Fra nasking til narkosalg: slik havnet «Nero» i det kriminelle livet

Vi møter «Nero» i besøksrommet på Eidsberg fengsel.

Han reiser seg, smiler bredt og strekker ut en hånd for å hilse.

– Jeg sitter inne for 25 kilo hasj, og jeg fikk litt over to år.

I over ett år har han vært innsatt på høysikkerhetsavdelingen i fengselet. De som er her er mellom 18 og 25 år.

«Nero» er ikke hans ekte navn, men NRK kjenner til identiteten hans.

Han har takket ja til å snakke med oss om ungdomskriminalitet for å fortelle om hvordan unge havner på feil side av loven.

Oppveksten i Oslo Øst

Rommet vi sitter i er lite. To stoler, en liten sofa, og noen brettspill ligger spredt ut på et bord.

«Nero» lener seg tilbake i den lille sofaen.

– Jeg hadde en mer eller mindre normal oppvekst. Spilte fotball og hang med venner.

Familien på Oslo Øst var ressurssterk og hadde det de trengte.

Likevel begynte han med nasking, ofte sammen med kompisgjengen.

Det startet med enkle matvarer. Så dyre klær.

– Det var spennende. Det «kicket» å ikke bli tatt.

Men på ungdomsskolen endret ting seg.

– Når jeg ser tilbake nå, var det verdt det? Nei. Det er sånn jeg kom inn i barnevernet, og sånn jeg ble kjent i politiet.

Fra nasking til titalls kilo hasj

På ungdomsskolen ser «Nero» hvordan de eldre gutta hadde penger, og jentene var med dem. Han ville bli som dem.

Men det var ikke så mye penger å hente i naskingen. Derfor begynte han å selge hasj.

– Jeg gikk fra å tjene 500 kroner i uka til å tjene 5000.

Plutselig hadde han råd til å kjøpe den han ville. Han fikk frihet.

– Jeg kunne kjøpe de klærne og klokkene jeg ville og hver gang jeg tjente så ville jeg bare ha mer.

Han var heller ikke den eneste som begynte å selge. Noen gjorde det for å være en del av gjengen.

Andre gjorde det for å tjene penger til familien, forteller han.

– De hjalp alenemoren sin med å betale husleien, for bilen og mat.

Toppen er nådd

Tilbake i besøksrommet på Eidsberg fengsel forteller «Nero» om hverdagens hans under koronapandemien.

På grunn av innreiserestriksjonene blir prisen på hasj presset opp.

Dermed tjener han gode penger og gram har blitt til kilo med hasj.

– Plutselig hadde jeg hasj verdt 3,5 millioner kroner.

Men så blir han tatt.

Han blir pågrepet og politiet finner 25 kilo hasj i leiligheten.

– De spanet på leiligheten. Vi var tre mistenkte i saken, men to av oss ble dømt.

Angrer du på at du solgte hasj?

– Jeg angrer på at jeg ble tatt. Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det. Jeg hadde gjort det på nytt med de pengene der.

Han begrunner det med at han kun solgte hasj. Aldri noen hardere narkotiske stoffer.

– Jeg hadde aldri solgt heroin. Det går utover andre sitt liv.

Ikke redd for å bruke våpen

Den siste tiden har unge blitt tatt med våpen. Hovedsakelig kniv, men også med skytevåpen.

Gjerningspersonene blir stadig yngre, og det er lavere terskel for å bruke vold, mener politiet.

Som i juni da en 16-åring ble knivdrept av jevnaldrende på Oslo S etter en slåsskamp.

«Nero» sier at han også pleide å ha med seg våpen. Han vil ikke si hva slags våpen det er snakk om, men den var der som beskyttelse.

Det han ser hos de unge bekymrer han. De har ikke våpen bare for den ekstra tryggheten.

– De prøver ikke å «slice» med kniven, de prøver å putte den i personen.

Han tror det kan bli enda verre i tiden fremover.

– Hvis du bare ser feil på en person kan du bli knivstukket eller skutt.

Flere grunner for at unge havner i kriminelle miljøer

At unge havner i kriminaliteten kan det være flere grunner til, mener Monika Grønli Rosten.

Hun har i flere år forsket på blant annet ungdomskriminalitet og oppvekst i utsatte nabolag.

Hun sier at man er mer utsatt hvis foreldre for eksempel er uten jobb, man har en ustabil bosituasjon, hvis foreldre sliter med rus eller er utsatt for vold eller omsorgssvikt.

– Og unge som sliter på skolen og som ikke har mulighet til å få hjelp hjemme, har større sannsynlighet for å ende opp i kriminelle miljøer.

Rosten sier også at en sterk tilhørighet til nabolaget også kan være med å påvirke. Noe «Nero» selv har opplevd.

Spesielt hvis det er snakk om et nabolag som har fått et rykte på seg for å være et dårlig sted å bo.

– Det er ofte en veldig sterk lojalitet i ungdomsmiljøene i slike nabolag. Den lojaliteten kan føre til at unge forsvarer nabolaget sitt både på positive og mer destruktive måter, sier Rosten.

Og for personer som blir tatt og har sonet, kan veien til kriminaliteten være kort når man slipper ut.

– Det er kjempevanskelig å få jobb når man har sittet inne. Og de jobbene du får er ofte jobber med lav status og du tjener lite.

Hvis man skal tilbake til samme lokalmiljø kan det bli ekstra vanskelig.

– Man er i en sårbar posisjon. Når man har drevet med kriminalitet har man noen ferdigheter som enkelte folk vil ha, så du får masse tilbud. Det er fristende.

Mer politi er ikke hele svaret

Regjeringen og politiet har det siste året hatt større fokus på ungdoms- og gjengkriminaliteten i Oslo.

Flere områder i Oslo-Øst skal bli prioritert av politiet. Samtidig øremerkes 300 millioner kroner til å bekjempe gjengkriminalitet.

Men mer politi er ikke svaret på å stoppe utviklingen, mener «Nero».

Han er redd for at mer politi kan føre til mer vold.

– Ungdommene kommer til å se på det som maktmisbruk, hvis det kommer enda flere politibiler etter deg. Da øker mistilliten og misnøyen også.

Han mener at forebygging blir enda viktigere. Som for eksempel flere idrettstilbud og samlingspunkter.

Det skal også være billig nok for alle unge.

– Jeg vokste opp et sted hvor det var én ungdomsklubb og ett fotballag, det er altfor lite. Da vi ble 17 år var det ingen steder vi kunne gå.

– Det kommer ikke til å få kriminaliteten til å forsvinne, men det kan forhindre at flere ikke velger dette livet, legger han til.

Også Rosten sier at forebygging er viktig for å få ned kriminaliteten blant unge.

Hun sier at forebyggingsarbeidet de siste årene har blitt mye bedre, og det er det en spesiell grunn til.

Nemlig folk med lokal bakgrunn i nabolagene som er rollemodeller.

– Dette er personer som jobber på skolene, som er trener eller i politiet, og som har vokst opp samme sted og som ligner på dem.

Livet på utsiden

Inne på det lille besøksrommet har intervjuet vart over en time og vi nærmer oss slutten.

På spørsmål om hva han skal gjøre når han løslates mot slutten av året, blir det stille.

– Jeg har ikke noe hjelp på utsiden, bare gutta mine, sier han til slutt.

Hva kommer du til å gjøre når du løslates?

– Jeg har lyst til å få med en ordentlig jobb, men det er bare Gud som vet om jeg klarer det, svarer han.

«Nero» har nemlig fullført videregående og har lyst til å begynne på høyere utdanning.

Men sier også at det er lett å havne i det gamle livet igjen. Spesielt når han trenger penger for å starte på nytt igjen etter at han er ferdig med å sone.

– Jeg har lyst til å komme meg ut av det, men jeg har ingenting annet å gå til. Jeg må jo tjene penger.