Foreldre bruker falske adresser for å lure barnevernet

Tidligere i år fikk barnevernetbarnevernetEn offentlig tjeneste som har ansvar for å beskytte barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. i Sandnes et varsel fra et annet sted i landet. Meldingen var så alvorlig at de måtte sjekke ut saken akutt.

Men på adressen barnevernet fant i folkeregisteretfolkeregisteretEt nasjonalt register i Norge som inneholder opplysninger om alle personer som bor i landet, som adresser og sivilstatus., var det ingen som kjente barnet eller moren.

– Det viste seg at adressen var fiktiv, sier barnevernsleder Arild Heskje til VG.

– Vi har ikke så mange verktøy når en familie forsvinner for oss. Hvis vi ikke vet hvor de har reist, er det litt som å lete etter nåla i høystakken.

VG har fortalt om Tina som flyttet 20 ganger fra hun var to til tolv år.

Farens mål var å riste av seg barnevernet: Når de kom til en ny kommune, startet de med blanke ark, opplevde faren.

Tina mener det var mulig fordi det ikke finnes et felles barnevernsregister barnevernsregisterEt system som ville samlet informasjon om barnevernssaker på nasjonalt nivå for å sikre at viktig informasjon følger barn som flytter. i Norge.

Meldte til politiet

Siden barnevernet ikke har et sentralt register over alvorlige bekymringsmeldinger, ble løsningen til barnevernet i Sandnes å varsle politiet om et savnet barn.

I meldingen som VG har fått delvis innsyn i, skriver barnevernet at de er bekymret for hvem som ivaretar barnet og om barnet får gå på skole:

«Barnevernstjenesten vil med dette melde XX savnet og ber politiet gjøre nødvendige grep slik at XX blir funnet og at XX omsorgssituasjon kan avklares».

Varsel om savnet person

Barnevernslederen i Sandnes sier han ikke forventer at politiet setter i gang en storstilt leteaksjon.

– Politiet har også begrensede ressurser til å lete etter barn for barnevernstjenestene.

Men politiet har noe barnevernstjenestene ikke har: Et register som samler informasjon om saker på tvers av landsdeler og politidistrikter.

– Det var viktig for oss at barnet ble registrert i politiets system dersom de dukker opp i politisaker andre steder i landet.

Flere barnevernsledere i hele Norge oppgir til VG at de har opplevd å få oppgitt falske adresser – eller at barnet ikke bor på adressen foreldrene har opplyst om.

Hvert år henlegger de 227 barnevernstjenestene i Norge rundt 1300 saker fordi familier flytter vekk fra kommunen.

VG har avslørt at rundt ett av tre barn forlater Norge mens barnets situasjon undersøkes av barnevernet.

På tre år har minst 137 barn flyttet til en ukjent adresse. Da er det ingen å varsle.

Etter VGs avsløringer blir dette en del av barnevernsregisteret fra nyttår.

Opplever at familier går i skjul

Nå krever flere erfarne barnevernsledere et nasjonalt register – som gjør det mulig å fange opp barn som flyttes mellom kommuner.

Også barnevernslederen i Sandnes sier han kunne ønske seg et nasjonalt datasystem der man kunne søke opp et barn og se om det finnes tidligere barnevernssaker.

– I de mest alvorlige sakene, der det er fattet tvangsvedtaktvangsvedtakSaker der det gjøres inngripende tiltak i familien mot foreldrenes ønske., skulle jeg ønske vi hadde bedre mulighet til å følge opp barna som bare forsvinner og går i skjul i Norge, sier Arild Heskje.

– Et slikt register ville ikke løst alt, men det kunne vært et nyttig verktøy for å hindre at barn faller mellom stoler.

Fra Tina var baby ble hun flyttet rundt på for å unngå barnevernet. Foto: Privat / Privat

Han opplever at det kan være vanskelig å få oversikt over saker med lang historikk. Kanskje kommer Sandnes inn som syvende eller åttende kommune.

– Kvaliteten og mengden informasjon vi får fra andre kommuner, varierer veldig. Noen gir oss gode oppsummeringer og kronologi, mens andre sender bare korte notater. Det er ikke sikkert vi får hele bildet.

I tillegg kan det skje menneskelige feil:

– For eksempel kan bekymringsmeldinger sendes til feil kommune – fordi en tjeneste for eksempel blander sammen Stavanger, Sola og Sandnes. Det er mange små måter det kan skje feil.

Han sier barnevernstjenesten burde ha mulighet til å overføre saker i et felles system eller følge en mal for hvordan man oversender bekymringer og historikk.

– Særlig i saker der familier flytter ofte, burde den nye kommunen få en tydelig oversikt. I dag starter man fort med blanke ark. Det er fint at man ønsker å gi familiene en ny sjanse og tenker på personvernet. Men da risikerer man å undervurdere alvoret for det enkelte barnet som må leve i vanskelige situasjoner lenger.

Sør-Vest politidistrikt sier de ikke har nok informasjon om saken til å gjenfinne den i sin logg. Men leder for operasjonsseksjonen opplyser at de opplever at barnevernet varsler politiet om barn som er savnet.

Alle meldinger om savnede personer legges inn i det nasjonale etterlysningsregisteret – som er tilgjengelig for politidistrikt i hele landet.

Kan ha plikt til å varsle politiet

Divisjonsdirektør Tove Bruusgaard i BufdirBufdirEn statlig etat som har fagansvar for å følge opp barnevern, familievern og likestilling i Norge. har svart på generelle spørsmål om problemstillingen med barn som flytter til et ukjent sted. Hun har forståelse for at det kan være krevende for barnevernstjenestene å stå i usikkerheten:

– Man har kanskje jobbet med en sak over lang tid, blitt kjent med familien og har en stor bekymring. Og så vet man ikke hva som skjer med barna.

Hun sier at denne bekymringen er noe man kan ha selv om man har overlatt saken til en ny tjeneste eller varslet barnevernet i et annet land.

– Men da er systemet slik at man faktisk må stole på at den nye tjenesten eller det andre landet følger opp saken på en tilfredsstillende måte.

– Hva med saker hvor man ikke vet hvor barnet er eller om noen følger opp?

– Hvis man er alvorlig bekymret for et barn, er det polititjenesten man skal melde til. Det er ikke barnevernstjenestens ansvar å følge opp sakene hvis familien forsvinner.

Tove Bruusgaard

Divisjonsdirektør i Bufdir

– Når blir det politiets ansvar?

– Barnevernstjenesten må vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig å kontakte politiet, men generelt så har barnevernstjenesten avvergingspliktavvergingspliktEn juridisk plikt til å varsle myndighetene, som politiet, for å forhindre alvorlige straffbare handlinger som vold eller overgrep..

Avvergingsplikt betyr at man har plikt til å varsle politiet for å stanse en alvorlig straffbar handling som vold, overgrep, mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. 

– Har Bufdir oversikt over hvilke saker som den enkelte tjeneste melder inn til politiet?

– Nei. Det er ikke statistikk som vi fører.