Forskerfunn: Plast sprer bakterier og virus i Norges mest forurensede elv

– E.coli, Listeria – og her, Klebsiella. Og i hver lille prikk, er det millioner av bakterier, forklarer Ingun Lund Witsø og holder frem beholdere med bakterieprøver.

– Alt dette ble funnet på plast i Lierelva, legger hun til.

I sommer konkluderte en rapport at elva i Buskerud er landets mest forurensede.

Vannet fra Lierelva brukes til vanning av den store frukt- og grønnsakproduksjonen i området.

– Er det et potensielt problem?

– Det er jo en risiko. Bakteriene er jo der. Får man det i seg kan man få diaré og oppkast, sier forskeren.

Bakteriene fraktes over større områder

Witsø er forsker med doktorgrad i mikrobiologi ved Veterinærhøyskolen, på faggruppe for matrygghet. I oktober avslutter hun og kollegene et fire år langt prosjekt, Plastpath.

De har forsket på om plastforurensning kan bidra til å spre mat- og vannbårne bakterier og virus – og om dette kan gi mer sykdom hos mennesker.

– Vi satte ut flere plastbiter på stativ i Lierelva, rett under vannoverflaten, i opptil én måned. Analyserte funnene og kartla DNA-et. På den måten kan vi si hvilke bakterier som finnes der, redegjør Witsø.

• Det viser seg at sykdomsfremkallende bakterier som E.coli og Listeria fester seg på plast.
• På plasten har de også funnet noro- og adenovirus.

– Det kan være et problem med tanke på at farlige bakterier fraktes over større områder, for eksempel i en elv eller i havet, sier forskeren.

Funnene er beskrevet nærmere i denne vitenskapelige artikkelen i tidsskriftet Environmental Microbiology.

Haikende bakterier i beskyttet miljø

Forskningsprosjektets utgangspunkt var at «det er godt kjent at mange bakterier og virus liker å feste seg til overflater», som plast.

– Vår hypotese ble dermed at sykdomsframkallende bakterier og virus i elvevannet, ville kunne feste seg på plastpartikler i elva, og i en beskyttet form «haike» med disse slik at de overlever bedre over lengre avstander og lengre tid, sier professor Yngvild Wasteson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Forskerne sier de har «ganske klare indikasjoner» på at enkelte bakterier som har festet seg på plast, rett og slett har betydning for hvordan de oppfører seg videre:

• På plast er bakteriene mer sikret mot ytre faktorer som for eksempel vannstrømninger og UV-lys. Oppsummert: Overlevelsessjansen er større.

– De er bedre beskyttet mot renholdsmidler og antibiotika. De er vanskeligere å bli kvitt rett og slett. Så ja, de har en fordel ved å sitte fast på plast, sier Ingun Lund Witsø.

Vanner frukt og grønt med vannet fra Lierelva

Funnene av bakterier på plast, overrasker ikke Ingun Lund Witsø, som sier at plast tiltrekker seg bakterier og virus.

– Men det som gjør dette spesielt, er at vannet fra Lierelva brukes til vanning av frukt- og grønnsakproduksjonen, sier hun.

Ingun Lund Witsø og hennes kolleger har funnet flere typer bakterier og virus sittende fast på plasten i Lierelva.

Foto: Henning Rønhovde / NRK

Forskerne jobber nå med analyser av antibiotikaresistensgener fra bakteriene som har festet seg på plastbitene.

Foto: Henning Rønhovde / NRK

Vi var også interessert i å studere om en slik eksponering for plast kunne ha betydning for hvordan mikrobene oppfører seg i vårt fordøyelsessystem, sier professor Yngvild Wasteson.

Foto: Henning Rønhovde / NRK

Bakteriene og virusene oppbevares på minus 80 grader.

Foto: Henning Rønhovde / NRK

Den 46 kilometer lange elva slynger seg gjennom den svært fruktbare Lierdalen. For mange kjent som «jordbærbygda», og som også kanskje leder tankene til epler og salat.

Lierelva stakk i sommer av med «seieren» i rangeringen av Norges mest forurensede elv.

– Jeg synes det er flaut. Lierelva er en viktig kilde til vann til landbruket, rekreasjon og fiske. Det må ryddes opp, sier Tove Hofstad, gruppeleder for Lier Venstre og fylkestingsrepresentant for Viken Venstre.

Ordfører i Lier, Kjetil Kivle (H), sier det ikke er noen overraskelse at det er plastforurensning langs Lierelva, men at omfanget er større enn man har vært klar over.

– Hvorfor er det ikke blitt gjort noe før?

– Jeg tror fokus har ligget på å unngå ny forurensning. Nå må vi intensivere arbeidet med gamle miljøsynder.

– Dette nok et eksempel som viser hvorfor vi må kjempe mot plastforurensning, sier statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Klima- og miljødepartementet om funnene i Lierelva.

Les hele svaret nedenfor:

Bare 20 prosent resirkuleres

Witsø understreker at mattryggheten i Norge er sterk og at produsentene følger strenge regler. Dette kombinert med normal hygiene hos forbruker, så bør risikoen for sykdom ikke være høy.

Likevel.

– Når vi vet hvor mye det forsøples med plast, og at den kan føre med seg farlige mikroorganismer, er et tilleggsaspekt ved det problemet. Man tenker ofte at plasten og mikroplasten er det som er farlig, men det er greit å vite at den fører med seg ting som potensielt kan være et problem, sier Witsø.

– Ikke noe å skryte av

Knut Birkeland er leder av Lierelva grunneierlag. Da nyheten om at Lierelva er landets mest forurensede kom, var hans første tanke:

– Jeg kjenner meg ikke helt igjen. Det påstås at vi skal ha 5300 meter plast liggende i elvekanten. Det er brutalt.

– Du kjenner deg ikke igjen i rapporten?

– Nei. Jeg er litt i tvil. Den plasten de har sett og målt, er blant annet fra to fyllinger. Der ligger det 1500 meter plast. Tar vi vekk dem, så er vi på fjerdeplass. Ikke noe å skryte av det heller, men det viser forskjellen i rapporten.

Birkeland påpeker at dagens bønder er meget påpasselige med tanke på forurensning, og at den såkalte «gamle moroa» stammer fra 80-tallet og før den tid.

– Dagens bønder er veldig bevisste på det. Men jeg har selv hatt mine blemmer, blant annet flommen i 2007. Så ikke for meg at elva skulle gå så høyt opp. Da forsvant det rundballer.

Lierelva skal vekk fra lista

– Hva med funnene av virus og bakterier som lever mer beskyttet på plast?

– Jeg driver økologisk og er veldig glad for alt som finnes av bakterier. Det er motoren i alt, det er naturlig. Alt vannet vi drikker, det er behandlet med lys. Det beste vi har er sola. Det dreper bakterier. Vi leverer vannprøver hele tiden, beroliger Birkeland.

– Så du er uenig med forskerne?

– Ja. Jeg ser ikke noe problem med at det fester seg litt bakterier på plasten. Virus og bakterier er her fra før. At det er her på plasten, er nå én ting. Det ville vært her uansett.

– Men plasten skal ikke være her. Hvem har ansvaret for å rydde opp?

– Det er den enkelte grunneier.

Birkeland har sendt ut brev til samtlige 115 medlemmer om at de nå skal ha ryddedugnad. Planen er å komme i gang med oppryddingen i høst.

Han sier at der hvor forholdene er krevende langs elva, trengs hjelp fra det offentlige.

– Noen steder er vanskelige å komme til, det er kvikkleire. Det er også dyrt å fjerne fyllingene. Men oppryddingen tar vi ansvar for, sammen med Bondelaget og Landbrukskontoret. Alle er enige: Vi skal vekk fra lista!