Forsvaret nektet Artemiz (19) sesjon – tok aldri kontakt etter massebrevstopp

Men det har unge som mottok brevet fremdeles ikke fått beskjed om – ett år senere.

Asker-jenta Artemiz Azimi (19) har foreldre som er født i Iran. Selv er jusstudenten født og oppvokst i Norge.

Våren 2023 begynte hun å lure da vennene ble innkalt til sesjon, mens hun selv fremdeles ventet på brev fra Forsvaret.

Da et brev til slutt dukket opp 8. mai 2023, fikk Artemiz sjokk.

Der fremgår det at hun på grunn av tilknytningen til Iran ikke vil bli innkalt til sesjon eller få mulighet til en karriere i Forsvaret.

Samme dato får Lene Marie Godø (19) fra Ålesund et identisk brev.

Faren hennes er norsk, mens moren stammer fra Russland – men er født og oppvokst i Estland da landet var en del av Sovjetunionen.

NEKTET SESJON: Lene Marie Godø (19), her avbildet på et besøk i morens hjemby Tallinn i Estland. Foto: Privat

Ingen av jentene har hørt mer fra Forsvaret.

Men det skal vise seg at brevet – som fastslår at mottagerne har bindinger til Iran, Russland eller Kina – ikke er innenfor regelverket.

At Forsvarsdepartementet pålegger Forsvaret å slutte å sende dem ut.

Dette får Artemiz, Lene Marie og andre unge VG har vært i kontakt med imidlertid aldri vite.

I stedet opplever de «en identitetskrise» og utenforskap.

Se Forsvarets uttalelse til VG lenger nede i saken.

Men først, litt kontekst:

Hva betyr «personer med tilknytning»?

• Forsvaret har en kategori som kalles «personer med tilknytning». Det er egne krav om sikkerhetsklarering for disse.
• Kategorien omfavner personer som har utenlandske foreldre, etniske nordmenn som har studert i utlandet og alle med en form for tilknytning til utlandet.
• Også mennesker som kan ha tilknytning til subkulturer inkluderes i kategorien. Eksempler på dette er høyreradikale grupper og MC-gjenger.

Ante ikke hva som ville skje

De siste ukene har VG skrevet en rekke saker om unge flerkulturelle som to måneder før de skulle avtjene verneplikten fikk innkallingen trukket tilbake og annullert.

<-Gunde Tumelionis (19)

Ufrivillig fritatt fra førstegangstjenesten

<-Edrinn Brahimi (19)

Ufrivillig fritatt fra førstegangstjenesten

Årsaken var at Forsvaret ikke hadde ferdigbehandlet sikkerhetsklareringen.

Sakene utløste kraftige politiske reaksjoner og krav om at forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) måtte rydde opp.

Mandag 25. november ble det kjent at Forsvaret foretok en snuoperasjon og at alle som hadde fått annullert sin innkalling på grunn av ikke avgjort sikkerhetsklarering likevel ville få muligheten til å gjennomføre førstegangstjenesten.

<-Bjørn Arild Gram (Sp)

Forsvarsminister

– Vi var enige om at praksisen var problematisk, og jeg er glad for at de nå har endret den. Jeg har forståelse for at annulleringen av innkalling har vært en belastning for den enkelte, uttalte forsvarsministeren til VG.

Nyheten utløste gledestårer hos Gunde Tumelionis (19) og Edrinn Brahimi (19).

BLE OPPRINGT: Gunde Tumelionis (19) forteller VG at Forsvaret har ringt og bekreftet at hun likevel får avtjene førstegangstjenesten. Her med mamma Rūta Mataitytė (51) under Jessheim vintermaraton 10. november. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Forsvaret: – Vil ta kontakt med alle via telefon

– Det er snakk om 97 personer. De vil alle få muligheten til å avtjene førstegangstjenesten, opplyser HR-direktør Cecilie Heuch i Forsvaret til VG torsdag.

– Forsvaret vil ta kontakt med alle via telefon.

Hun har svart VG i en e-post via Forsvarets kommunikasjonsstab.

<-Cecilie Heuch

HR-direktør i Forsvaret

Men det er ingen av de 97 som automatisk blir sikkerhetsklarert, presiserer HR-direktøren.

– Dersom sikkerhetsklareringen ikke er avgjort når de møter til tjeneste, må Forsvaret gjøre tilpassinger i tjenesten frem til klareringsprosessen er avgjort.

FÅR LIKEVEL TJENESTEGJØRE: (F.v.) Edrinn Brahimi (19) og faren Faruk Brahimi (47) fra Sandnes er lettet over at Edrinn nå likevel får tjenestegjøre. Foto: Privat

Selv om alle 97 nå vil kunne gjennomføre tjenesten de opprinnelig var innkalt til, er det ingen som automatisk blir sikkerhetsklarert, presiserer HR-direktøren.

– Dersom sikkerhetsklareringen ikke er avgjort når de møter til tjeneste, må Forsvaret gjøre tilpassinger i tjenesten frem til klareringsprosessen er avgjort.

Iran, Kina og Russland-praksis

I kjølvannet av annullerings-skandalen har VG har også blitt kontaktet av unge som i 2023 fikk brev fra Forsvaret med beskjed om at de ikke blir innkalt til sesjon.

I brevet står det:

• «Forsvaret har gjennomført en individuell vurdering og avgjort at du ikke blir innkalt til sesjon. Dette betyr også at du ikke kalles inn til militærtjeneste.»

Vedtaket – som ikke kan påklages – begrunnes med at mottager har tilknytning til ett av følgende land: Iran, Kina og Russland.

• «Videre erfarer Forsvaret at det er svært krevende og tidvis ikke mulig å gjennomføre sikkerhetsklareringsprosess grunnet svært mangelfullt sikkerhetssamarbeid med nevnte stater», står det videre i brevet.

I VILLREDE: Lene Marie Godø (19) på fjelltoppen Fingeren i Ørsta kommune. Etter avslaget fra Forsvaret beskriver hun en identitetskrise. Foto: Privat

Forsvaret har så langt ikke svart VG på hvor mange som har mottatt dette brevet, men innrømmer følgende:

– Dette var en praksis som pågikk i ett år og ble avviklet fra og med 01.01.2024 etter pålegg fra Forsvarsdepartementet. De mente at dette var i strid med at alle hadde krav om en individuell og helhetlig vurdering, sier HR-direktør Cecilie Heuch til VG.

– Forsvaret tok det til etterretning, og har endret praksis.

BREVET FORSVARET MÅTTE SLUTTE Å SENDE UT: Dette er brevet Lene Marie Godø fikk fra Forsvaret i fjor. Foto: Skjermdump / Privat

Etter at massebrev-praksisen ble pålagt stoppet, har mottagerne av brevet mulighet for bli sikkerhetsvurdert på nytt og likevel få sesjon.

Dette har imidlertid ikke blitt kommunisert fra Forsvaret til dem det gjelder.

På direkte spørsmål fra VG innrømmer Forsvaret at kun personer som selv har tatt kontakt etter at de mottok brevet har fått anledning til å komme på sesjon.

– Forsvaret har ikke gjort noe aktivt for å kontaktet disse personene etter vi endret praksis i 2023, sier HR-direktøren.

– De som har tatt kontakt med oss, har blitt vurdert på nytt. De som da tilfredsstilte kravene for å komme på sesjon, fikk det.

Har du tips til denne saken? Befinner du deg i lignende situasjon? Kontakt VGs journalist eller VGs tipsportal på 2200@vg.no

– Ansvarsfraskrivelse

Lene Marie Godø og Artemiz Azimi – som begge mottok brevet – er rystet over at Forsvaret ikke har tatt kontakt i etterkant.

– Det er ansvarsfraskrivelse! Jeg har jo gått rundt og trodd at jeg er en trussel for nasjonal sikkerhet, sier Artemiz oppgitt.

Etter avslaget flyttet hun til Bergen for å studere jus ved UiB.

– Forsvaret kunne ha beklaget. Jeg synes det er uforsvarlig at de skaper denne formen for utenforskap.

<-Artemiz Azimi (19)

Nektet sesjon av Forsvaret

Selv om slekten er iransk og hun har dobbelt statsborgerskap, føler Artemiz seg norsk, understreker hun.

– Som andregenerasjons innvandrer synes jeg det er ugreit hvordan Forsvaret behandler oss. Det er interessant hvordan vi hele oppveksten blir fortalt at vi er like norske som vår medelever, reflekterer hun.

– Mange av oss har en langt sterkere tilknytning til Norge enn våre foreldres hjemland, men slike beskjeder fra Forsvaret gjør at det er vanskelig å føle seg som en likeverdig del av samfunnet.

– Har fått en identitetskrise

Også Lene Marie reagerer på at ingen har tatt kontakt.

– Hvis man leser mellom linjene, står det indirekte i brevet at jeg kan være en trussel for Norge.

– Hva føler du om det?

– Jeg føler at det er veldig urettferdig. Etter dette har jeg hatt problemer med tilhørighet. Jeg snakker ikke russisk, men jeg er ikke norsk nok til å være i Forsvaret. Jeg har fått en identitetskrise og tenker på dette fremdeles.

<-Lene Marie Godø (19)

Nektet sesjon av Forsvaret

19-åringene understreker at de står åpent frem i VG fordi de ønsker at andre ikke skal måtte oppleve det samme.

– For meg var det ikke superviktig å komme inn i militæret, men jeg ønsket å få sjansen på lik linje med andre nordmenn, sier Lene Marie.

– Alvorlig

Ine Eriksen Søreide (H), leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, var ikke klar over utsendingen av brevene til personer med tilhørighet til Iran, Russland og Kina.

Hun var heller ikke kjent med pålegget fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret om å slutte med denne praksisen før VG tok kontakt.

For andre gangen på en uke krever Eriksen Søreide nå at forsvarsministeren rydder opp.

<-Ine Eriksen Søreide (H)

Leder for utenriks- og forsvarskomiteen

– Det er alvorlig hvis Forsvaret gjentatte ganger innfører en praksis i strid med kravet om individuell behandling av søknader om sikkerhetsklarering, og heller ikke har fulgt pålegg fra Forsvarsdepartementet. Forsvarsministeren må sørge for at dette ikke skjer igjen, sier Eriksen Søreide.

I 2014 da hun selv var forsvarsminister, påla Eriksen Søreide Forsvaret å slutte med daværende praksis og starte reell individuell saksbehandling.

– Alle som søker sikkerhetsklarering vil ikke få det, men alle har krav på å få søknaden behandlet individuelt, understreker hun.

<-Bjørn Arild Gram (Sp)

Forsvarsminister

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram er forelagt kritikken og har via sin kommunikasjonsavdeling fått en rekke spørsmål fra VG.

Han har så langt ikke svart.

Spørsmål VG har stilt forsvarsministeren

1. Er forsvarsministeren klar over at Forsvaret i 2023 sendte ut brev til personer med tilhørighet i Iran, Kina og Russland og nektet disse både sesjon og militærtjeneste? 
2. Ifølge Forsvaret opphørte praksisen 01.01.2024 etter pålegg fra Forsvarsdepartementet. Men kildene VG har snakket med som fikk slike brev har aldri hørt noe fra Forsvaret siden de mottok brevet. De aner ikke at praksisen var ulovlig. De har ikke fått tilbud om å komme til sesjon likevel. Hva er forsvarsministerens kommentar til dette?
3. Forsvaret har oppgitt til VG at de ikke har gjort forsøk på å kontakte dem det gjelder – kun de som aktivt selv har henvendt seg har fått mulighet til å komme på sesjon likevel. Her er det altså unge mennesker som føler seg avskrevet av Forsvaret og ikke er kjent med at Forsvarets brev ikke har fulgt regelverket. Hva tenker forsvarsministeren om dette?
4. Hvordan skal Forsvaret klare å ta inn 4600 flere til førstegangstjeneste enn i dag de neste årene (med start i 2025) hvis ikke ungdom med bakgrunn fra andre land har en reell mulighet til å bli sikkerhetsklarert? Hva kommer forsvarsministeren til å foreta seg?
5. Hva er ditt budskap til personer med tilhørighet / flerkulturelle unge?