Foreldreopprør mot smarttelefon: – Vi har hatt et ganske sykt eksperiment i Norge

– Vi har hatt et ganske sykt eksperiment i Norge, men nå vet vi konsekvensene av dette. Norge må endre kurs, sier Inge Wegge.

Han sikter til at mange barn får tilgang på egne smarttelefoner og sosiale medier.

Selv har han barn på Kabelvåg skole i Lofoten. Engasjementet hans har ført til at FAU i høst vedtok at foreldrene skal jobbe for at ingen elever har smarttelefon.

Foreldredrevet engasjement

På under ett år har foreldreinitiativet Smarttelefonfri barndom blitt stadig mer kjent.

Nettverket har som mål å gjøre det lettere for engasjerte foreldre å finne sammen og jobbe for at barn ikke får smarttelefon før ungdomsskolen.

– Responsen har vært helt fantastisk. Vi har gått fra å være et lokalt initiativ til å få solid nasjonal forankring, sier Joachim Eidtang, som er en av initiativtakerne.

På nettsiden registreres skoler der foreldre har fått vedtak i foreldreutvalget (FAU) og skoler der foreldre jobber aktivt for å få til slike vedtak.

Initiativet er foreldredrevet og altså noe annet enn mobilfrie skoler, som kommuner og skoler bestemmer.

NRK har fått de nyeste tallene over skoler der foreldre engasjerer seg for at barna skal vente med smarttelefon.

Og oversikten fra Smarttelefonfri barndom viser store forskjeller i landet (se oversikt lenger nede). For eksempel er det tendenser til større engasjement i byer og tettbygde strøk, og det er mindre engasjement i Nord-Norge enn resten av landet.

Les også: Ny trend: Foreldre dropper smarttelefon til barna

Forelder i Lofoten: – Ett steg for å løse problemet

Men et FAU-vedtak er altså avhengig av engasjerte enkeltpersoner.

Med utgangspunkt i FAU-vedtak tilgjengelig på nett, tok NRK kontakt med to foreldre som har tatt initiativ til endring i sitt nærmiljø.

– Jeg vet ikke hvorfor det er mindre engasjement på skoler i nord, men her i Lofoten er det i alle fall mange som liker å være ute og er opptatt av naturen. Det vil vi også lære barna, sier Inge Wegge.

Han forteller at Kabelvåg skole over mange år har sett at mange konflikter mellom barn starter med smarttelefonen. Initiativet fra Smarttelefonfri barndom gjorde det enklere å ta engasjementet ett steg lenger.

– Vi trenger ikke lenger å diskutere om det er bra eller dårlig med smarttelefoner for barn. Vi kan derimot snakke om hva vi kan gjøre med problemet, og FAU-vedtak er ett steg, sier han.

– Renner inn med nye vedtak

I Medietilsynets rapport om barns medievaner svarer 94 prosent i alderen 9–11 at de har egen mobil. 79 prosent av Snapchat-brukere og 74 prosent av TikTok-brukere fikk egen konto før de var 13, og regjeringen vil ha aldersgrense på 15 år.

I Elevundersøkelsen fra 2024 rapporteres det om mest digital mobbing i 5. klasse. Helsemyndighetene kommer med skjermråd som følge av økt stillesitting, psykiske plager, mobbing og mindre lek.

Per 6. desember hadde foreldre ved 588 av landet 2173 barneskoler engasjert seg for å utsette smarttelefoner til ungdomsskolen.

42 prosent av alle barneskolebarn i Norge går på disse skolene.

– Via mange tusen engasjerte foreldre har initiativet spredt seg fra skole til skole i alle fylkene, sier Eidtang.

Han er overrasket over resultatene.

– Vi trodde engasjementet kom til å roe seg, men det fortsetter bare å renne inn med nye FAU-vedtak. Bare en av de siste dagene registrerte vi 15 nye skoler med FAU-vedtak eller initiativ til å jobbe for en smarttelefonfri barndom, sier Eidtang.

I oversikten er det tendenser til at flere skoler i samme område har engasjement. Dette mener Eidtang er logisk gitt at foreldre og barn for eksempel har felles aktiviteter og sosial omgang på tvers av skolekretser.

I Bærum er det engasjement på alle barneskolene. Der det er langt mellom barneskolene, ser man imidlertid færre slike «smitteeffekter».

Eidtang mener hensynet til fellesskapet er viktig når foreldre vurderer smarttelefon til barna.

– Valget påvirker klassemiljøet, søskenflokken og vennegjengen. Når vi foreldre endrer kurs sammen, blir flere barn tilgjengelige for lek og sosialt samvær.

Kronikk: Mobilfrie skoler er ikke nok

Forelder i Stavanger: – Kan være ubehagelig å gå i bresjen

Hanne Markhus Pike er FAU-representant på Buøy skole i Stavanger og mor til tre barn på 4, 7 og 9 år.

– Det kan være ubehagelig å gå i bresjen for dette, spesielt uten å virke dømmende. Men foreldre skal ikke ha dårlig samvittighet, det er jo samfunnet som har eksperimentert med barna våre, sier hun.

Pike er barnelege og har over lengre tid lest seg opp på barn, smarttelefoner og sosiale medier.

– Jeg klarte ikke å sitte stille lenger, sier hun.

Hun tok utgangspunkt i en presentasjon fra Smarttelefonfri barndom og tilsvarende nettverk i England, og holdt deretter en presentasjon internt i FAU.

Tilbakemeldingen var tydelig: Hold denne for alle foreldre på skolen. Det endte med et vedtak.

Forventer mer av myndighetene

Både de engasjerte FAU-representantene og Eidtang i Smarttelefonfri barndom mener myndighetene må gjøre mye mer enn i dag for å hjelpe foreldrene i kampen mot tech-gigantene.

– Vi har fått støtte av både statsminister og statsråder, men vi trenger at det skjer mer, sier Eidtang.

Han viser til Australia, der alle under 16 år mister tilgangene til mange sosiale medier-kontoer. I november ble det kjent at EU går inn for aldersgrense på 16 år.

Les også: Slik kan en aldersgrense fungere

– I Norge må foreldre vise vei fordi vi ikke har tid til å vente på et nytt lovverk og aldersgrenser ingen klarer å tidfeste.

Både Eidtang og FAU-representant Pike i Stavanger håper Norge blir smarttelefonfri for barn innen 2030.

– Men vi må ha politikere på banen. Vi trenger hjelp, foreldre kan ikke lede alt dette alene, sier hun.