Forskere kritiske til Aftenposten-artikkel: Nei, du får ikke autisme av skjerm

Det finnes ingen dokumentert årsakssammenheng mellom skjermbruk og autisme, skriver forskerne Tamara Kalandadze (t.v.) og Åste Mjelve Hagen. Foto: Universitetet i Oslo/Høyskolen i Østfold

Aftenposten gir inntrykk av at skjermbruk kan forårsake autisme. Dette er skremselspropaganda forkledd som folkehelse.

Aftenposten publiserte 5. juni en artikkel om autisme og skjermbruk.

Vi kjenner oss igjen i helsesykepleiernes bekymring: Mange små barn bruker for mye skjerm, og det kan gå ut over tid til lek og samspill.

Det er bra at Helsedirektoratet kommer med klare råd. Men vi reagerer sterkt på at Aftenposten gir inntrykk av at skjermbruk kan forårsake autisme.

Dette er skremselspropaganda forkledd som folkehelse.

La oss være krystallklare: Det finnes ingen dokumentert årsakssammenheng mellom skjermbruk og autisme. Punktum.

Korrelasjon betyr ikke kausalitet

Autisme har en sterk genetisk komponent. Tvillingstudier viser at genetiske faktorer forklarer mellom 64 og 91 prosent av variasjonen i autisme, altså er autisme i all hovedsak biologisk betinget, ikke noe som «påføres» barnet av skjermbruk eller foreldrestil.

Den forskeren Aftenposten intervjuer, viser til en systematisk oversikt som finner at barn med autismediagnose i gjennomsnitt bruker mer skjerm enn andre barn. Men dette er en korrelasjon, ikke et bevis på at skjermbruk fører til autisme.

Korrelasjon betyr ikke kausalitet. Det kan like gjerne være slik at barn med tidlige autistiske trekk tiltrekkes av skjermer, som at skjermer skulle forårsake autismetrekk. Å antyde dette er faglig uansvarlig og etisk problematisk.

Dette er som å si at «brannfolk forårsaker branner» fordi de alltid er der – uten å spørre hva som faktisk kommer først. En slik feilslutning hører ikke hjemme i seriøs folkeopplysning.

Foreldre trenger støtte, ikke skremsel

Vi må gjerne diskutere skjermbruk, men vi må gjøre det på en måte som ikke stigmatiserer barn eller legger skyld på foreldre. Foreldre som sliter med å få hverdagen til å gå opp, og som kanskje allerede kjenner på uro over barnets utvikling, trenger støtte, ikke skremsel og mistenkeliggjøring.

Ved å spre forestillinger om at foreldre «påfører» barn autisme gjennom skjermbruk, bidrar man til å undergrave tillit og skape unødig skyldfølelse.

Vi er forskere og fagpersoner, og vi har et ansvar for å formidle kunnskap – ikke frykt. La oss heller bruke energien på å støtte foreldre i hvordan de kan skape gode stimulerende miljøer – og samtidig stå opp for barn med autismediagnose.

Foreldre fortjener at vi snakker sant om dem, og ikke gjør dem til varsellamper i en moraldebatt om skjerm.