Forsvaret får kritikk for å somle: – Kan gå ut over rikets sikkerhet

Utvalget mener dette kan gå ut over rikets sikkerhet og beredskap.

Leder av EOS-utvalget, Grete Faremo, overleverte årsmeldingen for 2025 til stortingspresident Masud Gharahkhani. Foto: Peter Mydske/Stortinget

«Dette går utover den enkeltes rettssikkerhet, medfører at personer får sine yrkesliv satt på vent, og det kan gå utover rikets sikkerhet og beredskap», skriver EOS-utvalgeEOS-utvalgeStortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestet i en pressemelding.

EOS-utvalget har kommet med sin årlige rapport, og der kritiserer de klarerings-sommel hos Forsvaret.

«Utvalget er også bekymret for de vedvarende utfordringene på klareringsfeltet som gjelder lang saksbehandlingstid og utilstrekkelig samordning, rutiner og digitalisering.»

I rapporten trekker de frem flere eksempler.

Utvalget peker blant annet på Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), som allerede i 2024 fikk kritikk for det tar for lang tid med sikkerhetsklarering av personer med tilknytning til andre stater som er innkalt til førstegangstjeneste.

– To år etter er det fortsatt få tegn til bedring, skriver utvalget.

De viser for eksempel til en klareringssak hos FSA som ble liggende i minst åtte måneder ekstra fordi en saksbehandler hadde sluttet og ingen hadde overtatt saken.

Disse får kritikk

Eirik Johan Kristoffersen er Norges forsvarssjef. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Klarereringsmyndigheten i PST får også kritikk.

I en kontroll fant utvalget at de i noen saker hadde lagt vekt på hvilken betydning personen som skulle klareres hadde for PSTs operative evne.

– Det er ikke rom for å vektlegge hensynet til operativ evne i seg selv ved vurdering av om klarering skal gis. Dette kan føre til aksept av mer risiko og til ubegrunnet forskjellsbehandling, skriver utvalget.

Flere eksempler
Videre trekker utvalget også frem flere andre saksfelt der de har gitt kritikk:

* E-tjenesten fikk i en sak kritikk for å ha behandlet fortrolig kommunikasjon mellom advokat og kilent i strid med loven.

* I en begjæring fra PST til retten i en sak om skjult kameraovervåking fikk ikke retten den informasjonen den burde fått for å kunne vurdere om overvåkingen av et sosialt møtepunkt var nødvendig og forholdsmessig.

* PST brøt sletteplikten for opplysninger om samtaler mellom advokat og klient innhentet ved kommunikasjonskontroll.