Forsvaret må velge grønt, ikke låse seg til diesel

Forsvaret har allerede erfaring med LNG: Tre kystvaktfartøy i Barentshavsklassen bruker dette drivstoffet i dag, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser KV Barentshav. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB

Dette handler ikke bare om klima. Bærekraftige løsninger er også økonomisk og strategisk kloke valg.

Forsvaret skal nå anskaffe en ny generasjon standardiserte fartøyer – skip som skal operere til havs og langs kysten i minst 30 år fremover. Dette er en sjelden mulighet til å gjøre en strategisk investering i både beredskap og bærekraft. Da burde det være en selvfølge at klimahensyn veier tungt.

Likevel konkluderer den nylig publiserte rapporten fra Grønt Skipsfartsprogram (GSP) med at diesel er det eneste brukbare alternativet. Etter vår vurdering er det en forhastet og lite nyansert konklusjon. Det er uheldig – og etter vårt syn feil.

Selv om det i rapporten er gjort grundige vurderinger av teknologiske, økonomiske og operative forhold, mangler den et viktig blikk for fleksible løsninger og gradvis innfasing. At diesel blir anbefalt som eneste løsning uten at dual-fuel-systemer eller andre teknologier vurderes reelt, gjør analysen unødvendig snever.

Disse fartøyene skal i hovedsak operere i fredstid, som myndighetsfartøy, kystvakt og støttefartøy for Sjøforsvaret. Det gir rom for å prioritere løsninger som reduserer utslipp i normale operasjoner, og som først i en beredskapssituasjon skifter til diesel. Det er både mulig og ønskelig.

Dual-fuel er en fremtidsrettet løsning

Et dual-fuel-system gir Forsvaret det beste fra to verdener: LNG (naturgass) eller LBG (biogass) som hoveddrivstoff og diesel i reserve. Teknologien er moden, velprøvd i sivil skipsfart og kan kombineres med batterier og energieffektive fremdriftssystemer. GSP-rapporten nevner denne muligheten, men vegrer seg for å løfte den frem som anbefaling.

Rapportens vurderinger av militær risiko og sikkerhet er forståelige, men bygger i stor grad på verstefallsscenarioer. Den tar i liten grad høyde for hvordan teknologiske barrierer og systemdesign kan redusere risikoen til akseptable nivåer. Dette gir et skjevt bilde. LNG brukes allerede trygt på sivile fartøy langs norskekysten og i arktiske farvann. Forsvaret opererer med høyteknologiske og bemannede skip – det bør være fullt mulig å ivareta nødvendig sikkerhet.

Dessuten har Forsvaret allerede erfaring med LNG: Tre kystvaktfartøy i Barentshavsklassen bruker dette drivstoffet i dag.

Kompetanse på alternative drivstoff vil også være verdifull i en beredskapssituasjon. Mange sivile skip og kjøretøy som kan bli rekvirert i krig, vil være gassdrevne. Å bygge erfaring med disse løsningene styrker totalforsvaret.

LNG og biogass er her nå

LNG gir lavere utslipp enn diesel. LBG er et fornybart nullutslippsalternativ som i tillegg kan gi negativt CO₂-regnskap, avhengig av råstoff. Biogassproduksjonen vokser både i Norge og Europa. Norge har mål om 1 TWh årlig produksjon innen 2035. EU har ambisjoner om 1000 TWh innen 2040. Dette er ikke lenger pilotdrivstoff – dette er industri.

Ved å velge dual-fuel med LNG/LBG bygger Forsvaret opp viktig logistikk- og bunkringskapasitet for grønn skipsfart. Det kommer både den sivile og den militære flåten til gode. Og viktigst: Det gir fleksibilitet. I fredstid kan fartøyene gå på klimavennlig drivstoff. I krise eller krig kan de, uten tekniske endringer, gå over på diesel.

Diesel blir dyrt

Rapporten omtaler ikke i tilstrekkelig grad den økonomiske risikoen ved å låse seg til fossilt drivstoff. Utslippskostnadene vil øke dramatisk i årene fremover som følge av EUs kvotesystem, nye avgifter og direktiver som FuelEU Maritime og Afir (Alternative Fuels Infrastructure Regulation). Fossilt drivstoff vil bli langt dyrere.

Dette handler derfor ikke bare om klima. Bærekraftige løsninger er også økonomisk og strategisk kloke valg. Om Forsvaret nå satser utelukkende på diesel, låses vi til gamle løsninger i flere tiår. Det er dårlig økonomi, dårlig beredskap og dårlig klimapolitikk.

Norge må gå foran

Norsk maritim næring er verdensledende i utvikling av nullutslippsløsninger. Norge har gått foran i sivil sektor med hydrogenferger, batterifartøy og biogassprosjekter. Forsvaret må ikke bli et etterslep. Tvert imot bør vi bruke denne anskaffelsen til å løfte frem norsk teknologi, styrke grønn industri og bidra til utslippskutt.

Da må vi våge å tenke mer fleksibelt og velge løsninger som gir lavere utslipp i dag og større handlefrihet i morgen.