Forskere mener Equinors olje og gass har ført til 2261 milliarder kroner i klimaskader

De totale utslippene av klimagasser fra 111 av verdens største fossilselskaper har kostet verden 290.000 milliarder kroner fra 1991 til 2020.

Det er en av utregningene til forskerne Christopher W. Callahan fra Stanford og Justin S. Mankin fra Dartmouth i tidsskriftet Nature.

Tallet tilsvarer rundt 15 norske oljefond.

De to har også beregnet prislappen for skadene fra hvert enkelt selskaps olje og gass. Resultatet er en liste som toppes av de store olje- og gassprodusentene:

1. Saudi Aramco: 21.464 milliarder norske kroner
2. Gazprom: 20.941 milliarder norske kroner
3. Chevron: 20.731 milliarder norske kroner
4. ExxonMobil: 19.998 milliarder norske kroner
5. BP: 15.182 milliarder norske kroner

Kostnadene er ikke bare fra utslippene knyttet til selskapenes egen produksjon av olje og gass. De har også regnet med de langt større utslippene fra når det forbrennes.

Mener metoden er troverdig

Forskerne har bare sett på økonomiske tap knyttet til ekstremvarme som en følge av global oppvarming, i perioden 1991-2020. Det innebærer ting som dårlige avlinger og mindre produktive arbeidere.

– Vi tar ikke med andre typer klimaeffekter, som flom eller orkaner. Dermed inkluderer studien bare en del av kostnadene ved global oppvarming, sier Christopher W. Callahan.

Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero sier at forskerne har basert seg på det beste vi har av kunnskap.

– Metoden de har brukt er troverdig og klar, og de har en fin årsaks-/virkningssammenheng som det nok ikke er noen særlig tvil om, sier Samset.

Han sier at det likevel er mye usikkerhet rundt tallene.

– Det anerkjenner forskerne også. Dette er første forsøk i noe som kommer til å være en serie, sier Samset.

Regnet på Equinor

På forespørsel fra NRK har de to forskerne også regnet på kostnadene knyttet til Equinors totale produksjon gjennom tidene.

De har kommet frem til et tall på 218 milliarder dollar – 2261 milliarder norske kroner.

– Tallet er absolutt ikke tatt ut av luften. Selve størrelsen på tallet kan man nok lure på, men det som aldri kommer til å endre seg, er at det tallet blir veldig stort. Vi vet at klimaendringene er dyre, de vil fortsette å være dyre, sier Bjørn Samset.

Til sammenligning hadde Equinor ifølge Euronext tirsdag en børsverdi på 678 milliarder kroner.

Sagt på en annen måte; ifølge forskerne har Equinor-produsert olje og gass gjennom årene påført skader som er over tre ganger selskapets totale verdi.

Klimasøksmål

Så hvem har egentlig ansvar for konsekvensene av disse utslippene?

Akkurat det er spørsmål i en rekke klimasøksmål rundt om i verden. Bare i 2023 ble det startet minst 230 klimasøksmål, viser en oversikt fra LSE. I mange av sakene kreves det erstatning for klimaskader.

Christopher W. Callahan sier at de har gjort studien for å dokumentere koblingen mellom hvilke selskaper som har produsert de fossile brenslene, og hvilke skader det påfører klimaet – til bruk i slike rettslige krav om klimaansvar.

– Vår studie viser at det er sterke vitenskapelige bevis for en slik sammenheng, sier Callahan.

Spør om pekefingeren er riktig rettet

Pressetalsperson Ola Morten Aanestad i Equinor sier til NRK at selskapet ikke ser det som konstruktivt å gjøre Equinor juridisk ansvarlig for klimaskader.

Han sier at det er viktig å være klar over at det aller meste av klimagassutslippene fra fossil energi er knyttet til samfunnets bruk av kull, olje og gass. Utslippene avspeiler den globale etterspørselen etter energi.

– Vi mener at dette er en global utfordring som krever globalt samarbeid. Godt samarbeid mellom oss som energiselskap, mellom samfunnsaktører, myndigheter, industri og forbrukere. Det er ikke noe noen selskaper kan løse eller ta ansvar for alene, sier Aanestad.

Også økonom Asbjørn Torvanger ved Cicero er usikker på om det gir mening å gjøre enkeltselskaper ansvarlig.

– Spørsmålet en bør stille, er om ikke denne pekefingeren, når det gjelder ansvaret for klimaskaden, burde gå til det enkelte land, sier Torvanger.

Bjørn Samset sier at enten vi liker det eller ikke, vil folk spørre om hvem som er ansvarlig.

– Det spørsmålet vil stilles til forskere. Så det ligger litt på oss å prøve å komme opp med svar. Men så er det jo tilbake igjen til samfunnet å velge i hvilken grad man ønsker å bruke svaret, sier han.