Fra jollof til jerk: Smakene Norge mangler

Går du gjennom et urbant område i en norsk by, er det lett å finne japansk, tyrkisk, indisk og thai. Disse kjøkkenene har for lengst fått fotfeste i Norge.

Et kjøkken glimrer derimot med sitt fravær – det afrikanske.

En som har merket fraværet av afrikansk mat, er Kinam Imole Konlan, grunnleggeren av Eat African Nordic AS.

Hun har i åtte år jobbet utrettelig for å skape engasjement rundt Afrikas rike smaker gjennom den årlige festivalen African Food Festival Norway.

– Jeg følte en frustrasjon over at afrikansk mat var så usynlig på det norske markedet.

14.000 besøkende tømte bodene

Det som startet med beskjedne 500 deltakere, har nå vokst seg stort. I sommer kom det hele 14.000 deltakere, og matbodene ble tømt.

På Instagram og Tiktok-kontoen laster Konlan stadig opp videoer der hun opplyser om og etterlyser afrikansk mat.

– Det er vi afrikanere som må ta ansvar for synliggjøringen. Markedet er stort og mulighetene mange, men jeg tror folk er redde, fordi de ikke har sett at noen før dem har lyktes.

Gjestene på festivalen uttrykte et sterkt ønske om mer afrikansk mat via festivalens kanaler. Mange opplevde at det ikke fantes steder å gå for å få denne opplevelsen.

For å møte den økende etterspørselen lanserte Konlan et nytt konsept: en pop-up-restaurant som hver måned introduserer et regionkjøkken fra Afrika og Karibia til et stadig voksende publikum.

– Jeg vil at alle skal lære mer om afrikansk mat. At det ikke er noe eksotisk og fjernt, men noe man kan lage med ekte norske råvarer.

Den økende interessen har bekreftet for lengst at etterspørselen er der, mener Konlan, som håper flere afrikanere rundt om i landet vil tørre å satse på restaurantbransjen.

– Det er bare turister som kommer

Etter pandemien bestemte kokken Cherif Dialo seg for å slutte som barnehagepedagog og følge sin lidenskap: å lage mat.

Spesielt ønsket han å introdusere det afrokaribiske kjøkkenet, som han mener er underrepresentert i Norge.

Men det er ikke nordmenn som besøker matboden hans mest.

– Vi får flest kunder under turistsesongen.

– Folk fra Paris, New York, London og andre storbyer kommer oftest.

Det er kanskje ikke så rart, siden denne maten er mer etablert i de nevnte byene, hvor det også bor mange fra den afrikanske diasporaen.

Likevel opplever Dialo at nordmenn som først prøver maten, ofte kommer tilbake – og er svært begeistret.

– Jeg prøver å tilpasse rettene til norske kunder ved for eksempel å ikke gjøre dem for sterke og å tilby tilbehør de allerede kjenner, som salat og guacamole.

Det synes kokken er viktig for å gjøre maten tilgjengelig for alle.

Mat fra kolonier gjør det best

Hvor godt et innvandrersamfunn er etablert, avgjør ofte om restauranter med deres matkultur lykkes.

En ny matkultur i et nytt land påvirkes av flere faktorer. Kunnskap om kulturen, migrasjonshistorie, diasporaer og koloniale forbindelser spiller en viktig rolle.

– I Poitiers i Frankrike viser forskning at jo mer etablert et afrikansk miljø er i et område, desto lettere er det å drive restauranter, forteller matkulturforsker Virginie Amilien ved Oslo Met.

– Særlig er det samfunn fra Senegal og Elfenbenskysten som er best representert her. Begge tidligere franske kolonier, legger hun til.

Gode eksempler på dette er hvordan indisk mat tidlig ble en del av den britiske matkulturen gjennom kolonitiden. I dag regnes «curry» nærmest som en nasjonalrett i Storbritannia.

I Norge forbindes kebab gjerne med den tyrkisk-tyske varianten döner kebab, som ble særlig populær i Europa gjennom innvandring til Tyskland på 1970-tallet.

Mens i Frankrike ble couscous introdusert gjennom fransk kolonihistorie i Nord-Afrika. Det er i dag en av de mest spiste rettene i Frankrike.

– Amerikansk mat gir trygghet

Hun forteller at de fleste mattrender kommer til Norge gjennom USA.

Hit kommer justerte versjoner av matretter fra hele verdens kjøkken, sett gjennom amerikanske briller som nordmenn er trygge på.

Eksempler på slike matretter er pizza, taco, sushi og tapas, ifølge forskeren.

Den nye fredagstacoen?

En klassisk rett fra Sentral-Afrika har for lengst tatt verden med storm.

I mange storbyer verden over kan man få servert den populære vestafrikanske retten jollof rice, eller ceebu jën (senegalesisk), som i 2021 ble satt på UNESCOs tentative verdensarvliste.