Fører norgespris til sløsing? Tallene sier nei.

Hvor er sløsingen – og hvor er tallene, lurer innleggsforfatteren på. Foto: Stein J. Bjørge

Å hevde at husholdninger sløser med strøm er ikke en uskyldig formulering.

I Aftenposten 15. januar hevdes det av forsker Geir H. M. Bjertnæs at norgespris «fører til sløsing med strøm». Det er en kraftig anklage rettet mot norske husholdninger. Problemet er at den fremsettes uten dokumentasjon – til tross for at vi nå har flere måneder med faktiske data.

Hvor er sløsingen – og hvor er tallene?

Da norgespris ble foreslått, advarte mange økonomer mot økt forbruk. I oktober skrev jeg at denne frykten var overdrevet. Nå, tre og en halv måned etter at ordningen er innført, kan påstanden vurderes mot virkeligheten.

Tallene gir ingen støtte til sløsingspåstanden.

Ikke sløsing

Jeg har analysert strømforbruket i alle landets kommuner. Kommunene er gruppert etter sammenlignbare klimaforhold, og det finnes ingen klar sammenheng mellom endringer i forbruk og andelen husholdninger som har valgt norgespris. Kommuner med mange på ordningen har like gjerne hatt fall i forbruket som kommuner der få har valgt den.

Jeg har også analysert prisutviklingen. Frykten for at norgespris skulle gi høyere priser eller større prissvingninger har heller ikke slått til – snarere tvert imot.

Likevel omtales sløsing som et etablert faktum, basert på teoretiske resonnementer om incentiver. Slike modeller kan være nyttige før en ordning innføres. Når data faktisk foreligger, bør de også brukes. Å konkludere om folks adferd uten å vise til observasjoner er svakt – særlig når tallene peker i motsatt retning.

Å hevde at husholdninger sløser med strøm er ikke en uskyldig formulering. Det er en påstand om hvordan folk oppfører seg. I en tid der mange allerede har strammet inn, skrudd ned temperaturen og endret vaner, er det urimelig å stemple vanlige husholdninger som sløsere uten belegg.

Behov betyr noe

Husholdninger betaler fortsatt godt over én krone pr. kilowattime når nettleie og avgifter tas med. Strøm brukes i hovedsak til nødvendige formål som oppvarming og elektriske apparater. Forbruket styres i liten grad av kortsiktige prisendringer, og i langt større grad av temperatur og grunnleggende behov.

Dersom norgespris faktisk fører til sløsing, bør det kunne dokumenteres. Når påstanden fremsettes uten tall, samtidig som tilgjengelige data ignoreres, svekkes kritikken av ordningen betydelig.

Etter tre og en halv måned med norgespris er konklusjonen enkel: Ordningen har ikke skapt sløsing, ikke drevet forbruket opp og ikke svekket kraftsystemet – men kritikken har vist seg å være dårlig fundert.