18 Fosen-aksjonister måtte i mars måned møte i Oslo tingrett.
De nektet å betale bøtene på mellom 3000 og 5000 kroner som de fikk etter okkupasjonen av Olje- og energidepartementet, samt blokkeringen av Finansdepartementet og Keysers gate 6 i februar og mars i 2023.
13 av aksjonistene må igjen stå i retten. Denne gang i Borgarting lagmannsrett etter at påtalemyndigheten anket saken.
Når dommeren spør aksjonistene om straffskyld, så svarer alle nei, nei og nei, forteller NRKs reporter i retten.
– Helt ærlige
– Vi vil naturligvis være helt ærlige om hvorfor vi valgte å demonstrere som vi gjorde.
Det sier Fosen-aksjonist Ida Helene Benonisen (24) til NRK. Før rettssaken startet i dag viste hun til at de ikke har noe å skjule.
Til sammen oppholdt de seg i og rundt regjeringsbyggene i fire døgn før politiet fjernet aksjonistene.
Frifunnet i tingretten
I april ble de frifunnet i tingretten.
Retten mente pålegget om å avslutte demonstrasjonen, utbæringen av demonstrantene og straffereaksjonen samlet sett krenket de tiltaltes rett til å delta i fredelige demonstrasjoner etter Grunnloven paragraf 101 og EMK artikkel 11.
Påtalemyndigheten anket avgjørelsen til lagmannsretten.
– Jeg håper at også disse dommerne er enige i at aksjonene var viktige for at unnskyldningen og anerkjennelsen av menneskerettighetsbruddet kom da den gjorde, sier Benonisen.
Skuffet
I morgentimene i dag måtte artist og Fosen-aksjonist Ella Marie Hætta Isaksen på nytt oppgi sin personalia. Denne gang i Borgarting lagmannsrett.
– Vi er skuffet over at vi må bruke mer av vår tid på denne rettsprosessen, sa Ella Marie Hætta Isaksen til NRK i august.
Da var nyheten om at de måtte møte i lagmannsretten kommet.
Da sa Isaksen at de gjerne skulle brukt tiden på å arbeide med det de brenner for: Å stoppe inngrep i reinbeiteområder.
Men selv om skuffelsen var stor sa Isaksen at de ville gå med rak rygg inn i rettslokalene.
– Vi er forberedt på en ny runde, og vi vil gå rakrygget inn i lagmannsretten, sa hun i august.
Mener bot burde komme
I april ble det kjent at påtalemyndigheten anket tingrettens dom. De var uenig med resultatet og begrunnelsen av frifinnelsen.
– Vi er av den oppfatning av statens samlede inngrep – pålegget, innbringelsen og straff i form av bot – ikke er uforholdsmessig ut fra føringene som framgår av høyesterettspraksis.
Det skrev aktor og konstituert statsadvokat Stian F. Hermansen i en e-post til NRK i april.
– Vi registrerer at dommen er avsagt under dissens når det gjelder spørsmålet om de tiltalte skulle få en form for strafferettslig reaksjon, legger Hermansen til.
I tingretten mente fagdommeren at aksjonistene skulle få en eller annen form for straff, mens de to meddommerne mente de ikke skulle straffes.
– Dissensen berører delvis de samme temaene som begrunner påtalemyndighetens dom, selv om vi påtalemyndigheten er av den oppfatning at straffereaksjonen bør komme i form av en bot, skrev Hermansen i april.
Strid mellom reindrift og vindturbiner
I 2010 ga Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tillatelse til to store vindkraftutbygginger på Fosen, Storheia og Roan vindkraftverk.
I 2021 avsa Høyesterett Fosen-dommen, der det blir slått fast at reindriftssamene på Fosen var utsatt for et menneskerettighetsbrudd på grunn av vindkraftutbyggingene.
Regjeringen har måttet tåle sterk kritikk for at det har vært et pågående menneskerettighetsbrudd i Norge over flere år.
Aksjonene startet 500 dager etter dommen fra Høyesterett, som ikke var fulgt opp.
– For meg personlig vil det være viktig å få fram at arealinngrep i reinbeite er en videreføring av fornorskinga, sier aksjonist Ida Helene Benonisen (24).
Publisert 12.12.2024, kl. 09.40 Oppdatert 12.12.2024, kl. 09.59