Forbudt kjærlighet

Noen ganger handler det om familier som har sterke forventninger. De mener at vi bør gifte oss med noen som har samme tro, samme språk og samme bakgrunn som oss. Det skal være «trygt». Man skal videreføre tradisjoner, religion og verdier. Men hva skjer når kjærligheten ikke passer inn i det systemet?

Vi kjenner folk som har vært sammen med kjæresten i mange år. Alt har vært bra – helt til det blir snakk om å gifte seg. Da kommer beskjeden: «Jeg kan ikke gifte meg med deg. Du er ikke muslim.» Eller: «Foreldrene mine kommer aldri til å godta deg.» Det er hardt å høre. Det setter dype spor. Det får oss til å spørre: Er ikke kjærlighet nok? Er ikke jeg nok?

Vi har også sett hvordan noen føler seg brukt. De får være en kjæreste i skjul, men aldri en livspartner. Noen får høre at de ikke er «gode nok» på grunn av religionen sin – eller fordi de ikke har noen religion i det hele tatt. Det gjør noe med selvfølelsen.

Mange står i en lojalitetskonflikt: Skal vi følge hjertet, eller skal vi gjøre som familien forventer? Det kan være en tung og vond kamp. Noen risikerer å bli utstøtt av sine egne hvis de velger kjærligheten. Og det må vi ha forståelse for. Dette er ikke lett.

Men samtidig ser vi en ny generasjon vokse opp. Unge mennesker som vil velge kjærlighet selv. Som ikke bryr seg om partnerens religion, etnisitet eller kultur, men om det finnes respekt, trygghet og kjærlighet i forholdet. Det er ekte mangfold. Og det er noe vi må heie på.

Det finnes mange par som har ulik tro og ulik bakgrunn, men som lever godt sammen. Det handler ikke om å gi opp troen sin – for tro er noe personlig. Det er mellom oss og Gud. Det skal ikke brukes som et mål på hvem som er verdt å elske. Vi må slutte å dømme kjærlighet fordi den skjer på tvers av gamle rammer.

Vi må lage et samfunn der det er lov å elske den man vil. Der kjærlighet på tvers ikke er noe farlig, men noe vakkert. Noe som bygger broer.

La oss støtte de som tør å gå sin egen vei. De som velger kjærligheten, selv om det koster. Vi trenger flere av dem. Og vi trenger et fellesskap som står bak dem.