter han og samarbeidspartneren Brage Aleksandersen Helle, kjent som Brvge, i en kjapp lunsjpause utenfor hovedkontoret til Adecco.

Sammen har KØDE og Brvge laget låten «Bygdøy allé». Der går refrenget som følger:

Tar deg med til Bygdøy allé, ta på deg no’ pent, vi kan stikke på kafé.

Allé rimer fint på kafé, men det er bare ett problem.

Da de skulle spille inn promovideo til låten, oppdaget de at det ikke fantes noen kafé i Bygdøy allé.

Kritikere mener alleen har altfor mye trafikk. Foto: Stein J. Bjørge

Mellom drøm og realitet

Selv har Campbell tidligere bodd i gaten i to år og kjørt opp og ned hver dag. Han har ofte kjent på kontrasten mellom gatens schwung og realitet.

– Dette skal liksom være Oslos groveste gate, i hvert fall en av dem.

Det han ser for mye av, er nedsotede fasader og falmede persienner.

– Du har trærne fortsatt, og de er fine, men ellers skjer det lite.

– Vi savner mer promenade. Mer skille mellom vei og det folk skal bruke. Ikke bare en fortauskant, men en ordentlig sone der utesteder kunne hatt inngjerdede uteserveringer, kommenterer Campbell og Helle.

Som med så mange andre Oslo-gater, har diskusjonen om Bygdøy allé de siste ti årene handlet mye om biltrafikk, parkeringsplasser og sykkelfelt.

Fjelberg Fisk & Vilt er en av de legendariske butikkene i Bygdøy allé. Foto: Stein J. Bjørge

– Ansvar hos lokalbefolkningen

En som tidligere har uttalt seg spisst om Bygdøy allé er forfatter og matblogger Helle Valebrokk. Til Avisa Oslo har hun tatt til orde for «å ta tilbake gata mi».

– Når gikk det galt?

– Gudene vet. En kombo av butikkdød og serveringssteder som stengte. Ifølge Valebrokk har det vært vanskelig å få tillatelse til å lage mat i gatens næringslokaler.

– Derfor får man ikke de etterlengtede kafeene som Bygdøy allé hadde trengt. Vi skulle gjerne hatt flere spesialbutikker også, men da må jo folk handle der. Det ligger et ansvar også hos lokalbefolkningen, påpeker hun.

Valebrokk mener gullalderen varte frem til 90-tallet, da de hadde platebutikken Opus 8 og en papirhandler i gaten. I tillegg til utestedet Kastanjen. I dag ligger kun barene Hippo Social, Caya og BA3 (vel å merke med inngangen i Frognerveien) i Bygdøy allé.

Samtidig er det syv restauranter på den 1,4 kilometer lange strekningen. Da den nyeste av dem flyttet inn, skrev Avisa Oslo at Aandaz åpner i «spøkelsesgaten» på Frogner».

Hotel Norum har en rik historie, blant annet med restauranten Magma for flere år tilbake. Foto: Stein J. Bjørge

Generasjonsskifte

Men alt går ikke gale veien for Bygdøy allé. Det er lys i enden av kastanjetunnelen.

– Det er fortsatt en del lokaler som står tomme, men det er en slags ny giv i gaten, mener Valebrokk.

Hun påpeker at det er en stund siden hun selv kalte det en spøkelsesgate.

– Gårdeierne må likevel skjønne at de må leie ut lokalene selv om de ikke får den leietageren de drømmer om, så vi slipper å se tomme lokaler.

Foto: Stein J. Bjørge

Også hos delikatessebutikken Frogner Special mener de noe nytt er på gang.

– På de syv årene jeg har stått her, har jeg merket et generasjonsskifte. Da vi åpnet, var kanskje 70 prosent av kundene pensjonister, sier daglig leder Jan-Arne Moen.

– Nå er det unge, nyetablerte barnefamilier. De er veldig flinke til å bruke de små, lokale butikkene. De har et helt annet fokus enn foreldregenerasjonen hadde.

– Du har troen på en ny vår?

– Vi håper det. Vi lever i troen, svarer Moen, som også avslører at de har begynt å ta i bruk noen «utspekulerte» metoder for å overleve. For midt mellom skinker og oster, står Moen selv utkledd som et juletre.

For Jan-Arne Moen har det å gjøre butikken til en destinasjon for turister og barn blitt en del av strategien. Foto: Stein J. Bjørge

Det var vel omtrent en slik tro Hellstrøm hadde i 1982 også, da venner og bekjente smuglet franske oster og skalldyr over grensen – og en ny versjon av Oslo sakte ble til på kjøkkenet til Bagatelle.

Hellstrøm poserer utenfor utestedet BA3. Dette var tidligere inngangsdøren til restauranten Bagatelle. Foto: Stein J. Bjørge

Kastanjetrærne står der ennå, slik de gjorde den gang. Det samme gjør navnet og assosiasjonene til en «parisisk paradegate».

Det gjenstår bare å fylle gaten med liv – med eller uten parkeringslommer.

Men akkurat for Hellstrøm løser nok det med parkering seg uansett.

Foto: Stein J. Bjørge