Foreslår felles norsk-svensk kriseplan for neste pandemi

To tvillingbrødre på 71 år sitter midt på Svinesundsbrua. Den ene bor i Strömstad, den andre i Halden. De får ikke lov til å røre hverandre eller krysse den hvite linja som markerer grensa mellom Sverige og Norge. Det er april 2020.

Under koronapandemien ble grensen mellom Sverige og Norge i lengre tid stengt, også fysisk.

Hensikten var å hindre spredning av covid-19 fra Sverige til Norge.

–Stengte grenser under pandemien fikk synliggjort hvor nære relasjoner det er mellom Norge og Sverige. Alt ble berørt, skriver Trond Erik Grundt, som leder Gränstjenesten i Eidskog kommune.

Han er en av 22 forfattere bak en fersk bok fra Svinesundskomiteen, om de drastiske tiltakene som ble satt inn på grensa mellom Sverige og Norge. Grensen til Sverige var i lange perioder stengt.

En annen forfatter er Preben Aavitsland, fagdirektør i Folkehelseinstituttet. Det var FHI som ga regjeringen helsefaglige råd under koronapandemien.

Han er ikke stolt av det som skjedde på grensa mot Sverige.

– Til tider var grenseovergangene fra Sverige voktet av soldater, og det er faktisk litt pinlig å se tilbake på, skriver Aavitsland.

Det var Strömstads Tidning som først omtalte saken.

Stengningen av grensen fikk store konsekvenser for de som bor i regionen, siden mange har familie på begge sider og arbeidsmarkedet er flytende mellom landene.

Trenger mer samarbeid

I boka lanseres tolv forslag til hvordan Norge og Sverige kan samarbeide for å løse en ny krise bedre.

Det går på å koordinere kriseplanene i de to landene, øke samarbeidet, legge planer og gjøre felles øvelser, og styrke det politiske samarbeidet.

Se alle forslagene her:

Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou er en av dem som har bidratt til rapporten.

– Blir det en neste gang? Absolutt! Grensesamarbeidet under en helsekrise må koordineres langt bedre, skriver Schou.

Den svenske pandemi-generalen Anders Tegnell skriver i boka at det bør lages planer som ikke innebærer å stenge grensen hermetisk, slik det skjedde under pandemien.

Han mener dette i liten grad forsinket spredningen av viruset.

– Det behøves en plan for mer effektivt å håndtere smittespredning i grenseregioner med stor pendling uten at det påvirker det daglige livet mer enn nødvendig, sier Tegnell.

Svært ulike tiltak

En av grunnene til at grensen mot Sverige ble stengt, var nettopp at svenskene praktiserte en mindre streng linje og beholdt samfunnet mer åpent enn her hjemme.

Tegnell får følge av det svenske riksdagsmedlemmet Ann-Sofie Alm fra Moderaterna, som nettopp peker på manglende koordinering mellom landene som kritisk under pandemien.

– Det ble tatt politiske beslutninger ut fra nasjonale perspektiv, som så ble meddelt til nabolandet. Det ga lite rom for å gå tilbake på beslutninger, gjøre kompromisser eller forhandle, skriver hun.

I den norske koronakommisjonens rapport fra april 2022, ble det blant annet pekt på at håndteringen av importsmitte, eller smitte som kommer inn fra andre land, var preget av hastverk.

– Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte, og satte inn inngripende tiltak for å avgrense smitten fra utlandet. Dette fikk store konsekvenser for enkeltpersoner, næringsliv og samfunnet, skrev kommisjonen i sin rapport.