– Vy burde behandle kunder med gyldig billett på en mer serviceinnstilt måte, sier Ola Fæhn.
Den erfarne forbrukeradvokaten mener at Vy burde endre sine rutiner – og gi Oskar medhold i at han slipper å betale boten.
Saken til Oskar Asdøl Aalde har fått stor oppmerksomhet.
Foto: Ingrid Renate Cogorno / NRKSaken om togpendler Oskar, som fikk bot fra Vy til tross for gyldig månedskort, har engasjert mange.
Politikere har også slengt seg på, som Kamzy Gunaratnam (AP), som ble provosert på Oskars vegne.
Etterlyser bedre informasjon
Oskar fikk bot under en billettkontroll på toget fra Asker til Oslo, fordi mobiltelefonen hans var tom for strøm.
Kort tid etter sendte han inn dokumentasjon for sitt gyldige månedskort.
Men Vy sto på sitt, og de 1470 kronene måtte betales.
– Jeg syns det er fullstendig urimelig at jeg fortsatt må betale etter å ha dokumentert gyldig billett, sa Oskar i desember.
Forbrukeradvokaten er enig:
– Etter min mening er Vy urimelige når de ikke frafaller kravet etter at lovlig billett er dokumentert.
Han mener også at informasjonen fra Vy til passasjerer burde vært bedre.
Kupeen Oskar satt i var merket med «kun gyldig billett», slik skiltene her viser:
Men Oskar hadde jo gyldig billett, argumenterer advokaten for.
Kravet om fremvisning burde også stå på tydelige oppslag på toget, og særlig i den vognen som gjelder for folk med gyldig billett.
– Det bør også komme tydelig frem på appen når man bruker denne.
Ola Fæhn
Advokat og partner i Forbrukeradvokaten AS. Har mange års erfaring fra blant annet Forbrukerrådet, Forbrukertvistutvalget, Bank- og Forsikringsskadenemnda og Leieboerforeningen.
– Løses ved at passasjeren gir seg
Oskar føler seg urettferdig behandlet, men forklarer at han ikke kan bruke forbrukermakten sin – han må fortsatt pendle til jobb hver dag.
– Hva kan man som forbruker egentlig gjøre?
– Slike saker løser seg i de fleste tilfeller med at kunden gir seg, sier Fæhn.
Advokaten forklarer at transportavtaler er et område som er begrenset lovregulert.
– Det betyr at transportselskapene i stor grad kan lage sine egne retningslinjer.
Tvister på så lave summer som det er snakk om i togpendlerens tilfelle, kommer så godt som aldri kommer til advokater eller domstoler, sier Fæhn.
– Hva tror du ville skjedd om en liknende sak ble tatt til retten?
– Jeg mener at en domstol burde konkludere med at praksisen er urimelig. I vurderingen vil det også få betydning hvor synlig praksisen er presentert for kundene.
– Streng praksis
Noen passasjerer velger å sende inn klagesaken sin til Transportklagenemnda.
Men det er få bøtelagte passasjerer som vinner fram her.
– De har lagt seg på en streng praksis i disfavør av kundene, sier Ola Fæhn.
Det viser også tallene:
I fjor ble 94 saker som gjaldt gebyr i billettkontroll behandlet i nemnda.
I fem av sakene ble det gitt medhold til klager.
To klagere fikk delvis medhold, mens 87 fikk ikke medhold.
Norsk ReiselivsForum er sekretariatet for Transportklagenemnda.
Daglig leder, Cecilie Asak Oftedahl, ønsker ikke å kommentere utspillet om at nemnda har en streng praksis.
Cecilie Asak Oftedahl er daglig leder i Norsk ReiselivsForum.
Foto: Norsk ReiselivsForumPå generelt grunnlag sier hun at «månedskort er upersonlig og kan brukes av hvem som helst som har telefonen».
– Dersom en telefon ikke har strøm under kontrollen, er det ikke mulig å vite om det er noen andre som bruker billetten på samme tidspunkt på en annen telefon, forklarer Oftedahl.
Side om side: Månedskortet til Oskar, og boten han fikk.
Foto: Ingrid Renate Cogorno / NRKViser til støtte
Kommunikasjonssjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, sier at de forstår «veldig godt at det er frustrerende og oppleves urettferdig å få bot når man har gyldig billett».
Han viser også til det faktum at Transportklagenemnda gir transportselskapene medhold i denne type saker.
– Forbrukerrådet er også representert i Transportklagenemnda, og gir kollektivselskapene støtte i slike saker.
Han peker også på Ruter, da Oskar har «reist innenfor Ruters område, han har kjøpt billett i Ruter-appen, og vi har fulgt Ruters regelverk».
Han påpeker også at «Ruter har vært tydelige på at hvis man går tom for strøm, så er ikke dette grunn til ettergivelse av gebyr».
– Denne saken viser hvor viktig det er å ha felles retningslinjer og praksis, og vi følger opp denne saken med Ruter for å sikre at regelverket praktiseres likt fremover.
Man får kjøpt billett til Vy og Ruter om hverandre.
Foto: Heiko Junge / NTBMen Ruter har tidligere uttalt at deres praksis i liknende saker er at gebyret frafalles, hvis man dokumenterer gyldig billett.
Nå understreker pressevakt Øystein Dahl Johansen at Ruters reisevilkår er tydelige:
– Passasjerer skal kunne fremvise gyldig billett på reisen, og det er passasjerens ansvar å sikre at man har denne muligheten. Uten gyldig billett skal det skrives ut bot.
– Samtidig vet vi at hverdag skjer, og vi prøver å utvise skjønn i de tilfellene man har hatt uflaks. Men den eneste måten man kan sikre seg mot bot er å fremvise gyldig billett.
Han sier at billetten er den sammen enten du kjøper den i Ruter-appen eller i Vy-appen.
– Disse sakene har vist at praksis oppleves som noe ulik mellom oss og Vy, og det skal vi nå sette oss ned og se på. Hvordan dette blir må vi komme tilbake til.
– Tilliten er brutt
Togpendler Oskar Asdøl Aalde forteller at han har fått masse tilbakemeldinger etter at den første saken kom på trykk.
– Jeg fikk ingen powerbank til jul, det var litt rart, sier han humoristisk.
Men det er ikke bare moro:
– Tilliten er brutt fra min side.
Oskar Asdøl Aalde er blitt mer påpasselig enn før, og sjekker alltid mobilen før påstigning.
Foto: Ingrid Renate Cogorno / NRKBoten er betalt, og han har ikke hørt noe mer fra Vy.
– Som pendler må man stå i de utfordringene Vy opplever. Da burde man kunne forvente en slags velvilje tilbake, mener han.
Hans opplevelse med konduktører og kontrollører er stort sett veldig god, understreker han.
– Det som er kritikkverdig er at det hadde vært så lett for dem å gjøre en bedre kundebehandling i ettertid.
Hva mener du: Er Vy urimelige?
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
Publisert 16.01.2026, kl. 05.09
















English (US)