Forsvaret får flere ubåter og langtrekkende våpen

1 hour ago 2

Det handler om flere ubåter til Sjøforsvaret og presisjonsvåpen til Hæren med rekkevidde på 500 kilometer.

De nye, tyskproduserte ubåtene av typen 212CD har en prislapp på 13 milliarder kroner per stykk.

Norge har bestilt fire, for å erstatte dagens seks ubåter av Ula-typen. Men i statsråd vil regjeringen bekrefte bestillingen av ytterligere to fartøyer.

Ubåtbasen på Haakonsvern er bygget ut for å kunne drifte de seks nye norske ubåtene, og et tilsvarende antall tyske. De nye ubåtene er dobbelt så store som dagens Ula-klasse, og den første er forventet å bli levert i 2029.

Kjøper rakettartilleri

Etter det TV 2 får opplyst, er regjeringen også i ferd med på lande en beslutning om innkjøp av landbasert langtrekkende presisjonsild. Dette er missiler som kan treffe mål på 500 kilometers avstand, med en nøyaktighet på ti meter.

Dette er en helt ny våpentype i Norge, som står veldig høyt på Natos og forsvarssjefens prioritetsliste.

Krigen i Ukraina har vist at langtrekkende presisjonsskyts er helt avgjørende i moderne krigføring. Og det haster.

I øyeblikket er det tre alternativer å velge mellom. Amerikanske Himars, sørkoreanske Chunmoo og tyske KNDS i partnerskap med Kongsberggruppen og Aker.

Det amerikanske systemet er eldst, og det er høyst usikkert om Norge får tilgang på missiler med tilstrekkelig rekkevidde.

Den sørkoreanske våpenprodusenten har allerede levert artillerivogner og ammunisjonsvogner til det norske Forsvaret, og tilfredsstiller både krav til rekkevidde og leveringssikkerhet.

Etter det TV 2 forstår, har Sør-Korea brukt store ressurser på å selge inn sine systemer.

Vraker tysk?

Det tyske systemet innebærer et attraktivt industrielt partnerskap mellom norske og tyske bedrifter.

Både Aker og Kongsberg-miljøet har lobbet hardt i kulissene, men som TV 2 tidligere har opplyst, anbefalte Forsvarsmateriell at det tysk-norske prosjektet ikke skulle være med videre i konkurransen.

Vrakingen førte til reaksjoner fra toppnivå på tysk side.

Pengetrøbbel

De siste månedene har det vært tett dialog mellom Forsvarsdepartementet og medlemmer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité om materiellanskaffelsene.

Regjeringen og Stortinget har nemlig pådratt seg det kilder beskriver som et potensielt kjempeproblem, til tross for at et enstemmig storting gikk inn for Forsvarsløftet – langtidsplanen for forsvaret frem mot 2036.

Den tilsier at Norge de neste tolv årene skal øke forsvarsbudsjettene med til sammen 600 milliarder kroner. Men til tross for denne enorme pengetilførselen må langtidsplanen allerede justeres.

Prisene på våpensystemer har økt formidabelt, og flere av de planlagte anskaffelsene kommer samtidig, og vil legge et kraftig press på de årlige budsjettene.

Flere kilder har uttrykt bekymring for at utgiftene her klumper seg og kan bli ekstremt utfordrende for likviditeten enkelte år.

Rett før sommeren la regjeringen frem en stortingsmelding om gjennomføringen av forsvarsløftet. Der varslet regjeringen behov for å justere investeringsplanene.

Langveis besøk

Og justeringene kom allerede i forslaget til statsbudsjett i høst. Her hadde regjeringen varslet at det skulle det ligge inne midler til langtrekkende presisjonsild, men i det endelige budsjettforslaget var det ikke satt av penger til denne kapasiteten.

Nå er det langtrekkende våpensystemet igjen inne på prioriteringslisten.

I forrige uke var Sør-Koreas forsvarsminister Ahn Gyu-back på norgesbesøk, der han blant annet la ned krans på veteranmonumentet på Akershus festning for å hedre de to norske sanitetssoldatene som mistet livet under Koreakrigen.

Men besøket handlet også om et eventuelt kjøp av koreanske langtrekkende missiler.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik kommenterte situasjonen slik overfor TV 2:

– For å si det samme til deg som jeg sa til den koreanske ministeren. At vi har en ambisjon om å få til det, å lande den slutninga før jul.

Utfordrende

Sandvik understreket at det koreanske tilbudet står sterkt, og viste til at Sør-Korea har lang erfaring med å forsvare sin landegrense mot en aggressiv nabo i nord som disponerer atomvåpen.

Langtrekkende presisjonsild på norsk område kan bli utfordrende i forholdet til Russland i nord. Men forsvarsministeren mener slike våpen er helt nødvendig i alle forsvarsgrener, uavhengig av hva naboer måtte mene.

– Vi kjøper jo militært utstyr for å unngå å bruke det. Vi skal avskrekke for å sikre fortsatt fred i Norge, og for å avskrekke potensielle fiender for å angripe Norge, sier Sandvik til TV 2.

Read Entire Article