Forklarer helt spesielt folkefest-fenomen

3 weeks ago 14

Norges VM-deltakelse er et faktum, og kjenner du nå på en følelse av fellesskap, er det ikke tilfeldig.

– Fotball er en av de begivenhetene som samler flest folk, sier Arve Hjelseth, som er professor i idrettssosiologi ved NTNU.

Han forklarer at en hendelse som Norges kvalifisering til VM, har et så bredt nedslagsfelt at det påvirker oss på en spesiell måte.

– Man kan forutsette at alle man møter, enten det er på jobb eller den lokale kafeen dagen etter, er kjent med resultatet selv om de ikke har sett kampen, slik at man har et samtaleemne å samles om, sier han.

Hjelseth forklarer at det som kjennetegner idrett – og spesielt fotball – er at vi føler at utøverne representerer oss.

Derfor synes vi at vi har grunn til å være stolte når det går bra, og vi tar det personlig når det går dårlig.

Han forklarer at dette skaper en sterk fellesskapsdynamikk. Faktisk så sterk at vi kan ende med å oppføre oss på måter vi vanligvis ikke ville gjort.

– For de som så kampen på et utested, for eksempel, ble det plutselig lov å klemme fremmede og snakke med dem om kampen. Det skaper en særegen følelse av fellesskap, sier han.

Denne felles følelsen av en opphøyet stemning er viktig, forklarer Hjelseth.

– Det er viktig å ha noe som gir oss følelsen av at vi faktisk utgjør et sosialt, politisk og kulturelt fellesskap. Vi trenger markører for dette fellesskapet, sier han.

– Veldig viktig

Det er professor Aksel Tjora ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU enig i.

– Når vi som forsker på dette ser stort på det, er det en underliggende bekymring for at vi har færre slike hendelser som binder oss sammen som samfunn og nasjon, sier han.

Han forklarer dette blant annet med inntoget av alternativer til lineær-TV. Det er ikke lenger slik at man blir tvunget til å se kamp, selv om man ikke egentlig er så interessert.

Dermed blir det lengre mellom de store begivenhetene som samler hele nasjonen.

– Disse store sportsbegivenhetene er noe av det siste vi har igjen. Derfor er de viktige for oss. Dette er noe som gir oss et pluss i det nasjonale fellesskapet, sier han.

– Det har faktisk noe å si for oss som befolkning?

– Ja. Ikke bare at jeg gleder meg til å se VM, men de rundt meg gleder seg også. Jeg gjenkjenner stoltheten, sier Tjora.

Anledning til å feire

Mandag ettermiddag ble bragden feiret på Rådhusplassen i Oslo. Og er det én ting vi er glad i, ifølge Tjora, er det å feire.

– Når man har en fest dagen etter en seier, og folk sier «skulle vi ikke vært ferdige med å feire i går?», er svaret nei. Hvorfor la en anledning gå fra seg til å feste?

Han forklarer at dette gir oss muligheten til å legge hverdagsliv, jobb og familie fra oss, og gå inn i en tilstand der ingenting annet betyr noe.

Når dette skjer for alle – eller mange – samtidig, kalles det synkronisering. Et annet eksempel på dette, er nasjonaldagen vår.

– Hvis du velger å ikke feire 17. mai som nordmann, stiller folk spørsmål. Det er litt det samme med fotball. Er du ikke glad når Norge har kommet seg til VM? spør han retorisk.

HVOR VAR DU ... Da Norge vant over Italia på San Siro? Denne gjengen jublet på puben Proud Mary i Oslo. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

En som deltok på feiringen mandag kveld, var kulturminister Lubna Jaffery (Ap).

Før feiringen gjestet hun Nyhetskompaniet på TV 2.

– Ikke bare kvalifiserer de seg, men det er måten de kvalifiserer seg på. De scorer 37 mål på 8 kamper, sier hun.

Hun mener fotballen er viktig for oss i Norge.

– Fotballinteressen ligger latent i oss nordmenn. Vi er veldig glad i fotball, sier hun.

Kulturministeren mener det er vel fortjent at landslagsheltene fikk sin hyllest i hovedstaden.

– Det er jo hele Norges landslag, dette.

Religiøst

Mandag kveld kom landslaget ut på balkongen mot Rådhusplassen for å motta folkets hyllest.

Hjelseth forklarer at landslagets tilstedeværelse påvirker hyllesten.

– De som feires og de som feirer vil spille på hverandre og gire hverandre opp. Det skaper en særegen følelse av at vi går ut av oss selv og blir en del av en masse eller et fellesskap, sier han.

Man går dermed over til å bli det som kalles «det store vi».

– Man får en følelse av at samfunnet nærmest er én kropp, sier Hjelseth.

– Kan man sammenligne det med et religiøst rituale? At man får den samme virkningen?

– Religiøse ritualer er forankret i den samme logikken, at man hyller en guddom og bekrefter fellesskapet hos de som tilber, sier Hjelseth.

Andre eksempler er opptoget i Oslo da Norge slo Polen i 1993 og feiringen etter seieren over Brasil i 1998.

Men har vi det fortsatt i oss å feire slik vi gjorde på 90-tallet?

– Det er nok noe som har endret seg, mener Hjelseth.

I likhet med Tjora trekker han frem det faktum at lineær-TV sin dominans er forbi.

– Med eksplosjonen i medier og alternative måter å tilbringe fritiden på, var det færre av de virkelig uinteresserte som så kampen på søndag sammenlignet med i 1998.

Men at det blir feiring og fellesskapsfølelse, er han ikke i tvil om:

– Dette omfatter en så stor del av befolkningen at det blir et fellesskap som angår oss alle.