Forestillingen om to like ytterkanter holder dårlig mot virkeligheten

I norsk dekning fremstår Deranque først og fremst som en frivillig engasjert student, men det er utilstrekkelig, skriver Sofia Rana. Quentin Deranque ble drept 14. februar i Lyon. Foto: Nicolas Economou / Reuters / NTB

Drapet er tragisk og må fordømmes, men nettopp derfor trengs presisjon.

Frank Rossaviks kommentar om drapet på Quentin Deranque i Lyon illustrerer et tilbakevendende problem i ekstremismedebatten: tendensen til å fremstille politisk vold som et sammenstøt mellom to like ytterkanter. Drapet er tragisk og må fordømmes, men nettopp derfor trengs presisjon – særlig om politisk kontekst.

I norsk dekning fremstår Deranque først og fremst som en frivillig engasjert student. Det kan være riktig, men utilstrekkelig dersom det løsriver ham fra hans dokumenterte politiske miljø. Flere franske redaksjoner har beskrevet ham som del av ytre-høyre-miljøer med forbindelser til nynazistiske nettverk. Det er ikke irrelevant, men en del av hendelsens politiske ramme.

Franske medier som over tid har fulgt situasjonen i Lyon, beskriver en by der organiserte ytre-høyre-miljøer har stått bak vold mot minoriteter, fagbevegelse, journalister og politikere. Nettmediet Rue89 har registrert over hundre høyreekstreme angrep i Lyon mellom 2010 og 2025, mange uten rettslig oppfølging. Hendelsene spenner fra angrep på Pride-markeringer til vold mot personer med minoritetsbakgrunn. Det tegner et bilde av en vedvarende politisk voldshistorikk. Kildene som brukes her, er uavhengige franske redaksjoner og dokumentasjonsmiljøer med etablert journalistisk troverdighet.

Når saken fremstilles som et filmatisk møte mellom «ytre venstre» og «ytre høyre», kan det skape inntrykk av symmetri der empirien snarere peker mot asymmetri. Henvisninger til 1970- og 80-tallets «røde terror» speiler heller ikke nødvendigvis dagens situasjon. Forskningsmiljøer og sikkerhetstjenester over tid har pekt på høyreekstremisme som en sentral kilde til politisk motivert vold i Europa.

Hendelsesforløpet er fortsatt omstridt. En fersk publisering fra dokumentasjonsprosjektet Contre-Attaque viser til interne Telegram-samtaler mellom medlemmer av det identitære kollektivet Némésis og den voldelige gruppen Audace Lyon, der et angrep planlegges. Opplysningene må vurderes kritisk, men illustrerer at saken fortsatt er politisk og faktuelt uavklart.

Antifascistisk mobilisering skjer ikke i et vakuum. Den springer ut av opplevd trussel og gjentatte voldserfaringer. Det fritar ingen for ansvar for konkrete voldshandlinger, men viser at forklaringer som likestiller partene, ikke strekker til.

Forestillingen om to like ytterkanter holder dårlig mot virkeligheten. Det er ytre høyre som i dag nærmer seg eller sitter i maktposisjoner i USA og Europa, ikke «ytre venstre».