Forsvarsministeren: – Vi står i et jordskjelv

Akkurat nå

Tore O. Sandvik (Ap) sier USA utfordrer spillereglene som har styrt verden siden krigen.

Opp-ned-kartet av Nordområdene henger bak møtebordet på forsvarsminister Tore O. Sandviks kontor. Det gir et talende bilde av Norges strategiske posisjon. Foto: Gunnar Johnsen

– Vi må holde ut. Og samtidig bruke pengene klokt, sier forsvarsministeren til Aftenposten. Han mener vi står midt oppe i det han kaller «et geopolitisk jordskjelv».

I en tale i Oslo Militære Samfund mandag kveld tegnet han et bilde av en verden i omveltning. Norges omgivelser er blitt mer krevende enn på lenge, og globale endringer står i kø. På nær sagt alle områder (se fakta).

Én viktig årsak er befolkningsendringene.

Europa eldes og svekkes

Da Sandvik ble født, i 1969, var det 3,6 milliarder mennesker på jorden. I dag er det åtte milliarder. VestenVestenDefinert som Nord-Amerika, Europa, Sør-Korea, Japan, Australia og New Zealand. utgjorde omtrent en tredjedel av verdens befolkning. Nå er det en sjettedel. Andelen av verdensøkonomien er sunket fra 85 til 55 prosent. Befolkningen var ung, nå er den langt eldre.

– Ungdommen bor i Afrika, sier Sandvik. Der er medianalderen rundt 20 år. I Europa er den 40.

Som forsvarsminister ser han hvordan endringene også spiller inn i sikkerhetspolitikken. USAs rolle er endret.

Skjønner at folk blir redde

– USA har fått en ny rolle og opptrer mer uforutsigbart, sier Sandvik.

Han ser fortsatt amerikanerne som Europas allierte og sterkeste beskyttere. Men at USA strekker etterkrigstidens spilleregler, er en alvorlig utfordring for mellomstore og mindre land. Samtidig bygger Kina og Russland parallelle økonomiske systemer som alternativer til dem Vesten er vant til. Det kompliserer bildet, mener statsråden.

– Jeg forstår at mange kan bli redde og engstelige når vår viktigste allierte ikke er til å kjenne igjen. Samtidig med at du har en voldsom krig pågående i Ukraina.

Sandvik mener Russland og Vladimir Putins rasling med atomvåpen viser hvor viktig det er at Nato holder sammen. Og ikke minst at Europa tar større ansvar.

– Vi forstår at USA har sikkerhetsforpliktelser i Stillehavet. Og de bidrar til å hindre spredning av atomvåpen til land som Japan og Sør-Korea.

Men hva skal så Europa gjøre?

Har ikke noe valg

Enten USA trekker seg mer ut av Europa eller ikke, må europeerne selv bruke større ressurser, tror Sandvik.

Og ikke minst samarbeide enda mer:

– Tettere integrasjon, flere tosidige og multilaterale avtaler – alltid innenfor Nato-rammen. Og vi må styrke det økonomiske samarbeidet gjennom frihandelsavtaler med voksende markeder.

Regjeringen skal i vår legge frem forslag til justeringer i langtidsplanen for Forsvaret. Kraftig prisvekst på alt forsvarsmateriell og ny teknologi gjør det nødvendig å se på planen med nye øyne. Men han vil ikke si om det må brukes mer penger eller om det skal gjøres mindre enn ambisjonene tilsa.

– Økte forsvarsbevilgninger må skje innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, sier han til Aftenposten.

– Bare å pøse penger inn i norsk økonomi vil drive prisene opp og hindre rentekutt. Utfordringen er ikke å be om mer penger – utfordringen er å prioritere riktig og sikre bærekraftige rammer.

– Derfor hører skatteforlik, velferdsfinansiering og konkurransekraft sammen med sikkerhetspolitikken. Forsvaret må også være i stand til å ta imot midlene effektivt.

Dyrt hvis Ukraina taper

– Er Forsvaret sterkere enn i 2022?

– Ja, vi er mer operative. Men det koster. Vedlikeholdet øker. Samtidig har vi donert massivt til Ukraina. Forsvarsbudsjettet har økt fra 63 milliarder i 2021 til 180 milliarder i år, inkludert støtten til Ukraina.

Og krig er dyrt.

– Ukraina bruker rundt 30 prosent av BNP på forsvar. Men hvis Ukraina taper, blir det enda dyrere for oss – gjennom migrasjon, destabilisering og økt polarisering. Nettopp derfor må vi holde ut, mener forsvarsministeren.