Forskere mener kulturlivet klager unødvendig mye: – De roper litt «ulv, ulv»

Det meldes stadig om kriser i kulturlivet. Bare det siste året har det vært opprop, kronikker om kutt og et nyopprettet kulturopprør.

Men «kulturen er ikke nedprioritert» hevder de to seniorforskerne Nanna Løkka og Bård Kleppe ved Telemarksforskning, i et essay på nettstedet Kontekst.

– Jeg er absolutt ikke enig i forskernes konklusjoner, sier Per Emil Grimstad, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund, som har tatt initiativ til «Kulturopprøret».

– Jeg forstår ikke helt hvor de vil med dette.

Hva viser tallene?

Så la oss se hvor forskerne, som tilhører et av landets største og viktigste forskningsmiljøer om kulturlivet, vil med dette.

Kleppe og Løkka har nemlig tilgang til store mengder data og tall for å holde en oversikt over hvordan det går med feltet. Nå mener de tallene viser noe annet enn det kulturlivet selv hevder:

– Den offentlige debatten rundt kulturlivet i 2025 har vært dominert av en undergangsfortelling. Men hvis vi ser på utviklingen over tid, så viser tallene våre noe annet, sier Løkka til NRK.

– En del av de argumentene som kulturlivet bruker for å skape et inntrykk av en krise, tas fort ut av en større historisk sammenheng.

Telemarksforskning viser blant annet til disse eksemplene:

• Summen som går til utdeling av kunstnerstipender har – justert for prisvekst – økt med over 100 millioner kroner de siste ti årene. Antall arbeidsstipender har også økt fra 495 i 2014 til 693 i 2024.
• Det vises ofte til den manglende statlige investeringen i Nationaltheatret og de synkende kommunale tilskuddene til Oslo Nye Teater. Men på landsbasis har det over tid vært bygget – og bygges stadig – flere nye kulturbygg.
• Selv om to skuespillerutdanninger er lagt ned de siste par årene, altså Akademi for scenekunst i Fredrikstad og scenekunst ved Høgskolen Kristiania, så er det over tid blitt opprettet langt flere slike utdannelser enn det var tidligere. Da Akademi for scenekunst, Teaterhøgskolen, ble opprettet i 1996 var dette det eneste stedet som utdannet skuespillere.

Telemarksforskning anerkjenner at det har vært kutt i kulturbudsjettene til kommunene. Men understreker følgende til NRK:

– Det handler ikke nødvendigvis om at kulturen ikke anerkjennes av norske kommunepolitikere, men at kommunenes budsjetter er trangere og dermed må kutte i alle sektorer. Også kulturfeltet.

– Kan ikke måles med tall

Manusforfatter og skribent, Christopher Pahle, som flere ganger har engasjert seg på vegne av kulturfeltet, mener Telemarksforsknings essay er unyansert.

– Det er mye som ikke kan måles med tall. De hopper bare over det jeg mener er den virkelige kulturkrisen, som er en nedsnakking av kulturens verdi i samfunnet, sier Pahle.

– Og bare for å nevne et eksempel, så står det ikke ett ord om krisen i filmbransjen, der folk allerede har sluttet eller ønsker å slutte jobbene sine.

Per Emil Grimstad er enig med Pahle.

– De tegner et svært lite innsiktsfullt bilde, og gjør det kun på et overordnet nivå.

– Har dere i kulturlivet en tendens til å rope litt for høyt?

– Vi roper ikke bare høyt for å klage over kutt og lite penger. Vi roper for å fortelle om viktigheten av det vi driver med og hvilken effekt det har på samfunnet.

Er «krisen» bare et påfunn?

Nanna Løkka ved Telemarksforskning mener kulturlivet gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å «rope litt ulv, ulv», som hun sier.

– Det kan bidra til at kunst- og kultursektoren ikke blir tatt nok på alvor når vi skal gjennom store omstillinger.

– Men alle de som sier at det er et lite kulturvennlig klima nå og at kulturen ikke blir prioritert – sitter de bare og finner på dette?

– Nei, det er jo en opplevelse av at det er sånn. Men det er da vi må komme inn som forskere og fortelle hvordan det faktisk er.