Forsker: - Kan ikke forvente at rovdyr følger kommunegrensa

– Du kan ikke forvente at rovvilt vil ta hensyn til en kommunegrense, som Dombås i Dovrefjell, men ikke Oppdal, eller ei opptegna linje på midten av Børgefjell i Nordland, sier seniorforsker John Linnell.

Han jobber både hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) og ved universitetet i Innlandet.

Norge er det landet i Europa som betaler ut erstatning for flest beitedyr.

Men kan det unngås?

I så fall må politikerne i Norge være villige til å ta noen vanskelige valg, mener Linnell. Han har forsket på rovdyr i flere tiår.

Han sier både beitedyr og rovdyr trenger store soner som er prioritert bare for dem, som på Vestlandet. Der er det bestemt at det ikke skal være rovdyr.

– Og det har fungert utrolig godt. Det har nesten ikke vært tap til rovvilt på Vestlandet på de siste 10-20-30 år.

Andre steder i landet har det blitt delt inn i det Linnell beskriver som et lappeteppe av soner for rovdyr og beitedyr.

– De har laget en sonering som ser ut som et sjakkbrett, med små firkanter som ikke er store nok for rovdyrene, sier Linnell.

Når han snakker om sonering, handler det om områdene på kartet som er satt av til de freda rovdyrene som vi er forplikta å ta vare på og områdene som er prioritert for beitedyr.

På kartet under er Norge delt inn i åtte regioner, innenfor disse har det blitt tegna opp områder som skal gi plass til de ulike rovdyrene.

– Rovdyrene trenger større plass

Linnell mener sonene på kartet, ikke tar hensyn til at ulv, bjørn, gaupe og jerv trenger store områder å leve på.

– Så dette var ei feilslått tilnærming, mener forskeren.

Linnell mener prinsippet om å gi beitedyr og rovdyr hver sine soner har en verdi, men at gjennomføringa ikke har fungert.

– Hvis man hadde klart å definere noe som rovviltområder som er store nok til å omfavne bevegelsene som disse dyrene har og hatt husdyrområder som er store nok for å få avstand fra rovvilt, så ville det kunne ha fungert mye bedre.

Men for å få det til, vil det kreve store endringer for enkelte. Noen vil trolig måtte legge om driften i de områdene rovdyrene skal prioriteres. Linnell mener det hittil har vært liten vilje til å gjøre endringer.

Linnell mener at selv om rovviltforliket er et kompromiss for å unngå konflikt, så er det bare tapere, slik situasjonen er nå.

– Vi skyter rovvilt med kvotejakt og lisensjakt og skadefelling. Og vi har i prinsippet ikke lagt nok fokus på dette med endring i hvordan vi driver sauedrift eller tamreindrift. Vi må se til begge sider av konflikten samtidig.

For konflikten er betent mellom de som mener vi må ta bedre vare på rovdyra, og de som driver med beitenæring.

NRK har tidligere fortalt at staten i løpet av 20 år har erstatta over 834.665 sau og rein, som skal ha blitt drept av freda rovdyr.

Bare i fjor ble det betalt ut over 159 millioner kroner for rovdyrskader.

Mye av utbetalingene er basert på skjønnsvurderinger. Kun en liten del av tapene er dokumentert.

En av årsakene til dette, er trolig at det i Norge er svært vanlig å bruke utmarksbeite. Da går rein og sau fritt i skog og fjell, uten at de er gjerda inn. Terrenget er ofte bratt og ulendt, som gjør det vanskelig å finne døde dyr.

Bønder og reineeiere mener at de reelle tapene deres er langt høyere enn det de faktisk får erstatta.

Det er 20 år siden politikerne signerte «rovviltforliket». Avtalen ble fornyet i 2011, og målet er å sikre at både de freda rovdyrene og beitedyrene får plass i den norske naturen.

I denne perioden har bestanden av gaupe og jerv vært stabilt, mens bestanden av bjørn og ulv fortsatt ikke har kommet opp på det nivået som er ønska. I tillegg har bestandsmålene for både ulv og bjørn blitt kritisert for å være satt for lavt, fordi bestanden da vil være «kritisk truet» og dermed på rødlista.

Store tap i Norge

– Tapstallene i Norge er veldig høye, det er ingen tvil om det.

Han sammenligner tapene med andre nordiske land, blant annet Sverige og Finland, som har mindre tap.

Linnell peker på flere punkter som gjør at vi skiller oss fra andre land i Europa.

• Vi bruker utmark – der bønder slipper sauene ut på fjellet og i skogen
• Vi gjeter mindre
• Vanskelig topografi, mye ulendt terreng

– Vi plasserer sau i habitatet til rovvilt uten at de er beskytta av gjetere eller vokterhunder, som er veldig vanlig i Europa.

Han mener forskninga viser at det er mulig å få ned tapene. Men for mange vil det kreve store endringer av driften, særlig de som i dag bruker utmarksbeite. I tillegg trekker han fram følgende tiltak:

• Bruke strømgjerde
• De kan kombinere inngjerding med vokterhund
• Tidlig nedsanking av sau

Tapene av sau har gått ned de siste tjue årene. Samtidig er det blitt færre bønder, færre sau på utmarksbeite. Flere sauebønder har gått over til annet dyrehold, flere har blant annet slutta med sau i ulvesona på østlandet.

Gaupa og jerv lever av rein i nord

Men for tamrein mener Linnell det er vanskeligere å få ned tapstallene.

– Du kan ikke plassere tamrein i låven om kvelden, eller sette dem bak et gjerde. De er vanskeligere å gjete.

I nord er tamrein den viktigste næringskilden til både gaupe og jerv. Ellers lever de av skogsfugl, hare og småvilt.

– Kunne vi hatt de bestandene av gaupe og jerv vi har i dag, uten tamrein?

– Nei, nei, ikke snakk om. Og iallfall ikke i nord. Når vi kommer til Midt-Norge og Sør-Norge har de tilgang til hjort og rådyr og andre ting. Så det er helt greit. Men i nord? Nei. De er helt avhengig av tamrein, forklarer Linnell.

– Enkelte soner er ikke stor nok

Det er en av grunnene til at Miljødirektoratet har gitt NINA i oppdrag å utrede konsekvensen av færre jerv og gaupe i nord. Ifølge rovdyr.org ønsker de å finne ut hva som skal til for å få ned de store tapene for samisk reindrift.

Seksjonsleder Vebjørn Knarrum i Miljødirektoratet kan ikke si noe om hva som kommer i utredninga, men er enig i at store og gode soner, som skiller rovdyr fra beitedyrene, er en del av løsninga.

De mener at man må få på plass en bedre soneinndeling enn den vi har i dag.

– I enkelte regioner har vi påpekt at sonene som er avsatt ikke er funksjonelle eller store nok, og vil medføre problemer for en langsiktig og forsvarlig forvaltning av rovvilt og beitedyr, skriver Knarrum.

Dersom det ikke er mulig å få til, så mener han at politikerne må ta tak.

Linnell mener det er på tide å se på hva som har fungert med rovviltforliket, og det som ikke har fungert.

– Vi har kanskje behov for en storskala koordinering fra Stortinget og kanskje gjøre noen vanskelige valg. For det er ikke mulig å få det til som bare vinn-vinn. Noen må ta noen klare, langsiktige, vanskelige valg, sier Linnell.

Mener soneinndeling er vellykket

Statssekretær Kristoffer Hansen i Klima- og miljødirektoratet mener soneinndelinga for rovdyr og beitedyr stort sett har vært vellykka.

Han sier de jobber med tiltak for å få ned tap av beitedyr. Også er det opp til de som bestemmer i regionene å følge opp hvordan de løser det.

– Rovviltnemndene må vurdere mulige forbedringer i soneinndelinga, skriver Hansen.

Rovviltnemnda er uenig

Men leder Kim Haugen Schei i rovviltnemnda i Nordland er ikke enig i at de sitter med noen løsning.

– Vi har per definisjon ingen myndighet til å gjøre endringer og tilpasninger i det store og det hele, sier Kim Haugen Schei.

Han viser til at deres forslag til plan for hvordan de skulle ta vare på rovdyr og beitedyr ble avvist av klima- og miljødepartementet.

– Da må regjeringa inn og legge ned beitenæringa i enkelte områder, hvis vi skal få sonene større, sier Schei.